Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Komiteen har avholdt skriftlig
høring i saken. Innen fristen 15. februar 2022 var det kommet inn
16 høringsinnspill til komiteen.
Forsknings- og høyere
utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg om forslaget i
brev av 18. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at transportbransjen
selv melder at det vil mangle flere tusen tungtransportsjåfører innen
ti år.
Komiteen viser til at det i
dag er elleve landslinjer ved videregående skoler i Norge som står
for opplæringen av tungbilsjåfører. Utdanning av trafikklærere for tungbil
tilbys i dag ved Nord universitet i Stjørdal som en spesialisering
på ett semester som bygger på en toårig grunnutdanning som trafikklærer
for personbil.
Til tross for god
tilsøkning av elever til utdanningene som yrkessjåfør er det stor
underdekning i antallet sjåfører som utdannes. Komiteen er kjent med at dette
blant annet skyldes mangel på trafikklærere for tunge kjøretøy,
og merker seg høringsinnspillene som beskriver de utfordringene
dette medfører. Komiteen er kjent
med at gjennomsnittsalderen for tungbillærere er høy, og at det
er forventet en stor avgang fra yrket de kommende årene.
For å få utdannet
nok sjåfører til tunge kjøretøy og langtransport er det derfor nødvendig
å utdanne flere trafikklærere som kan undervise i faget både i videregående
skole og i de private kjøreskolene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er kjent med at det er et stort udekket behov for tungtransportsjåfører,
og at svak rekruttering av trafikklærere med spesialisering innen tunge
kjøretøy er en vesentlig årsak til dette.
Flertallet er derfor glad for
at regjeringen allerede har tatt tak i dette og bevilget ekstra
midler for inneværende år for å utdanne flere trafikklærere for
lastebil og buss. Flertallet mener
at en slik økning på 25 ekstra studieplasser ved Nord universitet
til høsten vil bidra til å avhjelpe situasjonen og øke både rekrutteringen
av trafikklærere og kapasiteten i utdanningen av tungtransportsjåfører. Flertallet er
også fornøyde med at det blir lagt bedre til rette for at personer
med realkompetanse opparbeidet gjennom relevant erfaring fra yrket
kan kvalifisere for opptak til grunnutdanningen og deretter gå videre
til påbygningen for trafikklærerutdanningen for tungbil. Flertallet merker
seg at endringene vil gjelde for kullet som starter til høsten.
Flertallet viser til høringsinnspillene
om behovet for en omlegging av utdanningen og merker seg at flere
høringsinstanser særlig er opptatt av oppbygningen og lengden på
studiet, nivået på egenbetaling og kravet til studiekompetanse.
Flertallet viser i den forbindelse
til at regjeringen varsler at Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog
med de to institusjonene som utdanner trafikklærere, OsloMet og
Nord universitet, samt Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen,
for å legge om trafikklærerutdanningen for tungbil, slik at denne
blir en egen integrert toårig utdanning i stedet for en påbygning
på toppen av toårig trafikklærerutdanning for lett bil. Flertallet mener
rask fremdrift i arbeidet er nødvendig.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at læreplanene
for trafikklærerutdanningen for tungbil må kvalifisere lærerne til
å gi elevene både opplæring som gir førerrett i de aktuelle bilklassene,
og den praktiske, transportfaglige opplæringen som forbereder elevene
til yrket som tungbilsjåfør.
Dette flertallet mener en i
utredningen av en ny utdanningsmodell bør vurdere muligheten for
modulbaserte/samlingsbaserte tilbud som kan tilbys ved flere desentraliserte
studiesteder på samme måte som annen etter- og videreutdanning,
slik at utdanningen lettere kan kombineres med å være yrkesaktiv
og ivareta familieliv og omsorgsoppgaver på hjemstedet.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det også er viktig
med kortsiktige tiltak for å forhindre at det blir en sjåførkrise
som gjør det krevende for industri og næringsliv å få tilgang til
forutsigbar transport. I Europa antar bransjen at det kan mangle
så mange som 400 000 trailersjåfører.
Dette flertallet mener derfor
at det viktige arbeidet med å gi tungbilfaget de samme mulighetene som
andre yrkesfag må fortsettes. For yrkesfag generelt kan personer
med fagbrev få mulighet til å undervise på videregående i tråd med
opplæringsloven § 10-6a.
Dette flertallet ber regjeringen
fortsette samordningen av regelverk, slik at også trafikkopplæringsforskriften
gjør det mulig for erfarne sjåfører med fagbrev å undervise samtidig
som de tar nødvendig lærerutdanning. På denne måten blir tungbilfaget
likestilt med andre yrkesfag. Antallet dyktige og erfarne kandidater
med fagbrev som kan rekrutteres til undervisning, kan dermed øke
tidsnok til å forhindre en større sjåfør- og lærermangel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre vil vise til det
store kompetansebehovet innen transport og logistikk og det kommende
underskuddet på yrkessjåfører. NHOs nyeste versjon av Kompetansebarometeret,
lansert 28. februar, peker i tillegg til en antatt mangel i fremtiden
på en stor økning i udekt kompetansebehov det siste året.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og beskrivelsen av dagens barrierer, som er begrensende for dem
som vil utdanne seg til å bli trafikklærer. Disse medlemmer merker seg
videre de mange bekreftelsene på utfordringsbildet og den brede
støtten forslagene i saken har fått gjennom høringsrunden.
Disse medlemmer er glade for
at regjeringen nå følger opp og tar tak i arbeidet for å utdanne
flere trafikklærere. Disse
medlemmer forventer at regjeringen i dette arbeidet ikke bare
ser på antall studieplasser, men også gjør studiet mer fleksibelt,
samlingsbasert og bedre tilpasset studenter i alle aldre og livssituasjoner. Det
må videre ses på muligheten for mer modulbasert opplæring. Det bør
være mulig å ta denne utdanningen samtidig som man er yrkesaktiv
og kan bo sammen med familien og leve sitt vanlige liv.
Disse medlemmer merker seg
høringsinnspillet fra Forsvaret, hvor de peker på at en hybrid undervisning
der den ansatte kan kombinere skole og jobb, både er ønskelig og
ressurseffektivt. Dagens system gir en betydelig merkostnad da Forsvaret
kun rekrutterer personell som har gjennomført førstegangstjeneste,
og når en medarbeider får studieplass på trafikklærerutdanningen
for tunge kjøretøy, må vedkommende gå ut i permisjon i 2,5 år uten
at en får fylt stillingen av andre.
Disse medlemmer merker seg
at det er bred støtte til forslag nummer tre om å se på finansieringen av
disse utdanningene. Påbygningen på 30 studiepoeng for å bli trafikklærer
for tunge kjøretøy fordrer i dag en egenbetaling på 131 500 kroner. Disse medlemmer mener
regjeringen må vurdere hvordan denne barrieren kan senkes for søkere
som ønsker å bli tungbillærer. Disse medlemmer trekker videre
frem at reise- og oppholdskostnader er en substansiell utgift for
studentene hvis utdanningen krever et campusbasert utdanningsløp
på heltid, og disse
medlemmer mener det gir god grunn til både å legge til rette
for å ta utdanningen flere steder, gjøre den mer fleksibel og samlingsbasert
samt fortsette å forbedre Lånekassens ordninger for voksne.
Disse medlemmer merker seg
videre høringsinnspill om å sørge for at de nye åpningene regjeringen
har lagt frem for å søke og ta opp flere studenter på trafikklærerutdanningene,
synliggjøres, og at det legges til rette for en så fleksibel søknads-
og opptaksprosess som mulig.
Disse medlemmer merker seg
også innspillet fra Kristiansund VGS om å utvikle flere utdanningsløp enn
de skisserte i representantforslaget, med inspirasjon fra yrkesfaglærerutdanningene,
og som er en del av det ordinære utdanningsløpet for å bli yrkesfaglærer.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer,
utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen og særlig hvordan tilgang,
fleksibilitet og omfang av utdanningen av trafikklærere for tunge
kjøretøy i Norge vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på
en best mulig måte.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen
hvor tungtransport blir egen grunnutdanning parallelt med personbilutdanningen.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan trafikklærerutdanningenes studieavgiftsnivå
oppleves som et hinder for rekruttering, og ved behov vurdere hvordan
finansiering eller insentiver kan sikre at ikke egenkostnaden for
studentene blir for høy.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er positiv til forslagene som fremsettes
av forslagsstillerne. Dette
medlem deler videre bekymringen for om man klarer å rekruttere
nok til denne typen utdanning. Høringsinstansene har kommet med
mange gode innspill. Videre mener dette medlem at det er avgjørende
å sikre at man utdanner nok trafikklærere for tunge kjøretøy. Sjåfører
på tunge kjøretøy har en samfunnskritisk funksjon, og med topografien
til Norge mener dette
medlem at norske sjåfører har et særlig fortrinn ved at de
kjenner landet godt og kan håndtere ulike værsituasjoner. Derfor
er det helt avgjørende at man sørger for en plan som vil øke rekrutteringen
til trafikklærerutdanningen for tunge kjøretøy for å sikre god kompetanse
på feltet.
Dette medlem mener videre at
man må legge til rette for alternative utdanningsløp som gjør det
attraktivt og enklere å rekruttere trafikklærere for tunge kjøretøy.
På denne bakgrunn
støtter dette medlem forslagene
som fremmes.