Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til representantforslaget og svarbrev fra departementet.

Komiteen viser til at forslaget berører flere departementer, da ansvaret for de ulike vernebestemmelsene som trekkes frem i representantforslaget, som naturmangfoldloven og vern etter kulturminneloven ligger til Klima- og miljødepartementet, mens jordloven ligger til Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å jobbe for å stanse tap av arter og naturtyper og å ta vare på det biologiske mangfoldet og urørt natur. Flertallet mener derfor at blant annet de ulike vernebestemmelsene er viktige for en bærekraftig forvaltning av norsk natur.

Flertallet viser til Stortingets behandling av oppgavefordelingen mellom kommunene, fylkeskommunene og statlige myndigheter i forbindelse med både kommunereformen og regionreformen. Det vises til behandlingen av bl.a. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, samt Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Flertallet viser videre til statsrådens svar, i samme brev, om at:

«Privat eiendomsrett er vernet gjennom Grunnloven § 105. Bestemmelsen, som har vært gjeldende så å si uendret siden 1814, slår fast at den som blir fratatt sin eiendom, skal ha full erstatning. Eiers rådighet over sin eiendom går ikke lenger enn lovgivningen og rettsordenen til enhver tid tillater. Av hensyn til andre tungtveiende samfunnsinteresser, foreligger det derfor flere rådighetsinnskrenkninger i den private eiendomsretten. Videre må norsk lovgivning tolkes i lys av folkerettslige prinsipper, som for eksempel konvensjonen om biologisk mangfold og Bernkonvensjonen.»

Flertallet viser til at Stortinget har sluttet seg til dagens vernepolitikk i blant annet behandlingen av naturmangfoldmeldingen (Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold). I Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken er det gitt nasjonale mål om at det i planleggingen skal sørges for at kulturmiljø bidrar til bærekraftig utvikling og at kulturmiljø blir tatt vare på som vårt grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Flertallet viser videre til at det er utredet og lagt fram en rekke analyser fra ulike fagmiljø, herunder blant annet NOU 2018:11 Ny fjellov og evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN). I mandatet til utvalget var forenkling av blant annet lovverk framhevet. Flertallet viser videre til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i gang med oppfølging av EVAPLAN. Vedtak av planer etter plan- og bygningsloven skal sikre samordning mellom flere ulike lover, der det tidligere var nødvendig med vedtak etter hver enkelt lov. EVAPLAN konkluderer med at denne samordningen kan bli bedre. Flertallet viser til at regjeringen nå vurderer om det kan gjøres lovmessige endringer og andre endringer som fører til bedre samordning og samarbeid mellom statlig, regionalt og kommunalt forvaltningsnivå. Flertallet imøteser slike forslag til endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en samlet kartlegging av vernebestemmelsene i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en kartlegging av Norges mange vernebestemmelser og med forslag til en kritisk gjennomgang av hvilke vernebestemmelser som skal kunne hindre bygging, og hvilken instans som skal kunne råde over hvilke bestemmelser.»

Komiteen viser også til at Klima- og miljødepartementet er i gang med et arbeid om en ny kulturmiljølov, som skal erstatte kulturminneloven fra 1978. Kommunal- og moderniseringsministeren framhever i sitt svarbrev til komiteen at bedre samordning med plan- og bygningsloven vil være blant temaene som skal utredes i arbeidet med loven. Det samme gjelder temaet kostnadsdekning ved arkeologiske arbeider.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kostnaden ved påkrevde arkeologiske utgravninger på privat eiendom dekkes av staten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til hvilken offentlig instans som skal betale for påkrevde arkeologiske utgravninger på privat eiendom, hvor det også utredes hvilke private eiendommer som berøres av slike kulturminner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere gebyrregulativet knyttet til arkeologiske undersøkelser utløst av private planinitiativ. Flertallet imøteser en vurdering av dette.

Flertallet viser til at det pågår et omfattende arbeid med å kartlegge og følge opp regelverk og praktiseringen av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at regjeringen siden 2013 har vist seg opptatt av forenkling og modernisering av offentlig sektor. Regjeringen har satt i gang et bredt og målrettet arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, som vist til gjennom flere ulike meldinger for sektorene og også gjennom sektorovergripende meldinger som omhandler innovasjon og digital utvikling. Disse medlemmer er opptatt av at verdiskaping og samfunnsutvikling ikke hemmes av unødig tungt byråkrati. Innbyggerne skal møte en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning som er opptatt av resultater og gjennomføring. Modernisering innebærer også forbedring av arbeidsformer og oppgaver. Regjeringen har vist til at de jobber med mål om å skape en kultur for kontinuerlig fornyelse.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at det pågår et omfattende arbeid med å kartlegge regelverk og praktiseringen av dette. Disse medlemmer ser det derfor naturlig å avvente resultatene av dette arbeidet før nye utredninger iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader og forslag under behandlingen av Prop. 169 L (2020–2021) og behandlingen av Representantforslag 22 S (2020–2021), jf. Innst. 239 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det lenge har vært bred konsensus i fagmiljøer om at det må bygges mer i pressområdene, for å kunne oppnå en mer kontrollert utvikling i boligpriser. Det går likevel for sakte, og Oslo-regionen er særlig utsatt. En begrensende faktor er de omfattende og komplekse restriksjonene som gjelder ved boligbygging. Skal byggetakten økes, må både sentrale og lokale myndigheter lette på unødige restriksjoner. Over tid er det utviklet et konglomerat av vernebestemmelser på alle forvaltningsnivåer, uten at noen har fullstendig oversikt over hva som gjelder. Disse medlemmer vil understreke at dette er svært uheldig. Disse medlemmer viser til at nye tall fra SSBs kommune-stat-rapportering (KOSTRA) viser at saksbehandlingstiden ved regulering av nye boliger har gått kraftig opp i mange kommuner det siste året, og Oslo er blant kommunene som topper listen. Årsaksbildet er sammensatt, men Oslos byplanmyndigheter peker selv på mange og kompliserte vernebestemmelser som en viktig forklaring på uforutsigbare og svært langsomme reguleringsprosesser.