Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 270 S (2020–2021)
om å rette opp i usosiale velferdskutt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det norske velferdssamfunnet til enhver tid er mer enn summen
av offentlige ytelser. Velferdspolitikkens dilemma er både å sørge
for et sosialt sikkerhetsnett som tar vare på de som av ulike grunner,
i kortere eller lengre tidsrom, ikke kan delta i arbeidslivet, samtidig
som man er avhengig av at flest mulig faktisk deltar i arbeidslivet
for å kunne sørge for nettopp det sikkerhetsnettet. Skal velferdsstaten
være mye for de som trenger den mest så kan den ikke være alt for
alle, men sikre anstendige levekår og at ingen faller utenfor. Derfor
finnes det mange sosiale ytelser og støtteordninger med ulike innretninger
i den norske velferdsstaten.
Disse medlemmer viser til at
det er bred politisk enighet om å ha en velfungerende velferdsstat
og gode velferdsordninger som skal sørge for både et anstendig livsopphold
og nødvendige hjelpemidler til alle, og samtidig sørge for at alle
som kan bidra med sine ressurser får mulighet til å gjøre dette
i et godt, trygt og velorganisert arbeidsliv. For at velferdssamfunnet
skal være velfungerende og velferdsordningene skal være oppdaterte
og gode, så må disse over tid tilpasses og endres i takt med samfunnets
behov. Det er gjort mange endringer i velferdsordningene de siste
årene. Blant annet har familier med vedvarende lavinntekt fått gratis kjernetid
i barnehagen og barnetrygden økte for første gang på tjuetre år
i 2019. Den norske velferdsstaten betaler ut dagpenger ved permittering
eller arbeidsledighet, sosialstønad, gir lønnsgaranti ved konkurs,
arbeidsavklaringspenger, sykepenger og stønad til enslig mor eller
far, i tillegg til uføretrygd og grunn- og hjelpestønad, foreldrepenger,
barnetrygd, kontantstøtte og pensjoner. I tillegg kommer ulike støtteordninger
for blant annet hjelpemidler for bevegelse, hørsel, kognisjon, syn, tale
og språk, småhjelpemidler, ortopediske hjelpemidler, kosmetiske
proteser og seksualtekniske hjelpemidler.
Disse medlemmer anerkjenner
derfor ikke forslagsstillernes premiss om at Norge har blitt et
kaldere samfunn, der hver enkelt må klare seg på egen hånd. Disse medlemmer er
opptatt av at velferdssamfunnet Norge skal ha gode velferdsordninger,
og har endret flere av ordningene som utgjør det sosiale sikkerhetsnettet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Stortingets behandling den 12. mai 2020 av Representantforslag
48 S (2019–2020) om å rette opp urettferdige velferdskutt, jf. Innst. 253
S (2019–2020). Flertallet viser
til at Representantforslag 270 S (2020–2021) dels inneholder noen
av de samme forslagene og dels inneholder andre forslag. Flertallet viser
til felles merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i Innst. 253 S (2019–2020):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
minner om at velferdsstaten er til for å sikre anstendige levekår
og samtidig sikre at ingen faller utenfor. I dag er velferden truet av
kutt og privatisering som gjør at mange faller utenfor og lever
liv i fattigdom. Ordningene som er til for de som trenger det aller
mest, blir kuttet til fordel for skatteletter til de som har aller,
aller mest.
Dette flertallet
mener de siste års velferdskutt har gjort at vi i dag sitter med
et sikkerhetsnett med mange løse masker der folk faller gjennom.»
Flertallet viser til folketrygdens
formålsparagraf (§ 1-1) som sier at folketrygden skal gi økonomisk
trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter
ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn,
sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Videre skal folketrygden
bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp
og mellom grupper av personer og bidra til hjelp til selvhjelp med
sikte på at den enkelte skal kunne forsørge og klare seg selv best
mulig til daglig.
Flertallet viser til at ledigheten
nå er den høyeste på flere tiår, den er i ferd med å passere 200 000
helt eller delvis ledige, og situasjonen er særlig urovekkende for unge
under 30 år som er på om lag 50 000, eller hver fjerde person under
30 år. Uten effektive tiltak er faren stor for en tapt generasjon
som følge av covid-19-pandemien.
Flertallet viser videre til
Prop. 195 S (2020–2021) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2021, der regjeringen foreslår at de fleste ekstraordinære
støtteordningene skal avvikles etter 30. september 2021, uten at
det er noen klar plan for hvordan de som nå står aller lengst fra
arbeidsmarkedet, skal komme inn i eller tilbake til arbeid. Flertallet viser
til at tiltakene må vare så lenge krisen, som følge av covid-19-pandemien,
varer.
Flertallet viser til at regjeringen
Solberg og stortingsflertallet gjennom åtte statsbudsjett har foretatt store
kutt i folketrygdens stønadssystem, samtidig som det er gitt milliarder
i skattekutt til dem som har mest, en usosial fordelingspolitikk
som flertallet har
stemt imot. Det vises til Arbeiderpartiets, Senterpartiets og Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjetter i disse to stortingsperiodene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det vil
være vanskelig å rette opp milliarder av usosiale kutt i løpet av
ett års budsjett. Disse
medlemmer mener det bør foretas en samlet gjennomgang der
de viktigste endringene gjennomføres først, og at så omfattende
forslag som i Representantforslag 270 S (2020–2021) må vurderes
og prioriteres i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen
i Stortinget. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til felles forslag i Innst.
253 S (2019–2020) fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang
av hvordan de urettferdige kuttene regjeringen og stortingsflertallet
har gjennomført har svekket levekårene for de svakeste i samfunnet og
økt den sosiale ulikheten i Norge.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til disse partienes alternative statsbudsjetter for 2020 og 2021
der en gikk imot kutt i brillestøtten til barn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sine alternative statsbudsjett
for 2020 og 2021 la inn 80 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at 3 863 færre barn fikk støtte til barnebriller i januar
2021, og at konsekvensen er store utgifter for enkelte familier.
Flertallet viser videre til
Stortingets behandling den 18. februar 2021 av Prop. 132 S (2020–2021)
om endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet
(økonomiske tiltak i møte med pandemien: midlertidig ordning med
feriepenger av dagpenger), jf. Innst. 357 S (2020–2021). Forslag
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
om å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og
med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til
ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015, ble nedstemt
av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. I
stedet ble en tidsbegrenset ordning innført. Flertallet viser til felles merknad
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 357 S (2020–2021):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
viser til at dagpengemottakere før 2015 tjente opp et ferietillegg
som tilsvarte 9,5 pst. av utbetalte dagpenger. I 2014 foreslo daværende
arbeids- og sosialminister fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson,
å avvikle retten til ferietillegg. Forslaget ble vedtatt i behandlingen
av statsbudsjettet for 2015 med støtte fra representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser videre til
følgende forslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i Innst. 15 S (2014–2015):
«Stortinget
ber regjeringen videreføre feriepengerettighetene for mottakere
av dagpenger.»
Disse
medlemmer viser videre til at det i Stortinget det siste året har
blitt fremmet forslag om å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger
en rekke ganger, men at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
har stemt imot. Senest den 19. januar 2021 ble det fremmet forslag om
dette på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.»
Flertallet vil
understreke at en av velferdssamfunnets viktigste kjerneverdier
er at fellesskapet stiller opp økonomisk og moralsk for de som av
ulike grunner ikke kan delta i inntektsbringende arbeid. Videre
at velferdsstaten opptrer slik at tilliten mellom borgerne og det
offentlige styrkes og ikke svekkes gjennom økende mistillit til
hvordan systemet fungerer. Allmenne krav til rettferdig behandling
er grunnleggende og må styrkes.
Flertallet påpeker at listen
over usosiale kutt som er gjennomført de siste årene er lang. Ordning
etter ordning er tatt vekk og har skapt mer utrygghet for mange
av de mest sårbare i samfunnet. Stadig flere barn vokser opp i fattige
familier og ulikhetene øker. Flertallet viser til sine respektive
partiers alternative statsbudsjett for 2021 hvor en rekke av de
usosiale kuttene foreslås reversert. Samtidig er det også behov
for å styrke den offentlige velferden og sikre gode tjenester til
alle innbyggere.