Departementet foreslår i proposisjonen et nytt kapittel 4A i smittevernloven med regler om koronasertifikat til bruk under covid-19-pandemien og i tillegg endringer § 2 i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. I smittevernloven foreslås også en hjemmel for gjennomføring av EU-forordning om koronasertifikat og av kommende EU-rettsakter som skal gi et felles juridisk og teknisk rammeverk for «digitale grønne sertifikater». Reglene skal etablere et system for sikker og verifisert dokumentasjon av vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og testresultater, og regulere bruken av koronasertifikatet.

Fra departementets side tas det sikte på å sette loven i kraft samtidig som eller så snart som mulig etter at forordningen får anvendelse i EU-landene.

Det bes videre om Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) om koronasertifikat. Denne forordningen vil sammen med en Schengen-forordning utgjøre EUs felles rammeverk for koronasertifikater (digitale grønne sertifikater).

I tråd med regjeringens langsiktige strategi for håndteringen av covid-19-pandemien skal smitteverntiltak og lettelser i disse, skje i henhold til plan for gjenåpning av samfunnet. Planen legger opp til en trinnvis nedtrapping av de nasjonale tiltakene. Regjeringen må imidlertid ta høyde for en utvikling fremover hvor gjenåpningsplanen blir forsinket og ikke kan følges. Koronasertifikatet vil kunne legge til rette for en gradvis og kontrollert gjenåpning av samfunnet. Bruk av koronasertifikat kan bidra til en raskere gjenåpning nasjonalt, og til at kommuner kan slå ned utbrudd med lokale tiltak. Befolkningen har en berettiget forventning om lettelser i karanteneplikter og andre tyngende smitteverntiltak i takt med antall vaksinerte. Tilsvarende gjelder for næringslivets behov for å få «hjulene i gang» så raskt som mulig. Dette er ønskelig både for samfunnet og den enkelte, fordi det reduserer de personlige og økonomiske skadevirkningene av pandemien.

Differensierte smitteverntiltak som forutsetter bruk av koronasertifikat, kan innebære forskjellsbehandling mellom personer som på en sikker og verifiserbar måte kan dokumentere vaksinasjonsstatus, gjennomgått koronasykdom og negativt testresultat, og andre personer. Et slikt skille kan gripe inn i menneskerettigheter som retten til et privatliv, bevegelsesfriheten og diskrimineringsvernet. I proposisjonen vurderes menneskerettslige spørsmål som kan oppstå ved bruk av koronasertifikatet, og lovforslaget er utformet i lys av menneskerettighetene. Forholdet til menneskerettighetene må i tillegg vurderes konkret ved vedtagelse og endring av reglene om smitteverntiltak.

Koronasertifikatet skal benyttes for å kunne gi fordeler, ikke for å sette begrensninger. Departementet vurderer det som rimelig, og ikke urettferdig, at vaksinerte og personer som har gjennomgått koronasykdom får visse lettelser. Vaksine er gitt til dem med størst risiko for alvorlig sykdom og død, og ulikhetene i vaksinasjonsgrad er således gjort med det formål å gjøre denne risikoen lavest mulig. En vurdering av lettelser for vaksinerte må uansett ta utgangspunkt i det rent smittevernfaglige og forholdsmessigheten ved tiltakene. På sikt vil også den økte vaksinasjonsdekningen gi økte lettelser også for uvaksinerte, da smittetrykket vil reduseres.

Forslaget til EU-regelverk stiller ikke krav om hva sertifikatet skal brukes til. Dette skal fastsettes nasjonalt. Norsk regelverk vil ikke gjelde for bruk av sertifikatet utenfor Norge. Lovreglene som foreslås skal sette noen overordnede rammer for bruken av koronasertifikatet i Norge og ved innreise til Norge. Departementet foreslår å lovfeste at ingen skal kunne forskjellsbehandles på grunnlag av at de ikke kan fremvise koronasertifikat, med mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette.

Departementet fremmer ikke forslag i proposisjonen om hva koronasertifikatet konkret skal brukes til og når det skal gjøres lettelser i smitteverntiltak overfor personer som innehar slik dokumentasjon.

Det foreslås i stedet at departementet får fullmakt til å gi forskrifter om bruk av koronasertifikatet når det er behov for dette. Aktuell bruk kan være krav om at vaksinasjonsstatus, gjennomgått covid-19-sykdom eller negativ test må dokumenteres, for å oppnå lettelser fra smitteverntiltakene som følger av covid-19-forskriften. Vurderingen av om det er adgang til å differensiere smitteverntiltak på denne måten, må foretas med utgangspunkt i eksisterende hjemler i smittevernloven og midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. Det vil også være et selvstendig spørsmål om det er forholdsmessig å opprettholde smitteverntiltak overfor en gruppe som utgjør lav risiko for smittespredning, og som på en sikker og verifiserbar måte kan dokumentere dette.

Bruken av koronasertifikatet skal opphøre når smittenivå, vaksinering, gjennomgått covid-19-sykdom og test, tilsier at det ikke lenger er behov for å ha restriksjoner for denne gruppen. Det vil ikke være tale om en permanent eller langvarig bruk av koronasertifikat i Norge. EU-regelverket skal etter forslaget være tidsmessig avgrenset. Departementet legger til grunn at også behovet for de foreslåtte norske bestemmelsene er av midlertidig karakter, og foreslår at det norske regelverket skal gjelde i 6 måneder. I Norge har vi allerede et vaksinasjonskort som er digitalt tilgjengelig på helsenorge.no, og det arbeides med å videreutvikle dette til et koronasertifikat i tråd med det felleseuropeiske rammeverket.