Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at proposisjonen omhandler et forslag til en forordning om opprettelse av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027). Programmet ble presentert av Europakommisjonen 6. juni 2018 ved dokument COM(2018) 434 final.

Komiteen viser til at Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) er et investerings- og samarbeidsprogram for perioden 2021–2027, som skal bidra til å sikre Europas konkurransefortrinn og strategiske autonomi innen behovsdrevet digital transformasjon. Komiteen viser til at programinnholdet knytter seg til utbygging og sikring av kapasitet innen fem satsingsområder (SO): Tungregning (superdatamaskiner), kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale ferdigheter samt utrulling og beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet.

Komiteen viser til at en sentral tanke i programmet er at i regi av Europakommisjonen vil statene i EU kunne gå sammen og kanalisere investeringer, kunnskap og innsats mot fellesløsninger som kan benyttes og videreutvikles av et mangfold av virksomheter og innbyggere på tvers av landegrenser

Komiteen viser til at det ved behandlingen av Programmet for et digitalt Europa i Europaparlamentet ble trukket frem at dette programmet blir ansett for å være det viktigste verktøyet for å hevde Europas digitale suverenitet og oppnå hovedprioriteringene med forsikringer om en ny generasjon digital teknologi.

Komiteen viser til at ikrafttredelse av beslutningen vil gjøre det mulig for Norge og EØS/EFTA-statene å delta i programmet fra første utlysning. Det blir i proposisjonen fremmet forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før forordningen er endelig vedtatt og før EØS-komiteen treffer sin beslutning. Siden fremleggelse av denne proposisjonen har Programmet for et digitalt Europa blitt behandlet og vedtatt i Europaparlamentet 29. april 2021. Forordningen ble med dette formelt vedtatt uten endringer i fremlagte utkast, publisert 11. mai 2021, og får anvendelse fra 1. januar 2021.

Komiteen viser til at den norske deltakelsen i programmet innebærer økonomiske forpliktelser av en viss størrelse som skal finansieres over flere år, og derfor må Stortinget gi sitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens kommende beslutning, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser videre til at EFTA har estimert det norske bidraget til DIGITAL til 180,1 mill. euro (i 2021-priser) tilsvarende ca. 1,886 mrd. kroner (med eurokurs 10,47). Komiteen viser videre til at det i statsbudsjettet 2021 ble bevilget 56,2 mill. kroner til DIGITAL over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 542 Internasjonalt arbeid, post 70 Internasjonale program. Utgiftene for resten av programperioden (2021–2027) med eventuelt etterslep vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

Komiteen viser til at det i proposisjonen ble uttrykt at det ikke var ventet endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen, og at behandlingen og vedtaket i Europaparlamentet 29. april 2021 understøtter dette. Komiteen har vært opptatt av, som også departementet viser til, at dersom den endelige forordningen eller beslutningen skulle avvike vesentlig fra de utkastene som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli framlagt for Stortinget på nytt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ny teknologi gir enorme muligheter til å skape et bedre samfunn, med bedre velferd til folk og nye næringer. Men det er også viktig å være klar over at data og digital infrastruktur er en stadig viktigere kilde til makt. Denne makta må ikke overlates til noen få privateide selskaper, men styres av folkevalgte som også må sikre at hver og en av oss ivaretas og kan få del i makta. Moderne teknologi kan også skade mennesker og samfunn om den ikke reguleres klokt. Flertallet mener Norge må utvikle en egen statlig skyløsning for lagring av offentlige data, og at utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal være underlagt demokratisk styring. Kritisk viktige IKT-tjenester og IKT-infrastruktur skal være plassert i Norge.

Videre er det viktig at utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester skal være underlagt demokratisk styring og kontroll, og at staten skal ha oversikt over og eierskap til sin egen digitale struktur. Flertallet understreker at det offentlige må investere i utvikling av kunstig intelligens og digital infrastruktur, og bygge opp egne fagmiljøer som forvalter og videreutvikler løsningene. En slik satsing må også komme norske IKT-bedrifter til gode.

Komiteen vil understreke at i alle program Norge deltar i, må det være en forutsetning at personvern ivaretas og at enkeltmennesket har en rett til å kontrollere sine personopplysninger og beskyttes mot urettmessig innhenting av informasjon. Det skal være sterke begrensninger på hvor lenge innsamlet informasjon kan lagres og hva innsamlet informasjon kan brukes til. Staten må i alt slikt arbeid sikre retten til privatliv og den frie tanken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at EU-parlamentet ikke hadde gitt sin formelle støtte til programmet på tidspunktet da denne proposisjonen ble framlagt for Stortinget. Denne støtten kom i starten av mai 2021. Disse medlemmer mener at praksisen med å framlegge proposisjoner uten at innholdet Stortinget skal tilslutte seg, er endelig behandlet i EU, er svært uheldig. Dette vil kunne føre til dobbeltbehandling av saker, samt at det sprer usikkerhet rundt innholdet Norge skal tilslutte seg. Det er ønskelig at lignende proposisjoner i tiden framover kun fremmes for Stortinget når disse er endelig avgjort i EU. Disse medlemmer mener også at det er uheldig at det kun foreligger en uoffisiell norsk oversettelse av programmet, og anmoder om at det framover foreligger offisielle norske oversettelser. Disse medlemmer slutter seg likevel til innholdet i programmet, og støtter dermed proposisjonen, da det vil kunne gi positive effekter for Norge i digitale omstillingsprosesser og innovative prosjekter.

Komiteen viser til sine merknader og forslag i Innst. 191 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Norge deltar i internasjonalt samarbeid på området, men at det må skje på måter som ikke binder Norge til løsninger vi som nasjon ikke ser oss tjent med. Videre er det viktig at forskningssatsingen på disse programmene ikke sluker alle forskningsressurser på området.