1.2 Bakgrunnen for lovforslaget
Havrettskonvensjonen
er av 10. desember 1982. Norge ratifiserte konvensjonen 24. juni
1996, se St.prp. nr. 37 (1995–96) og Innst. S. nr. 227 (1995–96).
Havrettskonvensjonen
del VI fastslår at enhver kyststat har rett til en kontinentalsokkel
hvor den utøver suverene rettigheter for det formål å undersøke
den og utnytte dens naturforekomster. Kyststatens rett til kontinentalsokkelen
utenfor sine kyster er ikke betinget av en effektiv eller nominell
okkupasjon, eller av noen uttrykkelig proklamasjon, jf. artikkel
77 nr. 3.
Kyststatenes rett
til å utforske og utnytte ressursene på sin kontinentalsokkel vokste
fram i folkerettslig sedvane i årene etter den andre verdenskrig
og ble kodifisert i Genevèkonvensjonen om kontinentalsokkelen av 29. april
1958. Norge ratifiserte denne konvensjonen 9. september 1971, se
St.prp. nr. 112 (1970–71) og Innst. S. nr. 219 (1970–71).
Norge proklamerte
overhøyhet over kontinentalsokkelen utenfor Kongeriket Norge ved
kgl.res. 31. mai 1963, som lyder:
«Havbunnen og undergrunnen
i de undersjøiske områder utenfor kysten av Kongeriket Norge er
undergitt norsk statshøyhet for så vidt angår utnyttelse og utforskning
av naturforekomster, så langt havets dybde tillater utnyttelse av
naturforekomstene, uten hensyn til de ellers gjeldende sjøgrenser,
likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater.»
Proklamasjonen ble
etterfulgt av en «Midlertidig lov om utnyttelse og utforskning av
undersjøiske naturforekomster» av 21. juni 1963 nr. 2. Denne loven
fastsatte i § 1 kontinentalsokkelens utstrekning på samme måte som
i proklamasjonen. For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for
proklamasjonen og loven, se Ot.prp. nr. 75 (1962–63).
Det var imidlertid
først ved vedtakelsen av havrettskonvensjonen i 1982 at det ble
oppnådd generell enighet om reglene for å fastsette utstrekningen
av kontinentalsokkelen mot de store havdyp. Definisjonen av kontinentalsokkelen
ble senere oppdatert i lys av havrettskonvensjonen, jf. nåværende
«Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster
og mineralforekomster» av 21. juni 1963 nr. 12 § 1.
Etter havrettskonvensjonen
artikkel 76 nr. 1 omfatter en kyststats kontinentalsokkel havbunnen
og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over
sjøterritoriet gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet
til ytterkanten av kontinentalmarginen. Som et minimum strekker
sokkelen seg imidlertid alltid ut til 200 nautiske mil fra grunnlinjene, selv
i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke ligger
så langt ut. Beregningen av yttergrensen følger de etterfølgende
reglene i artikkel 76 og anbefalinger fra Kontinentalsokkelkommisjonen.
Det redegjøres nærmere for Kontinentalsokkelen og dens yttergrenser
i pkt. 3.1 i proposisjonen
I november 2006 leverte
Norge dokumentasjonen for utstrekningen av norsk kontinentalsokkel
utenfor 200 nautiske mil i Smutthullet nord-øst i Barentshavet, Smutthavet
i Norskehavet, samt i Nansenbassenget i Polhavet til Kontinentalsokkelkommisjonen.
I mai 2009 ble dokumentasjonen
for yttergrensen for norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske
mil ved Bouvetøya og Dronning Maud Land innlevert til Kontinentalsokkelkommisjonen.
Peter I Øy har ikke kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil,
og det ble derfor ikke innlevert noen dokumentasjon for dette territoriet.
Av hensyn til antarktissamarbeidet ba Norge kommisjonen om foreløpig
ikke å realitetsbehandle dokumentasjonen for Dronning Maud Land.
Dokumentasjonen for
de norske sokkelområdene utenfor 200 nautiske mil er nærmere omtalt
i proposisjonens pkt. 3.2, mens kontinentalsokkelens yttergrense
og bilaterale avgrensingsavtaler framgår av punkt 3.3.
Kommisjonen vedtok
sin endelige anbefaling for norsk kontinentalsokkel i nordområdene
den 27. mars 2009. Den vedtok den endelige anbefalingen for norsk kontinentalsokkel
ved Bouvetøya den 8. februar 2019.
Etter havrettskonvensjonen
artikkel 76 nr. 8 fastsetter kyststaten selv yttergrensen for sin
sokkel endelig og bindende på grunnlag av anbefaling fra Kontinentalsokkelkommisjonen.
Deretter skal kyststaten, i medhold av artikkel 76 nr. 9, hos FNs
generalsekretær deponere sjøkart og relevante opplysninger, herunder
geodetiske data, som gir en varig beskrivelse av yttergrensen for
dens kontinentalsokkel mot det internasjonale havbunnsområdet utenfor.
Generalsekretæren skal sørge for at de offentliggjøres på behørig
måte.
Kommisjonen befatter
seg kun med yttergrensene for nasjonale kontinentalsokler mot det
internasjonale havbunnsområdet utenfor. Den skal ikke ta stilling
til avgrensningslinjer mellom to staters kontinentalsokler. Slik
avgrensning må avgjøres i forhandlinger mellom relevante stater
i tråd med prinsippene i havrettskonvensjonen artikkel 83. De geografiske
koordinatene for slike avgrensningslinjer skal bekjentgjøres, og
en kopi skal sendes FNs generalsekretær, jf. artikkel 84 nr. 2.
Proposisjonen anfører
at en lov om Norges kontinentalsokkel vil legge til rette for fastsettelse
av yttergrensene for Norges kontinentalsokkel i tråd med Kontinentalsokkelkommisjonens
anbefalinger og avgrensningsavtaler med naboland. En slik lov vil
klart definere hva som er norsk kontinentalsokkel og følgelig skape klare
ansvarsforhold og forutsigbare rammevilkår for aktivitet på sokkelen.