Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak med mål om å øke innsatsen i høsting av bærekraftige og underutnyttede fiskeriressurser i Norges interesseområder. Rekebestanden i Barentshavet og ved Svalbard er en slik ressurs.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at rekeindustribedrifter som har fått innvilget rett til å eie fartøy med reketråltillatelse, etter eventuell søknad kan innvilges torsketrålrettigheter tilsvarende 1,5 kvoteenheter torsk/hyse per innvilget reketråltillatelse. Kvotene reguleres innenfor torsketrålgruppen. Dette skal være et supplerende bidrag til at selskapene kan sikres et grunnlag for aktivering av tildelte rekerettigheter og gjennom det sikre et råstoffgrunnlag for framtidig drift og utvikling av en levende og framtidsrettet rekeindustri i Norge.

3. Stortinget ber regjeringen utforme særlige konsesjonsbetingelser som sikrer at torskekonsesjonene ikke er omsettelige, at hvitfiskråstoff fra trålerne omfattes av foredlingsplikt i Norge og at konsesjonene i første omgang gjøres tidsbegrenset med en løpetid på 15 år, men med rett til forlengelse på gitte vilkår.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:227 S (2020–2021) om å sikre rekeindustrien råstoff. Komiteen viser ellers til brev fra statsråd Odd Emil Ingebrigtsen av 27. april 2021. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen registrerer at det i forslaget vises til at Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) sine kvoteanbefalinger for reker i Barentshavet har ligget på 140 000–150 000 tonn de siste årene, men fangstinnsatsen og fangstkvantumet har vært sterkt nedadgående og utgjør nå kun omtrent det halve.

Komiteen viser til at det i mars 2020 var 53 reketrålkonsesjoner, men at flere av konsesjonene ikke har vært aktive de senere år. Komiteen mener dette er uheldig med hensyn til å utnytte arten, men også med hensyn til å sikre råstofftilgangen til industrien og trygge arbeidsplasser på land.

Komiteen viser også til at økt innsats i høsting av bærekraftige og underutnyttede fiskeriressurser i Norges interesseområder er viktig av strategiske årsaker.

Komiteen merker seg at redusert aktivitet i dette fiskeriet har medført at antall fabrikker for industriell bearbeiding av reker i Troms og Finnmark er redusert fra 26 fabrikker på 1980-tallet til per i dag kun to fabrikker, som begge ligger i Troms fylke.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker seg flere tiltak for å øke høsting av rekebestanden. Forslaget går også ut på å gi rekeindustribedriftene begrensede og ikkeomsettelige torskekvoter for å sikre finansiering av trålefartøy for å hente opp den tildelte reketråltillatelsen som trengs til egen foredling.

Komiteen viser også til svarbrevet fra fiskeri- og sjømatministeren og at det er vurdert og gjennomført en rekke tiltak for å øke ressursuttaket av reker og sikre at landindustrien får tilgang på råstoff.

Komiteen vil understreke at det er viktig å sørge for at norske rettigheter i fisket etter reker benyttes og opprettholdes. Det er et klart mål at dette også skal legge grunnlag for bearbeiding i Norge. Komiteen ser med bekymring på den langsiktige utviklingen med færre bedrifter som videreforedler dypvannsreker.

Komiteen legger til grunn at regjeringen søker å finne en løsning for økt bearbeiding av rekeråstoff i Norge som sikrer tilgang på reker, så lenge verdikjeden er lønnsom.

Komiteen vil også påpeke at fangstgrunnlaget for dypvannsreker er en uutnyttet ressurs der uttaket ligger langt under anbefalt nivå. Det er også bekymringsfullt at den norske andelen av denne fangsten de senere år er blitt redusert.

Komiteen viser til fiskeri- og sjømatministerens vurdering av forslaget, og peker på at statsråden vil følge opp og løpende vurderer muligheter for økt utnyttelse av underutnyttede bestander av marine ressurser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til statsrådens vurdering av forslaget om å tildele en torskekonsesjon for å skape finansieringsgrunnlag for å anskaffe fartøy som muliggjør rekefangst. Basert på svaret vil dette være i strid med deltakerloven og dens formål.

Disse medlemmer vil likevel peke på at deltakerlovens formål også er en «rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene» og å «trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene». Disse medlemmer legger derfor til grunn at en søker å finne løsninger som kan sikre en mer stabil råstofftilgang for bearbeiding av dypvannsreker i Norge og tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget.

Disse medlemmer påpeker videre at også restråstoffet (skallet) fra reker har et stort potensial for kommersiell utnyttelse, trolig også til medisinsk eller helsebringende formål. Dette vil således også svare på regjeringens bioøkonomistrategi «Kjente ressurser – uante muligheter» som skal fremme økt verdiskaping og sysselsetting, reduserte klimagassutslipp, og mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av de fornybare biologiske ressursene.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at en søker å finne løsninger som kan sikre en mer stabil råstofftilgang for bearbeiding av dypvannsreker i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samme problemstilling ble drøftet i Dokument 8:184 S (2018–2019). Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at det er ønskelig med økning av fangsten i rekefisket, og viser til at regjeringen også har gjennomført flere andre tilpasninger og justeringer i regelverket for å stimulere til at flere reketråltillatelser faktisk benyttes

Disse medlemmer viser til statsrådens vurderinger av forslaget. Ved å tildele torsketråltillatelser slik representantene foreslår, vil det kunne medføre at andre fartøy eller fartøygrupper får redusert sitt kvotegrunnlag. En må derfor i alle tilfelle være varsom med å gjennomføre slike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at til tross for gode fangstrater velger mange rederi å ikke delta i rekefisket, og at den norske andelen av denne fangsten de senere år er blitt redusert. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig både med hensyn til å utnytte arten, men også med hensyn til å sikre råstofftilgangen til industrien og gi trygge arbeidsplasser på land. Disse medlemmer viser til at rekebestanden i Barentshavet er i god forfatning, og nedgangen i levering av reker til industrien skyldes redusert aktivitet på flåtesiden, og ikke bestandssituasjonen i Barentshavet. Disse medlemmer viser videre til at det i dag ikke er kvoter på reker, som gjør at fartøy med tillatelse kan fiske fritt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i 2014 ble tildelt fire reketråltillatelser til rekeindustrien for å trygge og styrke råstofftilgangen til industrien. Disse reketråltillatelsene er knyttet opp mot fartøy. Disse medlemmer merker seg at investorer og finansielle miljøer har framholdt at siden rekefisket er sesongfiskeri, vurderes driftsgrunnlaget for et slikt fartøy ikke å være tilstrekkelig til å oppnå lønnsom drift over året. Disse medlemmer påpeker at disse reketråltillatelsene er gitt med dispensasjon fra deltakerloven. Disse medlemmer mener det kan vurderes dispensasjon fra deltakerloven for ervervstillatelse av torskekonsesjon tilknyttet disse reketråltillatelsene, for å bedre driftsgrunnlaget og sikre disse industribedriftene bedre råstofftilgang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til representantforslaget og er enige i at de lave landingene av reker er uheldig med hensyn til å utnytte arten, men også med hensyn til å sikre råstofftilgangen til industrien og trygge arbeidsplasser på land. Disse medlemmer viser også til at økt innsats i høsting av bærekraftige og underutnyttede fiskeriressurser i Norges interesseområder er viktig av strategiske årsaker.

Disse medlemmer støtter forslaget om å utrede og foreslå tiltak med mål om å øke innsatsen i høsting av bærekraftige og underutnyttede fiskeriressurser i Norges interesseområder.

Disse medlemmer mener forslaget om å gi rekeindustribedrifter torsketrålrettigheter er problematisk med tanke på deltakerloven.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et aktivitetskrav for fartøy med reketråltillatelse.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftssystemet kan brukes til å stimulere til at fartøy med reketråltillatelse finner det lønnsomt å høste reker og andre mindre lønnsomme arter.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget om å utrede aktivitetskrav for fartøy med reketråltillatelse. Det er et begrenset slikt krav i dag, og flertallet viser til statsrådens vurdering der han peker på at det er utredet og sendt på høring et forslag om strengere aktivitetskrav. På bakgrunn av høringen ble dette ikke gjennomført.

Flertallet viser til forslaget om å utrede å bruke avgiftssystemet til å stimulere til fangst av reker og andre mindre lønnsomme arter. Det er høyst uklart hva som ligger i dette forslaget, om det er økte avgifter eller reduserte avgifter og hva slags avgifter det er tenkt på. Det er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til dette forslaget.