Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Elise Waagen og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 23. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen avholdt skriftlig høring med frist 5. april. Det kom inn fire høringsinnspill til komiteen.

Komiteen understreker at det er bred enighet om betydningen av full barnehagedekning og viktigheten av at alle barn får tilbud om plass i barnehage også framover. Komiteen ser at det kan være utfordringer for familier som ikke får plass til sine barn.

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det, får hjelp tidlig.

Komiteen viser til at enkelte kommuner og barnehager har løpende barnehageopptak også i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at barnehagetilbudet har blitt gradvis og massivt bygget ut over hele landet siden barnehageforliket i 2003. Siden den gang har også retten til barnehageplass blitt utvidet. I 2021 hadde 93,4 pst. av alle barn mellom 1 og 5 år en barnehageplass.

Flertallet viser til at det er kommunene som har ansvaret for opptak til barnehagene. En del steder er det to inntak i året. Noen steder er det også i praksis løpende opptak, fordi man har et overskudd av barnehageplasser. Likevel er det ikke i dag slik at det er løpende opptak av barn til barnehage.

Flertallet mener at det å sikre nok barnehageplasser til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken og en viktig del av det å få kvinner og menn tilbake i jobb etter endt fødselspermisjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er samtidig av den oppfatning at det å innføre et nasjonalt pålagt løpende opptak til barnehage er et svært kostbart tiltak, som følgelig måtte blitt gjennomført på bekostning av andre viktige satsinger i barnehagesektoren. Disse medlemmer merker seg departementets beregninger, som viser at forslaget anslagsvis vil koste 6,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet, og satt i gang, flere grep for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for alle. Fra 1. august 2022 reduserer regjeringen maksprisen i barnehage tilbake til 2005-nivå. Lavere makspris vil bedre familieøkonomien til vanlige folk i hele landet. For en familie med to barn kan prisreduksjonen bety 4 956 kroner mer å rutte med i året. Disse medlemmer mener at lavere makspris også kan bidra til bedre integrering for innvandrerfamilier. Nesten ett av fem barn med innvandrerbakgrunn går ikke i barnehage i dag. Med rimeligere og lettere tilgang til barnehage blir det lettere for foreldre både å sende barna i barnehagen og å delta i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den vil forbedre de behovsprøvde ordningene for reduksjon i foreldrebetalingen og gjøre barnehagen gratis fra tredje barn i familier som har flere barn i barnehagen samtidig. Disse medlemmer viser til at regjeringen også skal erstatte kontantstøtten for barn over 18 måneder med en småbarnsstøtte for barn som venter på barnehageplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve barnehagen som en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Barn skal oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og de skal få utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag. Disse medlemmer ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at dette er et viktig tema med stor betydning for familier og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at det er ulike modeller i kommunene, der flere kommuner har løpende opptak eller flere opptak i løpet av året. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at flere kommuner har fleksible opptak til barnehage, og det bør vurderes hvordan kommunenes og barnehagenes fleksibilitet og selvstyre kan videreutvikles for å sikre dette.

Disse medlemmer peker på at innføring av plikt til løpende barnehageopptak i hele landet vil få store budsjettmessige konsekvenser, og at et forslag som dette må vurderes i tråd med ordinær budsjettprosess.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den nylige undersøkelsen fra Nav hvor det kommer frem at nesten halvparten av mødre, og over ti prosent av fedre, tok ut ulønnet permisjon i 2021. Dette medlem viser til at mangelen på tilgjengelig barnehageplass ved endt permisjon er en viktig årsak til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon. Dette medlem vil vise til frustrasjonen mange foreldre føler på dersom barnet deres blir født i «feil» måned, ettersom de da risikerer å måtte vente opptil et halvt år på barnehageplass, fordi de aller fleste kommuner har ett hovedopptak.

Dette medlem mener dagens barnehageopptak er en bremsekloss i likestillingen, ettersom det ofte er mor eller den med lavest inntekt som må ta ut ulønnet permisjon som følge av manglende barnehageplass, med de konsekvenser det får for manglende opptjening av sosiale rettigheter. Dette medlem mener derfor tiden er moden for å forbedre dagens barnehageopptak med en ordning som gir valgfrihet og forutsigbarhet for barnefamiliene. Med løpende opptak som skissert vil barnet ha rett til barnehageplass den dagen det fyller ett år. Dagens ordning, hvor man risikerer å gå flere måneder i ulønnet permisjon, er etter dette medlems syn med på å hindre at foreldre, og spesielt mor, kommer tilbake til arbeidslivet når de selv ønsker. Dette medlem vil også vise til de kommuner som har funnet mer fleksible ordninger med opptak til barnehage, deriblant Sola og Oslo. Dette medlem viser til representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om en mer fleksibel foreldrepermisjonsordning, som sammen med dette forslaget skal bidra til å gi mer makt og frihet der det hører hjemme, nemlig hos foreldrene.

Dette medlem mener forslaget vil gi positive samfunnsøkonomiske effekter ved at flere kommer ut i jobb, og dette bør være et tungtveiende argument for innføring av løpende opptak. Samtidig viser dette medlem til statsrådens uttalelse om at blant annet kontantstøtteutbetalinger vil reduseres dersom flere får barnehageplass når de trenger det.

Dette medlem mener det er nødvendig med gode finansieringsordninger som sørger for at barnehagene ikke lider økonomisk på grunn av innføring av løpende opptak. Det må gjøres endringer i finansiering slik at barnehagene, enten de er private eller kommunale, skal ha forutsigbare og trygge rammer. Dette medlem merker seg høringsinnspill fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) om mulige måte å gjøre dette på, hvor de blant annet peker på at det er nødvendig at staten bidrar med samtidig finansiering til både kommunale og private barnehager. Dette medlem støtter også PBLs uttalelse om behovet for ordninger som gir barnehagene insentiv til å ta inn barn utenom ordinære opptak. Dette kan for eksempel være flere telletidspunkter for alle barnehager eller fortløpende innrapportering av endringer i barnetall.

Dette medlem mener at det uavhengig av om det oppnås flertall for dette forslaget, bør sees på ordninger som gir barnehager med kapasitet insentiver til å ta inn barn utenom ordinære opptak.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om innføring av en lovbestemt ordning for kontinuerlig opptak ved barnehager i Norge. Rett til barnehageplass skal slå inn tidligst fra den tid barnet fyller ett år, eller fra foreldrepermisjonens slutt dersom denne tas ut i lengre tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å sikre full barnehagedekning.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til insentivordninger til barnehager som tar inn barn utenom ordinære opptak.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker på sikt å innføre løpende opptak til barnehageplasser, men disse medlemmer understreker at bemanningssituasjonen må utbedres før et eventuelt kontinuerlig opptak innføres. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Utdanningsforbundet, som understreker at Kunnskapsdepartementet har beregnet at en slik ordning vil koste 6,6 mrd. kroner, og at den vil kreve 25 000 nye barnehageplasser. I likhet med Utdanningsforbundet mener disse medlemmer det er feil bruk av ressurser å prioritere en kapasitetsøkning i sektoren før man får på plass grunnleggende strukturkvalitet. I dag er det mange steder utfordringer med nok bemanning, kompetanse og lederressurser, og disse medlemmer understreker at bemanningssituasjonen må løses først.

Disse medlemmer viser til at det ved skolestart frigjøres nærmere 60 000 barnehageplasser hvert år. Samtidig ligger antallet null- og ettåringer i barnehagen rett under 45 000. Et rullerende opptak vil bety at om lag 4 000 barn skal tilbys barnehagestart hver måned. Disse medlemmer vil understreke at forslaget vil innebære at barnehagene enten må oppbemannes og det må tilsettes flere barnehagelærere, eller at flere barnehageplasser vil stå tomme gjennom det meste av året. I en sektor som allerede oppleves å være alvorlig underbemannet, mener disse medlemmer derfor at bemanningssituasjonen må utbedres før et eventuelt kontinuerlig opptak innføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om tiltak for økt bemanning i skoler og barnehager, jf. Dokument 8:230 S (2021–2022), hvor det fremmes en rekke forslag for å styrke bemanningen i barnehagene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at forslag 1 i representantforslaget er formulert slik at retten til barnehageplass inntreffer når barnet er ett år, eller når foreldrepermisjonen utløper, «dersom denne tas ut i lengre tid». Dette medlem mener at retten til barnehageplass bør inntreffe fra det tidspunktet foreldrepermisjonen utløper, uavhengig av om dette er før barnet fyller ett år eller ikke.

Dette medlem mener at folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passer staten. Vanlige familier har ikke råd til å gå to tredeler av året uten inntekt. Garantert barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder, vil føre til at langt færre familier – og kvinner – tvinges ut i ulønnet permisjon. Dagens ordning er dårlig for barna, og den er dårlig for likestillingen. Forslaget om barnehageplassgaranti etter endt foreldrepermisjon innebærer at systemet tilpasses familiens behov og ikke motsatt. En slik garanti kan løse et hverdagsproblem for mange familier.

Dette medlem mener at innføring av barnehagegaranti fra foreldrepermisjonen er ferdig, fjerner et av de siste hindrene som gjør at noen barn holdes utenfor barnehage selv om foreldrene ønsker å benytte tilbudet. Dette vil også legge til rette for at alle familier kan ha begge foreldre i arbeid.