Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til at forslagsstillerne mener behovet for nye tomtefesteavtaler
er borte, og at ordningen i hovedsak fører med seg usikkerhet og
konflikt. Forslagsstillerne mener at det må finnes bedre og mer
rettferdige måter å løse dette på, både for dagens festeforhold
og for fremtidige generasjoner.
Komiteen registrerer videre
at forslagsstillerne mener trygghet for hus og hjem er et politisk
ansvar. Forslagsstillerne viser til at mange konflikter oppstår
og ender opp i retten. Forslagsstillerne viser også til at endringer
som tidligere er gjort i tomtefesteloven, ikke har fungert eller
vært konfliktdempende. Forslagsstillerne viser til at det er få
andre land som har tomtefeste av et slikt omfang som Norge, da dette
gjennomgående oppleves som mer usikkert enn å eie, samt er vanskelig å
bruke som sikkerhet ved finansiering.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener tomtefesteloven er utfordrende og krevende for både grunneiere
og festere. Den grunnleggende forutsetningen for tomtefeste, altså
det å skille eierskapet til tomten og bygget, vil alltid gi større
grunnlag for fremtidige konflikter enn det å samle tomt og bygg
på samme eier. For forslagsstillerne er det særlig et politisk mål
at folk skal ha trygghet for den tomten de har bygget sitt hus eller sin
hytte på.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener det må igangsettes et arbeid for å avvikle tomtefesteloven. På
veien mot en avvikling må nye festeavtaler for bolig og fritidseiendommer
forbys, og vilkårene for innløsning må forenkles slik at fester
kan innløse tomtene på rettferdige og rimelige betingelser. Det
bør også utredes hvordan verdsettelser av festetomtene kan gjøres
sikrere og mer forutsigbare, da uenighet om tomteverdi er én av
de vanligste konfliktene innenfor tomtefeste per i dag. Et vesentlig
problem mener forslagsstillerne er verdsettelse av store tomter
med liten bebyggelse, normalt tomter over ett dekar med frittstående
hytte eller bolig. Tilleggsareal ut over det første dekaret (byggegrunn
og alminnelig hage) har liten verdi for fester, men verdsettes ofte
like høyt som den nødvendige delen av tomten, da mange grunneiere
og takstmenn bruker samme kvadratmeterpris på hele arealet. Forslagsstillerne
mener slike verdsettelser er både urimelige og uriktige, men dette
oversees ofte av partene, og resultatet blir at fester må betale
overpris.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er viktig at det blir igangsatt et grundig lovarbeid som tar sikte
på å avvikle tomtefesteloven. Disse medlemmer mener det er
viktig at det gjennomføres et helhetlig arbeid i samarbeid med alle
relevante aktører.
Disse medlemmer vil vise til
at tomtefesteloven er endret en rekke ganger siden 70-tallet, at
loven er konfliktfylt og komplisert å forstå. Disse medlemmer mener vi som
lovgiver må ta et ansvar for å rydde opp i dette. Disse medlemmer mener vi ikke
bare kan sitte å se på at en lov fører til så mange rettssaker og tvister
mellom folk. Det er ofte festeren som står som den svakeste part.
Disse medlemmer vil vise til
at det i mange år har vært stor uenighet om tomtefesteloven, og
som represesentanter fra Arbeiderpartiet viser til i representantforslaget,
har loven vært gjenstand for en rekke tvister i rettsapparatet i
Norge og i EMD. Disse
medlemmer har tidligere forsøkt – senest i forbindelse med endringer
i tomtefesteloven Prop. 73 L (2014–2015), i Innst. 349 L (2014–2015)
– å foreslå en festeavgift og endringer i tomtefesteloven som skulle
sørge for en mer rettferdig balanse mellom bortfester og fester.
Under behandlingen av Prop. 73 L (2014–2015) endret regjeringen
sitt forslag til festeavgift fra 2,5 pst. til 2 pst. Senterpartiet
foreslo 2,5 pst., mens Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
tok til orde for en festeavgift på 1,5 pst.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil vise til merknader i Innst. 349 L
(2014–2015):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at en festeavgift på 2,5 pst. av råtomteverdien
er en god og trygg avkastning for grunneierne, men at det ikke er ´god
og trygg avkastning´ EMD ba Norge om å finne.
Disse medlemmer merker
seg at NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og
en rekke av organisasjonene som har deltatt i høringen til forslaget om
ny tomtefestelov, har påpekt at forslaget fra regjeringen går så
langt i hus- og hytteeieres disfavør at det i mange tilfeller kan
krenke deres eiendomsvern etter EMK P1-1 og (for boligeiere) vernet
av deres hjem etter artikkel 8.
Disse medlemmer mener
proposisjonen mangler grundige økonomiske vurderinger av forslaget
og forholdet til EMD-dommen. Disse medlemmer vil vise til en økonomisk
analyse og rapport utført av Deloitte på oppdrag fra Tomtefestealliansen
´Forslag til ny tomtefestelov – økonomiske betraktninger´, (15.5.2015).
Disse medlemmer merker
seg at Deloitte-rapporten viser at standard finansteori tilsier
at en rasjonell aktør vil kreve kompensasjon for risiko. Tilsvarende
vil en risikofri investering ikke kunne forventes å gi avkastning utover
en risikofri rente. Festeavgift er en kontantstrøm til bortfesteren
hvor vanlig eiendomsrisiko er fjernet. Kommersiell risiko og motpartsrisiko
er eliminert ved at bortfesteren har legalpant i bygninger mv. på
eiendommen. Disse medlemmer vil videre vise til at tomtefeste er
følgelig tilnærmet risikofritt.
Disse medlemmer vil
vise til at sammenliknbare langsiktige investeringer med lav risiko
gir avkastning på omkring 2 pst. Oljefondets investeringer med høyere risiko
har et mål om 4 pst. avkastning. Disse medlemmer registrerer da
at med 2,5 pst. festerente slik proposisjonen foreslår, får grunneier
en høyere avkastning enn investeringer med betydelig høyere risiko.
Disse medlemmer vil vise til at en festerente på 2,5 pst. gir en nominell
avkastning på mellom ca. 4,1 pst. og 6,3 pst., mens en festerente
på 1,2 pst. gir en nominell avkastning på mellom ca. 2,7 pst. og
5,3 pst.»
Disse medlemmer mener regjeringen
Solberg og stortingsflertallet gikk for langt i favør bortfester
ved forrige endring av tomtefesteloven. Disse medlemmer undret seg
den gangen – og gjør det fremdeles – over at regjeringen mente grunneiere
skulle ha beregnet en avkasting av et høyere beløp enn den grunneier
faktisk har krav på ved innløsning. Disse medlemmer viser til merknader
fra behandlingen i 2015:
«Disse medlemmer
undrer seg over hvorfor regjeringen mener at grunneier skal ha beregnet
en avkastning av et høyere beløp enn den han faktisk har krav på ved
innløsning. Disse medlemmer merker seg at dette ikke er vurdert
av lovutvalget eller Justis- og beredskapsdepartementet.
Disse medlemmer mener
det er en utstrakt misforståelse at et tomtefesteforhold kan sammenlignes
med et leieforhold. Disse medlemmer mener at tomtefeste langt mer
ligner på fullt eierskap. Disse medlemmer vil vise til at en leietaker
ikke har investeringsansvar, vedlikeholdsansvar, eiendomsskatt,
forsikringsansvar og rettslig rådighet, noe en fester og eier har.
En fester har rett til forlengelse (unntatt på landbrukstomt som
nyttes til primærnæring), det har ikke en leietaker. Disse medlemmer
vil vise til at Justis- og beredskapsdepartementet selv understreker
denne forskjellen i proposisjonens side 27:
´Uttalelser i saker
fra EMD som gjelder husleieregulering (se foran), har etter departementets
syn ikke direkte overføringsverdi til tomtefesteavtaler. I motsetning
til ved tomtefeste har utleieren av en bolig av kommersielle grunner
investert i både tomt og bygningsmasse med sikte på å oppnå en fortjeneste.
En bortfester har ikke de samme utgiftene knyttet til utleievirksomheten
som en boligutleier, og han har normalt heller ikke investert like
store verdier i utleieobjektet. Risikoen for å tape penger er heller
ikke den samme for en bortfester som for en boligutleier. Departementet
kan derfor ikke se at kravet til en viss profitt skal være det samme
for en bortfester som for en boligutleier.´»
Disse medlemmer erkjenner at
selv om disse medlemmers forslag
til en lavere festeavgift hadde blitt vedtatt i 2015, betyr ikke
det at loven hadde vært god eller fri for konflikter. Disse medlemmer mener
derfor at tiden er moden for å be regjeringen avvikle loven, med
den klare forutsetningen som ligger i utredningsinstruksen om at
man gjør et grundig lovarbeid i forkant. Tiden er over for å flikke
på en lov som hører fortiden til, som i dag fremstår som en anakronisme,
og er gamle rester fra husmannsvesenet.
Disse medlemmer har merket
seg innspillene som har kommet under komiteens skriftlige høring
om representantforslaget. Noen av innspillene kommer fra aktører
som er direkte uenig med Arbeiderpartiet i sak, mens andre har innvendinger
til deler av forslaget.
Disse medlemmer vil ta til
etterretning at det er mest hensiktsmessig at forholdene som adresseres
i forslagets punkt 3, også blir gjenstand for et helhetlig og grundig
arbeid. Disse medlemmer vil
derfor ikke fremme forslag nr. 3 i innstillingen her. Disse medlemmer mener
at vi i stedet bør se alle forhold i sammenheng i forbindelse med
et lovarbeid som bør igangsettes for å avvikle hele tomtefesteloven. Disse medlemmer mener
at det er viktig å sørge for å forenkle innløsningsbestemmelsene
og oppheve tidsbegrensingene. Disse medlemmer har flere ganger
problematisert landbruksunntaket, og senest i forbindelse med behandlingen
i 2015 skrev disse
medlemmer følgende:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er kritiske til dagens landbruksunntak i tomtefesteloven. Disse
medlemmer vil vise til at det kun er om lag halvparten av dagens
tomtefestere som har rett til innløsning av sin festetomt på grunn
av dette unntaket. Disse medlemmer mener dette er problematisk.
Disse medlemmer mener tomtefesteloven representerer mange utfordringer
og mener prinsipielt at ordningen med tomtefeste på sikt bør avvikles.»
Disse medlemmer vil vise til
at mange tomtefestere har fått innløst sin tomt, mens mange fremdeles ikke
har det selv om de ønsker det. Flere opplever at landbruksunntaket
står i veien. Disse
medlemmer har lenge ment at innløsningsretten må styrkes så
lenge vi har en tomtefestelovgivning. Landbruksunntaket kommer fra
en annen tid, da mange var husmenn og jobbet for storbønder. Da
var tomtefeste en mulighet for enkelte i en tid der mange hadde
behov for både hus og arbeid. Disse medlemmer vil understreke
at tomtefesteloven er krevende og utfordrende for begge parter,
men mest av alt usosial og urimelig for den som bor eller har hytte
på festa tomt. Eierskap eller leie bør være det man står mellom,
og det burde ikke finnes et tredje, utdatert hybridalternativ som
blir advokatmat i norske rettssaler. Disse medlemmer vil vise til
representantforslaget, som tydelig beskriver hvordan loven også
utgjør et rettssikkerhetsproblem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er riktig og viktig å sørge for å forby inngåelse av nye festeavtaler,
og viser med dette til representantforslagets forslag 2. Fast eiendom
og bolig er et av de mest gjennomregulerte rettsområdene i Norge.
Det er for eksempel ikke tillatt å organisere leilighetsbygg på
andre måter enn ved borettslag, jf. borettslagsloven, eller eierseksjoner
jf. eierseksjonsloven. Tidligere organiseringer som obligasjonsleiligheter
og aksjeleiligheter er forbudt. Slike forbud er innført fordi man
har sett at organiseringer har hatt uheldige følger. For øvrig er tomtefeste
også gjennomregulert allerede, uten at det har hjulpet på antallet
konflikter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om avvikling av tomtefeste for
bolig- og fritidseiendommer.»
«Stortinget
ber regjeringen i påvente av avvikling av lov om tomtefeste fremme
forslag om å forby inngåelse av nye festeavtaler etter tomtefesteloven
for bolig- og fritidseiendommer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne
i at tomtefesteloven er en ordning som ved opprettelsen var til
gunst både for grunneiere og festere, der festerne fikk tilgang
til rimelige tomter og grunneiere over tid fikk en rimelig avkastning
på sin eiendom. Disse medlemmer vil
fastholde at dette i mange tilfeller også vil være gjeldende i dag.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg, som forslagsstillerne påpeker, at loven har blitt endret mange
ganger siden innføringen i 1976, og at tomtefesteordningen til tider
skaper konflikt og usikkerhet vedrørende den gjeldende rettstilstanden. Disse medlemmer registrerer
at et høyt antall tvister på tomtefestelovens område havner i rettsapparatet,
og erkjenner at det er forhold ved tomtefesteordningen som kan være
utfordrende.
Disse medlemmer registrerer
at denne saken er svært kompleks der motstridende hensyn og interesser gjør
seg gjeldende, og som ikke minst reiser vanskelige spørsmål om forholdet
til blant annet Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon
(EMK). Disse medlemmer registrerer
en svært delt oppfatning vedrørende spørsmålet i de skriftlige høringsinnspillene
som har kommet inn til saken. Blant annet støtter enkeltpersoner,
Huseierne og Eiendom Norge forslagsstillerne, og ønsker å raskt
eller på sikt å avvikle tomtefesteordningen. På den andre siden
frarår Norsk Almenningsforbund, Norges Bondelag, Norges Fjellstyre
og Norges Jeger- og Fiskerforbund en slik avvikling.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev av 28. april 2021 (vedlagt) gjør grundig
rede for den kompleksiteten saken innehar. Disse medlemmer merker seg
at en fullstendig avvikling av tomtefesteloven innen en relativt
kort tidshorisont vil fordre svært drastiske tiltak. Festeavtalenes
lange tidsperspektiv betyr at man vil måtte sette til side etablerte
avtaleforhold og avvikle disse gjennom en tvangsmessig overføring
av eiendomsretten til festetomten mot erstatning/vederlag.
Disse medlemmer merker seg
at foruten en tilsidesettelse av gyldig inngåtte avtaler vil dette
også utgjøre et inngrep i partenes lovfestede rettigheter etter tomtefesteloven,
jf. § 7 og § 33, samt reise spørsmål knyttet til Grunnloven og EMK.
Disse medlemmer merker seg
videre at dersom man skulle gå inn for en slik rask avvikling, vil
trolig en form for tvungen innløsningsordning være mest aktuelt.
Det innebærer et pålegg om at alle festere vil måtte løse inn sine
festetomter innen en nærmere angitt frist. Disse medlemmer viser til
at dette vil påføre festerne en betydelig økonomisk byrde som det
ikke er gitt at alle har økonomi til å bære. Disse medlemmer vil understreke
at hovedregelen ved dagens ordning er at festere av hus til bolig-
eller fritidsformål har rett til å velge mellom forlengelse av festeavtalen
og innløsning, jf. tomtefesteloven §§ 32 og 33. Unntakene fra denne hovedregelen
går frem av § 34 og er særskilt begrunnet.
Disse medlemmer merker seg
at å innføre en tvungen innløsningsordning vil innebære en betydelig begrensning
i festernes handlefrihet, og den økonomiske byrden forbundet med
innløsning er en viktig grunn til at festere i dag er gitt en rett
til å kreve forlengelse av festet i stedet for innløsning ved festetidens
utløp, jf. tomtefesteloven § 33. Festeren vil heller ikke være bundet
av eventuelle avtaleklausuler om innløsningsplikt, jf. tomtefesteloven
§ 35.
Disse medlemmer merker seg
videre at lovgivers adgang til eventuelt å redusere bortfesteres vederlagskrav
ved innløsning vil være begrenset av Grunnloven og EMK. Disse medlemmer er
derfor enige i at det er vanskelig å se for seg at man skal kunne innføre
en ubetinget plikt for festere til å løse inn festetomten innen
relativt kort tid uten at dette blir kombinert med en omfattende
økonomisk bistand fra staten. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng minne om at det i 2013 ble anslått å eksistere om lag
170 000 festeforhold til bolig- og fritidsformål i Norge.
Disse medlemmer viser til
at et alternativ til en ubetinget innløsningsplikt kan være en ordning
der innløsningsplikten utløses først når fester selger boligen,
og at innløsningsplikten da vil påhvile kjøperen. Disse medlemmer viser videre
til at en slik ordning umiddelbart kan synes til gunst for festeren,
men at det da må påregnes at kjøpers betalingsvilje for boliger
på festet tomt vil bli redusert, og således påføre fester et tap i
form av redusert omsetningsverdi. Disse medlemmer registrerer
at også denne løsningen dermed reiser spørsmål om økonomisk bistand
fra staten.
Disse medlemmer registrerer
at en gradvis avvikling over et langt tidsperspektiv ikke vil innebære like
drastiske tiltak, men like fullt være utfordrende. Et alternativ
kan være å innføre et forbud mot å etablere nye festeforhold og
la de eksisterende festeforholdene fases ut gradvis gjennom «frivillige»
innløsninger.
Disse medlemmer merker seg
at dersom målet er en total avvikling av tomtefesteloven, forutsetter
denne løsningen at de gjeldende unntakene fra festernes innløsningsrett
oppheves, jf. tomtefesteloven § 34 om lov- og avtalebaserte begrensninger
i bortfesterens rettsgrunnlag samt festetomter som ligger til henholdsvis
allmenninger, Finnmarkseiendommen og landbrukseiendommer.
Disse medlemmer registrerer
at et annet mulig virkemiddel kan være å oppheve tidsbegrensningen
for når innløsning kan kreves etter § 34, men avhengig av vilkårene
i den enkelte festeavtale vil festere uansett kunne se seg bedre
tjent med å fortsette festet fremfor å kreve innløsning. Disse medlemmer registrerer
videre at det av den grunn vil kunne være behov for å kombinere
et forbud mot nye festeavtaler med insentiver som stimulerer festere
til å kreve innløsning, for eksempel å redusere festernes kostnader
forbundet med innløsning.
Disse medlemmer merker seg
at ettersom Grunnloven og EMK setter grenser for hvor langt man kan
gå i å redusere bortfesternes krav på vederlag for tomten, vil også
en slik ordning trolig forutsette offentlige støtteordninger. Alternativt
kunne man snu dette på hodet og gjøre fortsatt feste mindre attraktivt
for festerne, for eksempel ved å gi bortfesterne større muligheter
til å oppregulere festeavgiften. Disse medlemmer viser til
at en slik utvidet adgang for bortfesterne til å oppregulere festeavgiften
sist ble gitt i 2015, som følge av Lindheim-dommen som ble avsagt
av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).
Disse medlemmer minner om
at EMD for tiden har til behandling en sak der det er reist spørsmål
om disse endringene fullt ut er forenlige med EMK, eller om bortfesterne
i forlengelsessituasjonen har krav på ytterligere oppjustering av
festeavgiften enn det tomtefesteloven § 15 gir anvisning på. Disse medlemmer gjør imidlertid
oppmerksom på at også festerne har et eiendomsvern etter EMK, som
må veies og balanseres mot bortfesternes vern.
Disse medlemmer vil peke på
at ut fra hensynet til festeren er det først og fremst de eldre
avtalene som kan være problematiske. Disse medlemmer viser til at
tomtefesteloven § 7 innebærer at ved feste av tomt til bolighus
og fritidshus gjelder festet til det blir sagt opp av festeren eller
tomten blir innløst. Videre følger det av § 15 første ledd at regulering
av festeavgiften er begrenset til endringer i pengeverdien. Disse medlemmer er
enige i at å forby nye avtaler uten at man klarer å oppnå en avvikling
av de gamle avtalene vil gi lite mening.
Disse medlemmer viser til
at uansett om man ser for seg avvikling innen en relativt kort tidshorisont eller
en gradvis avvikling over et langt tidsperspektiv, reiser unntakene
fra innløsningsretten etter tomtefesteloven § 34 særlige problemstillinger.
Unntakene gjelder som nevnt lov- og avtalebaserte begrensninger
i bortfesterens rettsgrunnlag, festetomt til bolighus eller fritidshus
som hører til en bygdeallmenning, og festetomt til fritidshus som
hører til en statsallmenning eller Finnmarkseiendommens grunn i
Finnmark. Videre gjelder det etter forskrift fastsatt med hjemmel
i § 34 tredje ledd et unntak for fritidsfeste på visse landbrukseiendommer
(det såkalte «landbruksunntaket»). Disse medlemmer viser til
at høringsinstansene som stiller seg delvis eller helt imot forslaget
om en avvikling av tomtefesteloven, særlig fremhever forhold knyttet
til denne unntaksbestemmelsen.
Disse medlemmer viser også
til at tomtefestelovgivningen i lang tid har gjort unntak fra festeres innløsningsrett
for stats- og bygdeallmenninger. De bakenforliggende hensynene til
berørte eiendommer med allmenningsrett, det uheldige ved oppstykking
av allmenninger og – for statsallmenningenes del – inntektene for
fjellstyrene, er fortsatt aktuelle. Som forventet registrerer disse medlemmerstor
motstand fra rettighetshaverne knyttet til unntaksbestemmelsen i
tomtefesteloven § 34.
Som påpekt av forslagsstillerne
viser disse medlemmer til
at tomtefesteloven har vært endret en rekke ganger. De siste vesentlige
endringene kom i 2015 som følge av EMDs dom mot Norge 12. juni 2012
i Lindheim-saken.
Disse medlemmer mener det
vil være uheldig å igangsette et nytt arbeid med sikte på større
endringer i loven på nåværende tidspunkt. Tomtefeste er et krevende
område å lovregulere. Det finnes et stort antall kontraktstyper
med et varierende innhold, inngått til forskjellige tider og under
forskjellige lovregimer. Disse medlemmer er enige i
at nye lovendringer trolig bare vil medføre en ytterligere komplisering
av et allerede komplisert regelverk på et område der det, etter disse medlemmers syn,
først og fremst er behov for forutsigbarhet og ro. Disse medlemmer minner igjen om
at det foreligger ny sak i EMD der det skal avgjøres om endringene
som ble vedtatt i tomtefesteloven i 2015, er forenelige med EMK. Disse medlemmer mener
det er gode grunner for å avvente ny dom i EMD før en eventuelt
igjen går inn i disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise
til Høyres og Fremskrittspartiets merknader som forsøker å problematisere
en del av sidene ved disse representantenes forslag. Disse medlemmer merker
seg at Høyres representanter forsøker å skape et inntrykk av at
disse medlemmer tar til ordet for «tvungen innløsning» for alle
festere. Disse
medlemmer vil understreke at dette ikke er en konsekvens av disse medlemmers forslag. En naturlig
konsekvens vil være at alle festere får en rett til å innløse tomta
som huset eller hytta står på. Disse medlemmer erkjenner at
veien dit må utredes grundig i et lovarbeid, forankret hos alle
aktørene, i forkant av en avvikling av lov om tomtefeste for bustadhus
og fritidseiendom.
Disse medlemmer mener at det
må igangsettes et grundig lovarbeid for å sørge for en avvikling
av tomtefesteloven. Disse
medlemmer tar ikke stilling til hvor raskt det kan gjennomføres
selv om Høyres representanter forsøker å vise til ulike konsekvenser
innenfor en modell for «kort sikt» eller «lang sikt». Disse medlemmer står
ved at en ordning som skaper så mye konflikt, som representerer
klare rettssikkerhetsutfordringer, bør avvikles.
Disse medlemmer tar til etterretning
at Høyres medlemmer mener dagens ordning med tomtefeste fungerer
godt, i det minste godt nok til at Høyre ikke ser grunnlag for endring.
Det er disse medlemmer uenige
i.
Disse medlemmer ser positivt
på at Høyres medlemmer av komiteen i det minste anerkjenner utfordringer
med dagens tomtefestelov, men det blir en mager trøst. Disse medlemmer mener
det er en merkelig logikk at det er viktigere med «ro rundt en lov», som
åpenbart representerer store problemer for tusenvis av folk i Norge,
enn å være villig til å ta grep for endring. Disse medlemmer erkjenner
at såkalt flikking på loven ikke vil ha noen hensikt. Disse medlemmer mener
alle endringene som er forsøkt gjennomført, viser det. Disse medlemmer mener
derfor det beste er et grundig lovarbeid som sørger for en avvikling.
Disse medlemmer ser at det
er flere uløste problemstillinger rundt både statsallmenningen,
bygdeallmenningen og Finnmarkseiendommen, og mener dette også må
ses på i et helhetlig lovarbeid. Disse medlemmer mener uavhengig
av dette at festeres innløsningsrett må styrkes slik at den ikke
blir uforutsigbar, og at den blir reell for alle, og viser til at
Arbeiderpartiet i flere sammenhenger i Stortinget har problematisert dagens
såkalte landbruksunntak.