Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til Dokument 8:271 S (2020–2021) om å gi politiet adgang til
å innføre visitasjonssoner i særlig kriminalitetsutsatte områder. Komiteen viser
også til statsrådens brev til komiteen av 3. mai 2021, som er vedlagt
innstillingen.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på ungdoms- og gjengkriminalitet, særlig i visse områder i Oslo.
Forslagsstillerne ønsker innføring av såkalte visitasjonssoner som
ifølge forslagsstillerne innebærer at politiet i bestemte, særlig
kriminalitetsutsatte områder kan gjennomføre visitasjoner uten at
det foreligger særskilt mistanke om kriminelle forhold, og at bruk
av slike visitasjonssoner vil være svært effektivt i særlig kriminalitetsutsatte
områder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er opptatt av at alvorlig kriminalitet må bekjempes
både gjennom forebygging og tydelige reaksjoner på lovbrudd. Flertallet viser
til at Stortinget det siste året har behandlet en rekke saker om
gjengkriminalitet og tiltak overfor ungdom som begår gjentatt kriminalitet.
Flertallet viser til at etablering
av visitasjonssoner ikke er noe norsk politi har etterlyst, og at
situasjonen i Danmark og Storbritannia, som forslagsstillerne viser
til, ikke er direkte sammenliknbare med Norge.
Flertallet vil påpeke at det
er satt klare kriterier for hvilke virkemidler politiet har adgang
til å benytte. Politiets forebyggende tiltak gjennomføres før det
er mistanke om at straffbare handlinger er begått. Formålet er å
forhindre kriminalitet. Det er først når det er mistanke, eller
rimelig grunn til å anta at en straffbar handling er begått, at
politiet har adgang til å benytte seg av straffeprosessuelle tvangsmidler
som ransaking mv.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev til komiteen, der hun påpeker at det er etablert en mulighet
for visitasjon utenfor straffesakssporet i politiloven § 7 a, med
åpning for at politiet på offentlig sted kan visitere person eller
kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse
av eller oppbevarer våpen, dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt.
Slik visitasjon kan bare foretas for å hindre straffbare handlinger
som krenker noens liv, helse eller frihet, og bare i situasjoner eller
på steder hvor slike straffbare handlinger erfaringsmessig finner
sted, eller i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til
å anta at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.
Det er dermed oppstilt klare vilkår og betingelser for visitasjon
utenfor straffesakssporet, både for å imøtekomme de krav EMK og Grunnloven
stiller for inngrep i privatlivet, og for i størst mulig grad å
hindre vilkårlig skjønnsutøvelse og vilkårlig eller usaklig diskriminering.
Flertallet slutter seg til
vurderingen i statsrådens svarbrev til komiteen om at dagens bestemmelse
på en god måte avveier muligheten for visitasjon og hensynet til
de som rammes av inngrepet, og er enig i statsrådens konklusjon,
som er følgende:
«En eventuell utvidelse
av visitasjonsadgangen ut over det politiet har adgang til i dag
vil kreve grundige utredninger sett opp mot retten til privatliv
og hensynet til å unngå vilkårlighet og usaklig diskriminering,
og jeg kan ikke se at dette er et tiltak som bør vurderes nå.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til lovendringer som gir politiet adgang til
å etablere tidsmessig og geografisk avgrensede visitasjonssoner
i særlig kriminalitetsutsatte områder.»