Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg, fra Fremskrittspartiet, lederen Roy Steffensen og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, fra Venstre, Solveig Schytz, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har uttalt seg om forslaget i brev av 21. april 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at alle elever har rett til en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og at alle elever modnes og lærer ulikt. Skoledagen utgjør en stor andel av små barns hverdag, og det er viktig at skoledagen gir rom for gode opplevelser, lek og vennskap. Komiteen mener de yngste barna skal møtes på sine egne vilkår, og læringsformene i skolen må være tilpasset barnas alder og behov. Lek skal være en viktig del av skolehverdagen til de minste barna. Komiteen understreker at det er viktig at det pedagogiske opplegget i barnehagen og læringsformen i skolen er basert på kunnskap om hvordan de yngste barna lærer og utvikler seg.

Komiteen merker seg at evalueringen av Reform 97, som ble gjennomført fra 1998 til 2003, viste at man ikke hadde lykkes i å realisere idealet om en opplæring som var tilpasset hver enkelt elev. Komiteen viser til at evalueringen beskrev store og systematiske forskjeller i læringsutbytte og en uforholdsmessig høy andel elever som tilegnet seg for dårlig grunnleggende ferdigheter.

Komiteen viser til at Fagfornyelsen trådte i kraft høsten 2020, og at lekens rolle i opplæringen er omtalt i overordnet del og i læreplanene for fag. Læreplanene har fått en tydeligere progresjon og henger nå bedre sammen med rammeplanen for barnehagen.

Komiteen viser til forskningskartleggingen «De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – En forskningskartlegging», som ble gjort av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Komiteen merker seg at rapporten ble brukt av læreplangruppene fra høsten 2018. Komiteen merker seg videre at første delrapport fra OsloMet, «Overgangspraksiser, læring og undervisningspraksiser – barnehage og første klasse. En arbeidsrapport av litteraturgjennomgang», trekker frem at et sentralt funn i oppsummeringen av forskning på feltet er at det er ulike syn på lek i barnehagen og i begynneropplæringen på skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at de yngste elevene både skal trives og ha god og tilpasset opplæring i skolen. Flertallet viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har innført en rekke tiltak rettet mot denne elevgruppen. Flertallet viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har løftet viktigheten av lek som en del av begynneropplæringen gjennom Fagfornyelsen, både i overordnet del og i kompetansemålene. Flertallet viser til innføringen av en femårig forskningsbasert grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, som inkluderer fokus på begynneropplæring og faglige og sosiale læringsprosesser for de yngste barna, og etableringen av en lærerspesialistutdanning innen begynneropplæring. Flertallet viser videre til at regjeringen og Fremskrittspartiet har innført en plikt for skolen til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, og at dette er viktig for å sikre at de yngste elevene opplever mestring på skolen.

Flertallet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har innført en norm for lærertetthet på skolenivå, og at det siden 2013 har blitt over 4 000 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom. Flertallet mener at flere lærere særlig i de første årene er et godt bidrag til mer lek, læring og mer tid og rom til å se hver enkelt elev og gi tettere oppfølging, noe også den første delrapporten om seksårsreformen peker på som en viktig faktor. Flertallet viser til at denne regjeringen har gitt mulighet for mer lek og aktivitet i begynneropplæringen gjennom Fagfornyelsen, og at det for barn er viktig å kunne utfolde seg gjennom lek i både skole og fritid. Flertallet vil understreke at en trygg og god overgang mellom barnehage og skole er viktig for de yngste elevene, og viser til at regjeringen og Fremskrittspartiet har innført en lovfestet plikt for skolene og barnehagene til å samarbeide om en trygg og forutsigbar overgang. En god overgang ivaretar barnas behov for sammenheng mellom barnehage og skole og gir nødvendig fleksibilitet i møte med den nye hverdagen.

Flertallet er opptatt av at læringsformene i skolen skal være tilpasset barnas alder og behov, og har som utgangspunkt tillit til at lærere bruker sitt faglige og pedagogiske skjønn til å avgjøre hvilke metoder og arbeidsmåter som passer best til ulike elevgrupper. Flertallet stiller seg derfor skeptisk til en statlig pålagt pedagogikk for de yngste barna, da det kan komme i konflikt med lærerens faglige handlingsrom. Flertallet er imidlertid opptatt av at lærerprofesjonen og lærerutdannede får tilgang til ny kunnskap og forskning som omhandler barnehagebarna og de yngste barna i skolen, og at de får tid og mulighet til å videreutvikle den pedagogiske praksisen i tråd med dette. Flertallet viser til at det er en av årsakene til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har hatt en kraftig satsing på videreutdanning av lærere og innført 5-årig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Flertallet viser til at målet med den nye lærerutdanningen er at lærerstudentene får mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Flertallet vil særlig peke på at lærerstudenter som skal undervise de yngste eleven ifølge rammeplanen bør ha 5 dager praksis i barnehage, og at lærerstudenter på utdanningen for 1.–7. trinn kan ta mastergrad i begynneropplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget, der det gjøres rede for historikken i saken og bakgrunnen for forslagene. Disse medlemmer er kjent med at mange barn strever med å finne seg til rette i skolen og takle overgangen fra barnehagen til en skolehverdag som er strukturert med utgangspunkt i mål om faglig progresjon mer enn barnets utvikling og behov. Gjennom foreldre, lærere og andre fagprofesjoner er disse medlemmer gjort kjent med historier som beskriver at elevenes skolehverdag er blitt noe ganske annet enn det som lå til grunn for Reform 97 og seksårsreformen. For mye stillesitting og for lite variasjon er gjennomgående i tilbakemeldingene. Kombinasjonen av innføring av læringsmål tidligere i trinnene og at barnehagelærerne – og med det barnehagepedagogikken – er skjøvet ut av skolen, har gitt en helt annen begynneropplæring for fem- og seksåringene enn det som var intensjonen da skolealderen ble senket til seks år. Oppsummert viser erfaringer fra både foreldre, lærere og forskning at begynneropplæringen ikke tar nok hensyn til hvem seksåringen faktisk er. For Senterpartiet dreier derfor saken seg grunnleggende sett om at det er skolen som må tilpasses elevene og elevenes utvikling – ikke omvendt.

Evaluering av seksårsreformen

Komiteen viser til at OsloMet er i gang med en evaluering av seksårsreformen, som Stortinget har bedt om i anmodningsvedtak nr. 809, 31. mai 2018. Komiteen merker seg at evalueringen fra OsloMet undersøker i hvilken grad intensjonene i seksårsreformen er ivertatt i dagens skolesystem. Den undersøker også hvordan de yngste barna ivaretas i skolen i dag, og i hvilken grad denne praksisen er i tråd med anbefalinger gitt i tidligere forskning. Komiteen viser videre til at den første delrapporten «Overgangspraksiser, læring og undervisningspraksiser – barnehage og første klasse. En arbeidsrapport av litteraturgjennomgang» ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet den 15. april 2021. Sluttrapport skal være klar i 2023.

Komiteen merker seg videre at regjeringen har opprettet et uavhengig programstyre som har fått i oppdrag å lede en forskningsbasert evaluering av Fagfornyelsen, herunder hvordan skolene tar i bruk det nye læreplanverket i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av seksårsreformen har tatt lengre tid enn forventet. Prosjektet ble lyst ut første gang i juni 2019, men bare ett tilbud kom inn. Utdanningsdirektoratet vurderte at dette ikke hadde god nok kvalitet, og lyste ut oppdraget på nytt i februar 2020. Disse medlemmer merker seg at oppdraget har gått til OsloMet, og at OsloMet nylig har publisert sin første arbeidsrapport som sammenstiller norsk og nordisk forskning om overgangen mellom barnehage og skole og om pedagogiske praksiser i førsteklasse. Disse medlemmer mener de foreløpige funnene i arbeidsrapporten er av stor interesse. Rapporten finner at både lærere og barnehagen er opptatt av at overgangen skal være trygg for barna, og at det er relativt stor enighet om synet på læring og undervisning, men at de har noe ulikt syn på lekens plass i elevenes hverdag og graden av voksenstyring. Arbeidsrapporten viser også at barn har positive forventninger til læringsutfordringer i skolen, men at de også er urolige for ikke å mestre skolen og for å miste venner og frihet. Disse medlemmer mener dette er viktige problemstillinger som man må ta tak i, og støtter forslagsstillerne i at dette gir et godt grunnlag for flere fremtidige forskningsprosjekt. Disse medlemmer mener det er naturlig å avvente sluttrapporten fra OsloMet om forholdene for de yngste elevene før man setter i gang med videre tilrettelegging av begynneropplæringen for disse trinnene.

Disse medlemmer viser videre til at det er opprettet ulike ordninger i Forskningsrådet som støtter oppunder forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Disse medlemmer er glad for at det er flere forskningsspørsmål som berører barnehagebarna og de yngste elevene i skolen, og at ordningene i Forskningsrådet har fått tildelt betydelige midler de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at seksårsreformen er under evaluering, og at OsloMet etter planen skal levere ytterligere en delrapport i 2021 og en delrapport i 2022. Sluttrapporten skal være klar i 2023.

Disse medlemmer mener man må avvente disse rapportene før ny evaluering settes i gang.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget, der det er redegjort for et enstemmig Stortings tilslutning til Senterpartiets forslag om en evaluering av seksårsreformen i mai 2018. Allikevel tok det over ett år før Utdanningsdirektoratet lyste ut evalueringsoppdraget i juni 2019, dette til tross for at det i vedtaket var presisert et behov for at evalueringen skulle benyttes i ferdigstillelsen av Fagfornyelsen. Deretter gikk det nærmere åtte måneder før oppdraget ble lyst ut for andre gang. Disse medlemmer mener denne sendrektigheten viser at arbeidet ikke er gitt høy prioritet i regjeringens arbeid med kvalitet og ivaretakelse av de yngste barna i skolen.

Disse medlemmer viser til representantforslaget, der det påpekes at de sentrale konklusjonene i kunnskapsoversikten fra KSU, utarbeidet av Sølvi Lillejord med flere, blant annet om at profesjonene i skolen har behov for mer forskning og faglige argumenter for lekens pedagogiske betydning, ikke er fulgt opp fra regjeringen.

Disse medlemmer merker seg brevet med departementets kommentarer til representantforslaget og konstaterer at statsråden ikke kommenterer kjernen i forslagsstillernes kritikk, og at departementet heller ikke tilbakeviser at departementet brukte svært lang tid på å utlyse selve evalueringsoppdraget, eller at de konkrete anbefalingene fra kunnskapsinnhentingen ikke er fulgt opp. Konsekvensen er at det arbeidet som Stortinget bestilte, ikke har blitt fulgt opp i ferdigstillelsen av læreplanene og iverksettelsen av Fagfornyelsen.

Resultatet av regjeringens sendrektighet er tap av verdifull tid – tid som i realiteten utgjør hele begynneropplæringen for flere kull med norske skoleelever. Dersom regjeringen hadde fulgt opp Stortingets vedtak om en evaluering med en gang, og fulgt opp de rådene som lå i kunnskapsinnhentingen, så ville det pedagogiske grunnlaget for ferdigstillelsen av Fagfornyelsen vært bedre, og arbeidet med å gi profesjonene det verktøyet de trenger, hadde kommet lenger.

Disse medlemmer fastholder derfor kritikken av regjeringens sendrektige og fragmenterte oppfølging av arbeidet med utlysing av evalueringen og dernest manglende oppfølging av forskningsoversikten, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å forske på, og utvikle, en pedagogikk tilpasset fem- og seksåringene i skolen som forener lek og læring, slik at barna sikres en bedre overgang fra barnehage til skole.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp konklusjonene fra kunnskapsoversikten når det gjelder studier om forhold mellom undervisningsmåter og læringsutbytte samt hva som kjennetegner en god og læringsfremmende vurderingspraksis for de yngste elevene.»

«Stortinget ber regjeringen innhente forskning om hva slags type lek som kan føre til hvilke former for læring.»

Bruk av kartlegginger av de yngste elevene

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at kompetansetilbudene til Utdanningsdirektoratet ikke lenger inneholder trivselsundersøkelser som benytter ulike smilefjesikoner, og at dette heller ikke er en del av den årlige elevundersøkelsen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Det finnes derfor ikke noe som er gjenstand for avvikling. Disse medlemmer mener det er positivt at skoler og skoleeiere innhenter informasjon om læringsmiljø fra en skole, men at det er viktig å være bevisst på de særlige hensynene man må ta i gjennomføring av undersøkelser i disse aldersgruppene, og at det derfor er viktig at etiske, metodiske og juridiske hensyn blir godt ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Utdanningsdirektoratet i 2017 inngikk en avtale med Høgskolen i Innlandet om utrulling av en undersøkelse som en var en del av en kompetansepakke for læringsmiljø som HINN utviklet for direktoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Disse medlemmer viser til de sterke advarslene og kritikken som er kommet i kjølvannet av bruken av disse undersøkelsene, både fra medisinsk og pedagogisk ekspertise på barns utvikling. Selv om Utdanningsdirektoratet, etter utprøvingen i 2019, valgte å ikke tilby undersøkelsen lenger, mener disse medlemmer at departementet har et ansvar for å forhindre videre bruk av disse, eller tilsvarende undersøkelser der elevene blir pålagt selvevaluering og å angi medelever og lærere. Når slike undersøkelser først er tatt i bruk og gitt legitimitet ved å være anbefalt av Udir, så er det nødvendig at myndighetene påser at dette ikke videreføres. Disse medlemmer viser til at Lærerprofesjonens etiske råd har uttalt at noen av spørsmålene kan virke krenkende og/eller være med på å utvikle barns selvfølelse i negativ retning. Disse medlemmer er kjent med at tilsvarende undersøkelser brukes i lokal skoleutvikling, uavhengig av læringsmiljøundersøkelsen fra HINN. Dette viser at skoler – med gode intensjoner – av og til velger metoder som kan være uheldige. Denne utviklingen er bakgrunnen for forslag nr. fire i representantforslaget. Disse medlemmer mener at det å stanse en slik praksis ikke er en innblanding i det lokale selvstyret, slik brevet fra statsråden indikerer, men tvert imot et etisk ansvar som påligger departementet som tidligere har gått god for en slik praksis.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle all bruk av kartlegging der de yngste elevene blir pålagt selvevaluering og evaluering av medelever og lærere blant annet ved bruk av såkalte ‘smile- og surefjesvurderinger’.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Likevel har høyresiden en lang tradisjon for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat i skolen. Disse medlemmer er opptatt av at fysisk aktivitet er viktig både for god helse, trivsel og god læring, både på kort og lang sikt. Vaner vi lærer i barndommen, har stor betydning for helse senere i livet. Tiltak som fremmer fysisk aktivitet, er viktige i arbeidet med å forebygge sosiale helseforskjeller og uhelse i befolkningen, og skolen er en av de få arenaene der vi kan treffe alle barn.

Disse medlemmer viser her til at vi har solid kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for barns kognitive, sosiale og fysiske utvikling. I 2019 viste forskere fra prosjektet UngKan3, en studie gjennomført av Norges idrettshøgskole i samarbeid med FHI, at seksåringer sitter stille halve dagen, og at niåringene er stadig mindre i aktivitet. En undersøkelse VG gjennomførte sammen med professor Eivind Aadland, der man målte en gruppe barns aktivitet i barnehagen og deretter etter skolestart, viste et betydelig lavere aktivitetsnivå i skolen.

Disse medlemmer viser til at flertallet i Stortinget ved behandlingen av Innst. 51 S (2017–2018) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.»