Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Astrid
Aarhus Byrknes, viser til at representantforslaget omfatter
både et krav om at regjeringen sørger for at Norge ikke har noen
offentlig representasjon ved de kommende olympiske vinterlekene
i Beijing, og at regjeringen igangsetter utformingen av en ny strategi
for bruk av diplomatisk boikott av idrettsarrangementer organisert
av autoritære regimer.
Komiteen deler forslagsstillernes
synspunkt om at den stadig hyppigere tildelingen av internasjonale mesterskap
til land med kritikkverdige menneskerettighetssituasjoner er en
utfordring. Komiteen vil
like fullt understreke at det er idretten selv som foretar valg av
vertsland for slike arrangementer.
Komiteen oppfatter at diplomatisk
boikott som virkemiddel ikke er ment å ramme norske utøveres idrettsdeltagelse,
men handler om det offisielle Norges tilstedeværelse ved internasjonale
arrangementer. Diplomatisk boikott blir, på denne måten, et utenrikspolitisk
virkemiddel, som samtidig har symbolske konsekvenser også for idretten.
Komiteen viser videre til at
det følger av Grunnloven § 2 første ledd at utenrikspolitikken,
herunder Norges diplomatiske representasjon, faller under regjeringens
prerogativ. Det har derfor verken vært norsk sedvane å gjennomføre
diplomatisk boikott av idrettsarrangementer eller at Stortinget
instruerer regjeringen til å gjøre dette.
Komiteen peker på at regjeringen,
på Norges vegne, gjennom ordinært diplomati, formidler norske synspunkter
og verdier, også om menneskerettighetsspørsmål i andre land.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stater som utøver
forfølgelse og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd, i økende grad
bruker internasjonale sportsarrangement for å styrke sin egen posisjon
både i eget land og internasjonalt.
Dette medlem mener at diplomatisk
boikott av slike arrangement bør være et aktuelt virkemiddel for norske
myndigheter, for å ta tydelig avstand fra de alvorlige forholdene
og legge press på de respektive myndigheter. Idrettsutøvere og de
respektive idrettsforbundene har et selvstendig ansvar for å avgjøre
om de deltar på internasjonale arrangementer eller ikke. Men som
forslagsstillerne påpeker, bør også norske myndigheter vurdere om
deres besøk og tilstedeværelse ved slike arrangement bidrar til
å legitimere autoritære regimer. Dette medlem mener en slik
vurdering må ta opp i seg flere kompliserte etiske, politiske og
praktiske spørsmål, og bør bero på en helhetlig strategi. Eksempler
på slike spørsmål er hvilke forhold som er alvorlige nok til at
diplomatisk boikott skal være aktuelt, hvor effektiv signaleffekten
overfor de respektive stater vil være, om det finnes andre mer egnede
virkemidler og hvor store konsekvensene for Norges selvstendige
interesser er.
Komiteens medlem
fra Rødt understreker at Rødt støtter idretten som arena for
kontakt på tvers av landegrenser, kulturelle forskjeller og politiske
konfliktlinjer, til glede for publikum og utøvere fra hele verden,
men at pengebruk, åpenhet, miljøhensyn, menneskerettigheter og arbeidsvilkår
må ivaretas på en langt bedre måte enn i dag dersom store idrettsarrangementer
som OL og VM skal være forsvarlige og bærekraftige på lang sikt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om
at den norske regjeringen ikke reiser til vinterlekene i Beijing. Disse medlemmer vil
samtidig på det sterkeste advare mot doble standarder når det gjelder
menneskerettigheter, der man straffer stater som undertrykker egen
befolkning, men samtidig gir fripass til stater som står bak drap,
lemlesting og tortur av andre lands befolkning, bare fordi disse
statene behandler egen befolkning bedre.
Disse medlemmer understreker
videre at dersom et NATO-medlem som Norge går inn for en strategi for
diplomatisk boikott av internasjonale idrettsarrangementer som freder
NATO-land som beviselig er skyldige i alvorlige folkerettsbrudd,
drap på sivile og systematisk tortur mot til sammen millioner av
mennesker, og som kun rammer stater det er bekvemmelig for NATO
å ramme, så vil det være svært lett gjennomskuelig og lite formålstjenlig
dersom målet er å fremme menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter kritikk av brudd på menneskerettighetene
og folkeretten uavhengig av allianseforhold og uavhengig av om staten
det gjelder er NATO-alliert eller står på motsatt side av hovedskillet
som i dag preger internasjonal politikk. Samtidig viser disse medlemmer til
skiftende norske regjeringers konsekvente praksis med å aktivt eller
stilltiende akseptere selv de alvorligste forbrytelser og menneskerettighetsbrudd
når de begås av NATO-allierte. Det er derfor avgjørende at et eventuelt
forslag fra regjeringen til strategi for bruk av diplomatisk boikott
mot store internasjonale idrettsarrangementer blir fremmet som sak
for Stortinget slik at det legges til rette for en demokratisk og
opplyst debatt i offentligheten og på Stortinget.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og komme tilbake til Stortinget med en
strategi som gir føringer for norsk bruk av diplomatisk boikott
i forbindelse med store internasjonale sportsarrangementer organisert
av autoritære regimer og stater som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd
og folkerettsbrudd mot egen eller andre lands befolkning.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil understreke at både fotball-VM i Qatar og
OL i Beijing er eksempler på autoritære regimer som strategisk bruker internasjonale
sportsarrangementer for å legitimere sitt eget styresett. Dette
forsterker behovet for en helhetlig og langsiktig norsk strategi
for bruken av diplomatisk boikott i slike situasjoner. En strategi
vil både sikre forutsigbarhet under skiftende regjeringer og gi
Stortinget en anledning til å bidra til å utforme en slik strategi.
Dette medlem mener at diplomatisk
boikott bør brukes med omhu, og at terskelen bør være høy, og at
boikotten bør skje i samarbeid med andre nære allierte og partnere.
Dette
medlem vil videre understreke at Norge også tidligere har
brukt diplomatisk boikott som et politisk virkemiddel, blant annet
i forbindelse med OL i Moskva i 1980, gjennomført av Ap-regjeringen
til statsminister Odvar Nordli.
Dette medlem mener at den økte
bruken av internasjonale idrettsarrangementer av ulike autoritære regimer
for å fremme egne politiske agendaer, såkalt «sportsvasking», har
vokst som en internasjonal utfordring, og at dette gjør at Norge
må ta en ny vurdering av omstendigheter der bruken av diplomatisk
boikott er legitimt.
Dette medlem vil også framheve
at selv om regjeringen under § 26 i Grunnloven er sikret prerogativ
i utenrikspolitikken, så er ikke paragrafen absolutt på hvilke områder
og på hvilket nivå dette prerogativet utøves. Dette medlem viser til at Stortinget
jevnlig uttaler seg og fremmer forslag som påvirker regjeringens utenrikspolitiske
innretning. I denne sammenheng ønsker dette medlem å vise til Forslag
3 fremmet av daværende stortingsrepresentant og nåværende utenriksminister
Anniken Huitfeldt, på vegne av Arbeiderpartiet, i forbindelse med
behandlingen av Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken.
Forslagets ordlyd var «Stortinget ber regjeringen stille krav til alle
partnerland om framgang i arbeidet for åpenhet, presse-, ytrings-,
tros- og religionsfrihet». Forslaget ble vedtatt mot stemmene fra
de daværende regjeringspartiene. Dette medlem opplever ikke
at det ligger vesentlig tyngre føringer for norsk utenrikspolitikk
i forslagene til behandling i dette konkrete representantforslaget
enn i for eksempel det forslaget som ble fremmet av daværende stortingsrepresentant,
nåværende utenriksminister, Anniken Huitfeldt.
Dette medlem vil videre påpeke
at Folkerepublikken Kina allerede i 2008 var vertskap for OL, under forutsetningen
om at lekene skulle bidra til å bedre menneskerettighetssituasjonen
i Kina. I denne sammenheng viser dette medlem til rapporter
fra Amnesty International og Human Rights Watch som peker på at
situasjonen har forverret seg siden 2008, og at vilkårene for frihet
og menneskerettigheter har blitt betraktelig verre siden Xi Jinping
tok makten i 2013. Dette
medlem viser til at siden Kina ble tildelt vinter-OL i 2015,
har masseinterneringen av uigurer blitt mer utbredt, Hongkongs begrensede
demokrati blitt avskaffet, og forsøkene på å viske ut tibetansk
kulturarv og språk forsterket. Dette medlem vil også minne
om at Stortinget har opplevd to cyberangrep gjennomført av fremmede
makter siden lekene ble tildelt, hvorav ett ble attribuert Folkerepublikken
Kina fra offisielt norsk hold.
Dette medlem vil videre påpeke
at Norge ikke er alene om å debattere bruken av diplomatisk boikott,
og at Norges nære allierte og partnere i Danmark, USA, Storbritannia,
Canada, Australia og Litauen alle har besluttet å gjennomføre en
diplomatisk boikott av lekene. Dette medlem mener Norge bør
slutte seg til dette fellesskapet og gjennomføre en diplomatisk
boikott i denne situasjonen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at ingen representanter for det offentlige
Norge besøker vinter-OL eller de paralympiske lekene i Beijing i
2022.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en strategi som gir føringer for norsk
bruk av diplomatisk boikott i forbindelse med store internasjonale
sportsarrangementer.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til den negative utviklingen
i menneskerettighetssituasjonen i Kina. Interneringen og undertrykkingen
av muslimske uigurer, den systematiske indoktrineringen av barn
i Tibet og det stadig strammere grepet om befolkningen i Hongkong
er noen eksempler på menneskerettighetsbruddene i dagens Kina, som
blant annet Den norske Tibet-komité lenge har varslet om.
Dette medlem viser videre til
den såkalte World Watch List for 2022 som nylig ble publisert av
organisasjonen Open Doors, som også avdekker hvordan kinesiske myndigheter
strammer grepet om landets nærmere 100 millioner kristne. Blant
annet er 3 000 kirker stengt ned i forbindelse med pandemien, og
lite tyder på at de vil åpnes igjen i etterkant av krisen.
Dette medlem støtter at Norge
viderefører en aktiv dialog med kinesiske myndigheter, der man aldri unnlater
å ta opp Kinas brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette medlem vil
presisere at fortsatt kontakt og dialog ikke innebærer at man bør
stille opp innenfor de propagandarammene som vi vet kinesiske myndigheter
legger opp til rundt OL.
Dette medlem ser ingen grunn
til at den norske regjeringen skal kaste politisk glans over det
stadig mer totalitære kinesiske regimet, og vil oppfordre regjeringen
å droppe eventuelle planlagte Kina-reiser under OL.
Dette medlem vil ikke støtte
en instruksjon av regjeringen fra Stortingets side i dette spørsmålet,
da det særlige ansvaret for utenrikspolitikken som regjeringen er
gitt i Grunnloven, tilsier en varsomhet med å gjøre det. Samtidig
vil dette medlem understreke
oppfordringen om å lytte til de klare rådene om at representanter
for norske myndigheter ikke bør stille opp i Beijing under de nært
forestående olympiske lekene.