Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til forsknings-
og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes uttalelse om representantforslaget
i brev datert 18. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen besluttet å invitere
til skriftlige høringsinnspill til representantforslaget, og fem
instanser sendte inn skriftlige innspill til komiteen innen fristen 16. mars
2022.
Komiteen deler forslagsstillernes
problemforståelse og ser at pandemien har ført til utfordringer
for mange studenters mulighet til å gjennomføre studier. Komiteen viser
videre til at andelen bachelorstudenter som har fullført graden
på normert tid, har økt i både 2020 og 2021, til tross for de utfordringene
pandemien har skapt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at det er tett dialog mellom departement
og institusjonene. Det er klare forventninger om at en tilnærmet
normal studiehverdag kan gjennomføres nå når det ikke lenger er
restriksjoner. Flere av høringsinnspillene fra blant annet Econa
og Norsk studentorganisasjon peker på at det ikke vil være hensiktsmessig
å utvide studieåret. Det er derimot viktig at institusjonene kartlegger
og følger opp på de punkter der studenter har mistet noe av utdanningsløpet.
Tett faglig oppfølging av studenter er viktig i etterkant av pandemien,
men dette er viktig også utenfor ekstraordinære situasjoner.
Flertallet viser til høringsinnspill
som understreker viktigheten av fysisk undervisning. Det er nå en
normalsituasjon, der en ordinær undervisningssituasjon kan gjennomføres. Flertallet peker
likevel på at erfaringene pandemien har gitt oss med digital undervisning,
også kan benyttes der det er hensiktsmessig. Dette må gjøres på
en måte som ivaretar god faglighet og kvalitet.
Flertallet peker også på alvoret
rundt studenters psykososiale situasjon etter pandemien. Regjeringen
og Sosialistisk Venstrepartis ekstra bevilgning i januar 2022 på
170 mill. kroner er et viktig bidrag til å løfte disse utfordringene,
som også er med på å påvirke studentenes faglige utbytte av undervisningen.
Denne bevilgningen skal bistå studentsamskipnader, fagskoler og høyskoler
med å opprettholde studieprogresjon og lage flere sosiale lavterskeltilbud.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at pandemien har hatt stor
påvirkning på studenter over hele landet. Omfattende digital undervisning
og manglende sosialt fellesskap på studiestedet har gjort det vanskelig
for en del studenter å ha den faglige utviklingen de ønsket. Studiebarometeret 2021
understreker at studentene har opplevd kvaliteten på nettundervisningen
som dårligere enn på fysisk undervisning, og at de har opplevd denne
undervisningen som mindre motiverende.
Disse medlemmer vil understreke
at universitetene og høyskolene har hatt en krevende jobb med å tilpasse
undervisningen under pandemien, og at det er imponerende hva de
har fått til på kort tid og under en vanskelig periode. Likevel
er det alvorlig at så mange studenter har opplevd nettundervisningen
som krevende for sin studiehverdag.
Disse medlemmer er glad for
at andelen bachelorstudenter som gjennomfører på normert tid, har
økt i pandemiårene 2020 og 2021, og at andelen av mastergradsstudentene
som fullfører på normert tid, er høyere i 2021 enn den, har vært
på mange år. Dette betyr likevel ikke at studentene har opplevd
å få god faglig undervisning, men at mange har klart seg bra på
tross av vanskelighetene under pandemien.
Disse medlemmer viser til statsrådens
uttalelse om forslaget, der statsråden redegjør for mye av arbeidet
Kunnskapsdepartementet har gjort og gjør for å styrke undervisningen. Disse medlemmer er
enig i at det er utdanningsinstitusjonene som har ansvar og frihet
når det gjelder innhold og opplegg for undervisningen. Representantforslaget
er ikke formulert med henblikk på å overstyre virkemidlene hos utdanningsinstitusjonene,
men forslagene er ment som virkemidler som kan vurderes i dialog
med institusjonene.
Disse medlemmer viser videre
til høringsinnspillet fra Centre on Experiential Legal Learning
(CELL) ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, der de
i hovedsak støtter forslag 1. Disse medlemmer er enig med
CELL i at man i arbeidet med implementeringen av forslaget bør arbeide
for å unngå eventuelle negative bivirkninger.
Disse medlemmer er også enig
i at det viktigste er å velge de undervisnings- og vurderingsmetodene som
er best egnet for å oppnå læringsmålene og sikre læringsutbytte.
Pandemien har ført til en betydelig utvikling av digitale tilbud
ved lærestedene. Derfor er det viktig at forslag 2 gjennomføres
i dialog med institusjonene for høyere utdanning, slik forslaget
lyder. Samtidig mener disse
medlemmer at det fysiske tilbudet til studentene bør styrkes
etter pandemien på en måte som sikrer gode læringsmiljø. Hvor stor
del av et slikt fysisk tilbud som brukes til undervisning, må fortsatt
være opp til institusjonene selv å bestemme.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere tiltak for å gi mer undervisning med mer
kvalitet for å innhente tapt studieprogresjon i forbindelse med
pandemien. Dette må skje i dialog med institusjonene for høyere
utdanning. En kan i denne vurderingen og dialogen spesielt se på
å eventuelt øke antall undervisningstimer, utvide lengden på det
akademiske studieåret, legge til rette for en tettere faglig oppfølging
av studentene og mulig oppgaveløsning med støtte fra studentmentorer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i dialog med institusjonene for høyere utdanning
sikre at alle studenter får tilbud om deltakelse i fysiske læringsmiljø
i samme omfang som før pandemien, og samtidig vurdere ytterligere
tiltak som støtter mer kvalitet i deling av faglig innhold, nye
digitale læringsplattformer og digitalisering av undervisningen.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens uttalelse om
at selv om pandemien naturligvis har skapt problemer for mange,
har rekordmange fullført graden sin på normert tid. Dette medlem er
allikevel bekymret for spesielt nye studenter, som kanskje har fått
en treg start. Dette
medlem stiller seg positiv til forslag 1 i representantforslaget
om dialog med institusjonene om hvordan man skal følge opp enkeltstudenter,
og eventuelt faglig oppfølging med studentmentorer. Videre mener dette medlem at
man istedenfor å utvide studieåret og øke undervisningstimer heller
bør utvise fleksibilitet og tilrettelegge overfor de studenter som
opplever problemer underveis.
Pandemien har utvilsomt
skapt problemer for en del studenter, og dette medlem mener at det sosiale aspektet
og dynamikken med å møte og omgis av medstudenter er en viktig del
av studietiden. Til tross for dette viser dette medlem til at pandemien
har gjort det nødvendig for å oss å omstille oss hva gjelder bruk
av digitale verktøy. Dette
medlem mener utdanningsinstitusjonene i dialog med studentene
bør få handlingsrom til å legge opp til den undervisningsformen
som passer den enkelte. Dette
medlem stiller seg positivt til de institusjonene som i etterkant
av pandemien har lagt opp til fysiske og digitale forelesninger.
Institusjonene bør tenkte kreativt, for eksempel vurdere å tilgjengeliggjøre
videoopptak av forelesningene for å gjøre det mulig for studentene
å følge med på en god måte selv om sykdom og andre uforutsette omstendigheter
skaper fravær.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill
fra Norsk studentorganisasjon (NSO), som mener det er viktig at
utdanningsinstitusjonene tar lærdom av pandemien, at de utvikler
og viderefører de positive effektene og at de konstruktivt anvender
de negative effektene i videre arbeid med kvalitetssikring. Dette medlem understreker
at økt faglig oppfølging har vært et behov studentene har meldt
fra om i flere år. Dette
medlem understreker at studentene bør få tettere oppfølging
både faglig og sosialt, og at samskipnadene bør stilles permanent
bedre i stand til å bedre det psykososiale tilbudet til studentene.
Dette inkluderer å gi studentfrivilligheten gode rammer for studentenes
egen aktivitet.