Landbruks- og matdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (heretter kalt dyrevelferdsloven). Lovforslaget omfatter endringer i tre bestemmelser som gjelder avl, dekning av kostnader og behandling av personopplysninger.

Det følger av dyrevelferdsloven § 25 at avl av dyr skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Bestemmelsen slår videre fast at det ikke skal drives avl som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig adferd, eller vekker allmenne etiske reaksjoner. Det foreslås i proposisjonen en presisering av ordlyden i § 25 slik at det tydelig fremgår at avlsorganisasjoner og raseklubber er omfattet av bestemmelsen, og at disse kan pålegges plikter for å ivareta formålet med bestemmelsen. Etter forslaget kan det stilles krav om hva avlsplaner for storfe, småfe og hest skal inneholde om arvelige lidelser. Det kan videre etter forslaget stilles tilsvarende krav til dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber for øvrige dyrearter. Hensikten med den foreslåtte presiseringen er å tydeliggjøre rettstilstanden og gjøre den mer forutsigbar.

Videre er det i proposisjonen foreslått en endring av § 32 fjerde ledd slik at bestemmelsen om refusjon for gjennomføring av unnlatt pålegg omfatter alle personer som kan få et tiltak eller vedtak rettet mot seg etter dyrevelferdsloven, ikke bare dyreholdere. I dag kan Mattilsynet fatte vedtak om å selv gjennomføre tiltak på «dyreholders regning» i de tilfeller hvor gjennomføring er unnlatt fra dyreholder. Det er etter dagens regelverk bare «dyreholdere» som kan holdes økonomisk ansvarlig i de tilfeller Mattilsynet gjennomfører tiltak. Det er ikke alltid en dyreholder som eier for eksempel uønsket piggtråd. Endringsforslaget vil innebære at Mattilsynet kan få dekket sine utgifter i forbindelse med utføring av unnlatte tiltak fra alle som kan få et pålegge eller vedtak rettet mot seg etter dyrevelferdsloven, f.eks. grunneieren.

Departementet har i proposisjonen også foreslått å oppheve § 36 første ledd andre setning. Departementet mener det er mer hensiktsmessig å regulere behandling av personopplysninger i en ny § 36 a. Endringsforslaget har sin bakgrunn i personopplysningsloven fra 2018, som gjennomfører personvernforordningen. Dette endringsforslaget vil harmonisere dyrevelferdsloven med systematikken og begrepsbruken som benyttes i personvernforordningen, og gi et klart rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger. Departementet foreslår også å legge til en forskriftshjemmel om at Kongen skal kunne gi nærmere regler i forskrift om behandlingen av personopplysninger, blant annet formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke opplysninger som kan behandles, hvem som kan behandle opplysningene, og bruk av automatiserte avgjørelser.

Bakgrunnen for de ulike lovforslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i proposisjonen.

Landbruks- og matdepartementet sendte lovforslagene på høring den 23. desember 2020 med frist 15. februar 2021. Høringsinstansenes uttalelser fremgår under de enkelte forslagene i kapittel 3 i proposisjonen.

Departementet har opplyst at lovforslaget ikke vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, jf. kapittel 4 i proposisjonen.