Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslagene i Dokument 8:17 S (2021–2022) om å sikre et
godt sykehustilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling. Statsråden har uttalt seg om forslagene
i brev til komiteen av 23. november 2021. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen. Komiteen har gjennomført skriftlig
høring i saken, og har mottatt flere innspill.
Komiteen merker seg at det
i saken vises til lokalisering av spesialsykehus for psykiatrisk
behandling og samlokalisering med somatiske sykehus. Komiteen mener
at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og at for mennesker
med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de
er.
Komiteen deler representantenes
engasjement for gode behandlingstilbud innen psykisk helsevern og at
oppdatert kunnskap og gode planer gir god kvalitet og en kapasitet
som samsvarer med behovene.
Komiteen viser til statsrådens
svar om at det gjennom flere tiår har vært en gradvis omstrukturering
av psykiske helsetjenester, hvor Opptrappingsplanen for psykisk
helse (1998–2008) ga en økt kraft til denne utviklingen. Komiteen viser
til at nedbygging av store døgninstitusjoner er en konsekvens av
denne omstruktureringen til et mer ambulant, desentralisert og lokalt/kommunalt
tjenestetilbud.
Komiteen viser til statsrådens
svar, som peker på at et endret samfunnssyn på hva psykiske lidelser
er, fører til endrede behandlingsmetoder.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at omleggingen fra store døgninstitusjoner
til mer utadrettede, ambulerende tilbud har vært en ønsket utvikling. Disse medlemmer viser
til at dette både er fordi vi har mer kunnskap om psykiske lidelser
og hvordan disse bør behandles, på bakgrunn av menneskerettigheter,
og fordi det er viktig med et godt samarbeid med flere sektorer
for at mennesker med psykiske lidelser skal kunne få et godt og
aktivt liv. Disse
medlemmer viser til at denne omleggingen også er anbefalt
av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Disse medlemmer viser til at
en samlokalisering av tilbud innenfor psykisk helsevern og somatiske tjenester
gjør det lettere å gi pasientene gode, helhetlige tjenester.
Komiteen viser
til at det er de regionale helseforetakene (RHF) som har det lovbestemte
ansvaret for å planlegge og yte spesialisthelsetjenester, samt sørge for
tilstrekkelig kapasitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det er de regionale helseforetakene
som skal forvalte sykehuseiendommer som ikke lenger vurderes som
aktuelle eller egnet for drift av sykehus. Salg av sykehuseiendommer
må også godkjennes i foretaksmøte. Disse medlemmer viser også
til helse- og omsorgsministerens vurdering av representantforslaget,
der dette belyses. Disse
medlemmer viser til at det i framskrivningsmodell for psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som Helse-
og omsorgsdepartementet mottok 1. juli 2021, rapporteres om tilstrekkelig
med døgnplasser i dag, men at det kan være noen kapasitetsforskjeller
mellom regioner og innenfor enkelte tilbud.
Komiteen viser
til statsrådens svar om at det vil stilles krav til utviklingen
innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisering i rusbehandlingen
(TSB) gjennom årlige oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene,
og at resultatene skal følges opp gjennom årlig melding.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
hvor det står at regjeringen skal lage en ny opptrappingsplan for
psykisk helse. Opptrappingen skal hindre nedbygging av sengeplasser,
sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og gi en særskilt
satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktpsykiatriske sentre. Disse medlemmer mener
døgnopphold er et viktig tilbud til dem som trenger det i perioder
av livet, eller når det er nødvendig for å ivareta samfunnssikkerheten,
og viser til Hurdalsplattformen, hvor det står at nedbygging av
sengeplasser må hindres. Disse medlemmer viser videre
til statsrådens uttalelse, som peker på at lange sykehusopphold
kan føre til pasifisering og redusert mestringsevne, og vurderes
ofte ikke lenger som hensiktsmessig rehabilitering dersom det finnes
andre løsninger. Verdens helseorganisasjon (WHO) har tydelige anbefalinger
om å prioritere desentraliserte tilbud og lokale tjenester.
Disse medlemmer vil trekke
frem at samlokalisering og integrering av somatiske tjenester og
psykisk helsevern vil legge til rette for å kunne gi pasientene
helhetlige tjenester og se sammenhengen mellom somatiske sykdommer
og psykiske lidelser og/eller ruslidelser.
Disse medlemmer mener utviklingen
i psykisk helse-tjenestene, med økt satsing på kommunale tiltak, utadrettede
spesialisthelsetjenester og tettere samarbeid med andre samfunnsområder,
er en viktig utvikling.
Disse medlemmer viser til statsrådens
uttalelse om helseforetakenes ønsker om nybygg og at det legger til
rette for fremtidsrettede behandlingstilbud, samt gir en enklere
arbeidshverdag for de ansatte.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring
for manglende utredning i prosessen rundt samlokaliseringen av psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med somatikken. Disse medlemmer mener
det kan være flere fordeler med samlokalisering, eksempelvis tyngre
faglige miljøer, men at dette må utredes tilstrekkelig før konkrete
beslutninger om samlokalisering tas.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til tall fra SSB som
viser at antallet døgnplasser for psykisk helsevern for voksne i 2020
var på 3 284, mens antallet døgnplasser var 7 745 i 1990. Disse medlemmer er
bekymret over nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien, da døgnplasser
er viktig for å kunne gi psykisk syke den behandlingen de har behov
for. Disse medlemmer viser
til Innst. 243 S (2020–2021), vedtak II, som fikk tilslutning fra
et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne:
«Stortinget ber regjeringen
umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»
Disse medlemmer mener det er
problematisk at man baserer utbyggingen av nye sykehusbygg på inntekter
fra salg av eksisterende sykehusbygg.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ser samtidig utfordringer med å innføre
en umiddelbar stans i alt salg av sykehuseiendommer som i dag benyttes
til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser
til at flere sykehuseiendommer allerede er solgt, og nye bygg avhenger
av inntekter fra salg av eksisterende bygg.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets representantforslag,
Dokument 8:19 S (2021–2022) om bedre ivaretagelse av samfunnets
behov for vern mot og behandling av alvorlig syke personer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til høringssvar fra Norsk Psykologforening:
«Antall døgnplasser
innen psykisk helsevern for voksene er kraftig redusert de siste
20 år. Vi har i samme periode ikke sett tilsvarende oppbygging av
nødvendig døgnkapasitet i kommunehelsetjenesten. Eller øvrig tilbud
som i tilstrekkelig grad kompenserer for en slik nedbygging».
Disse medlemmer viser videre
til at Psykologforeningen etterlyser en bredere faglig vurdering
i større omstillingsprosjekter, slik som denne. Ønsket om styrket
samhandling mellom fagområder må integreres i en helthetsvurdering
sammen med andre viktige betingelser for behandling, slik som tilstrekkelig
tilgang til gode rekreasjonsarealer og omgivelser.
Disse medlemmer viser videre
til at foretakstillitsvalgte og pårørende advarer mot de planene
som foreligger. Disse
medlemmer sier seg enige i at psykisk syke har behov for gode
uteområder med mulighet for skjerming.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av psykiske helsetjenester og mener det er viktig å
stoppe nedleggelsen og nedsalget av psykiatriske sykehus og sette
ned et offentlig utvalg.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg med bred faglig sammensetning
for å utrede fordeler og ulemper med en storstilt samlokalisering
av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med
somatikken i de store sykehusene.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede behovet for langtidsplasser innen psykisk
helsevern, med særlig oppmerksomhet på behovet for sykehusplasser
til pasienter som dømmes til tvungent psykisk helsevern.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus fremmer i
tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen umiddelbart sørge for midlertidig stans i alt salg
av sykehuseiendommer som i dag benyttes til psykisk helsevern og
tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i påvente av en offentlig
utredning knyttet til behovet for og fremtidig organisering av sykehusbehandling
for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
rusbehandling.»
Komiteens medlem
fra Pasientfokus kan ikke finne at det er gjort utredninger
av den store omstruktureringen av sykehustilbudet for pasienter
innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Helseforetakene har igangsatt nedlegging av psykiatriske sykehus
og salg av bygg og tomter. Dette medlem mener at dette
salget må stanses inntil utredninger er på plass.
Dette medlem er kjent med
at det innen fagmiljøet er forskjellige syn på samlokalisering av
psykisk helsevern og rusbehandling med somatikk. Dette foregår uten
særlig debatt, men er det til gavn for pasientene? Enkelte pasientgrupper
kan ha nytte av en slik samlokalisering, f.eks. pasienter med alvorlig
spiseforstyrrelse eller akutt geriatri, der somatiske utredninger
og behandlinger vil være nødvendig. Men en del fagfolk uttrykker
at samlokalisering med store akuttsykehus vil være overveiende negativt
for mange i disse pasientgruppene. Norsk Psykologforening sier bl.a.
i sitt innspill:
«Psykologforeningen
støtter intensjonen om en mer helhetlig helsetjeneste der psykisk
helsevern, rusbehandling og somatikk sees i sammenheng. Dette gjelder
ikke minst i akutte forløp og døgnbehandling. Men samlokalisering
behøver hverken være en nødvendig eller tilstrekkelig forutsetning
for å lykkes med dette.»
Dette medlem vil også påpeke
at det ikke har vært foretatt ROS-analyse eller konsekvensutredning.
Dette medlem støtter seg til
uttalelser fra foretakstillitsvalgte ved OUS, Legeforeningen, som
i sitt innspill bl.a. sier at:
«Kun deler av virksomheten
vil ha nytte av samlokalisering med somatikken på Aker, mens andre
deler av virksomheten vil ha behov for større og bedre skjermede
uteområder i roligere omgivelser enn det Aker tomten tilbyr.»
Dette medlem viser til at
Norsk Sykepleierforbund (NSF) i sitt innspill sier at de:
«støtter forslaget
om en offentlig utredning knyttet til behovet for og fremtidig organisering
av sykehusbehandlingen for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert behandling.»
NSF mener også at:
«nåværende bygg/døgnplasser
ikke må selges og legges ned før nye er på plass, og behovet vurdert
[…]»
Dette medlem mener at mennesker
er forskjellige, også de av oss som er psykisk syke eller har rusproblematikk.
For noen vil det være helt greit å være innlagt ved en stor sykehusavdeling,
mens det for andre vil være behov for mindre enheter og mer skjermede
områder både inne og ute.
Dette medlem mener at finansieringsmodellen for
sykehusbygg, slik den fungerer i dag, ikke nødvendigvis er forenlig
med god pasientbehandling. For å medfinansiere nye sykehusbygg,
f.eks. Sykehuset Østfold, selges bygningsmasse ved nedlagte psykiatriske
sykehus. På en konferanse om temaet under Arendalsuka i 2021 ble
det påstått at det ikke virker som om det finnes en overordnet plan
når det gjelder temaet organisering av psykisk helsevern for de
aller sykeste pasientene, men det ble spurt om at det kanskje finnes
en plan som handler om salg av eiendom for å finansiere nye somatiske
sykehus – ikke om pasientbehandling.
Dette medlem viser til at
helse- og omsorgsministeren skriver i sitt innspill at:
«Det anbefales ikke
å legge føringer om at de regionale helseforetakene skal forvalte
sykehuseiendommer som ikke lenger vurderes aktuelle eller egnet
for drift av sykehus.»
Det kan dette medlem være
enig i, men vurderingen av behovet må utredes av et offentlig utvalg,
slik at det sikres at det er pasientene som er i fokus, og ikke økonomien
i de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere finansieringsmodellen for psykisk helsevern
og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og finansieringsmodellen
for nye sykehusbygg, som gjør det attraktivt for helseforetakene
å selge tomtene som i dag benyttes til psykisk helsevern, for å
finansiere nye sykehusbygg.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til egen merknad om finansieringsmodellen
for sykehusbygg, der man påpeker utfordringene ved å basere utbygging
av nye sykehusbygg på inntekter ved salg av eksisterende bygg. Disse medlemmer ønsker
ikke å spekulere i intensjonene bak finansieringsmodellen, men påpeker
heller utfordringene den har for utbygging og finansiering av nye
sykehusbygg.