1.4 Departementets oppfølging
Statsråden viser
til at Riksrevisjonens rapport er grundig, og at den dokumenterer
at flere sider ved politiets arbeid med IKT-kriminalitet kan forbedres,
noe regjeringen også gir uttrykk for i Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen
– et politi for fremtiden. Statsråden viser videre til at Riksrevisjonens
undersøkelse vil være et godt grunnlag for læring og videreutvikling
på dette viktige området.
Statsråden understreker
at det er sentralt at politi- og påtalemyndigheten styrker sin evne
til å håndtere IKT-kriminalitet, ettersom kriminaliteten i økende
grad foregår i det digitale rom. Dette er avgjørende for å forebygge,
forhindre og stanse kriminalitet og for å kunne føre saker for retten.
Politi- og påtalemyndighetens evne til å håndtere IKT-kriminalitet
er ikke minst viktig for å bygge tillit i befolkningen. Statsråden
viser for øvrig til at all kriminalitet foregår enten i det digitale
rom eller med digitale virkemidler, og at IKT-kriminalitet ikke
er én sakstype. Kriminelle innenfor alle kriminalitetstyper – fra
overgrep til vinning – utnytter det digitale rom. For å håndtere
denne utviklingen har politi- og påtalemyndighetens arbeid blitt
betydelig utviklet, ifølge statsråden. Statsråden trekker fram politiets
forebyggende rolle og dialog med barn og unge gjennom nettpatruljer og
tilstedeværelse på sosiale medier. Dette er viktige tiltak i regjeringens
satsing på å forebygge vold og overgrep mot barn og unge.
Justis- og beredskapsdepartementet
vil i oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger særlig legge vekt
på å styrke kunnskapsgrunnlaget og å utvikle regelverket, kompetanse
og internasjonalt samarbeid. Departementet vil også prioritere å
følge opp området i etatsstyringen av politiet.
Statsråden er enig
i at det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om IKT-kriminalitet,
og peker på at statistikkutvikling, analyser og informasjonsdeling
nasjonalt og internasjonalt vil bidra til dette. Det vil også bli
utviklet en ny nasjonal trygghetsundersøkelse som vil gi et grunnlag
for å utvikle en situasjonsbeskrivelse av kriminalitetsutviklingen
som det kan oppnås enighet om. Selvrapportert opplevd kriminalitet
vil ses i sammenheng med straffesaksstatistikken for å få et mer realistisk
bilde av omfanget av kriminaliteten, også på det digitale området.
Situasjonsbeskrivelsen vil gi viktig informasjon til befolkningen
og for politikkutviklingen på området. Departementet vil også vurdere
det forebyggende arbeidet, der andre offentlige og private virksomheter
inngår i et viktig samspill med politiet.
Statsråden vil legge
fram en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn i 2021.
Strategien vil legge til rette for en tverrsektoriell innsats og
samordning av relevante aktører. Et viktig mål vil være å styrke
befolkningens evne til å håndtere nettrelatert risiko og forebygge
overgrep.
Statsråden viser
til flere pågående regelverksprosesser som vil understøtte politiets
og påtalemyndighetens arbeid med IKT-kriminalitet. Blant forslagene
som er sendt på høring, er et forslag om å innføre plikt for tilbydere
av ekomtjenester til å lagre IP-adresser over tid, et forslag om
å endre reglene om adgangen til å avgrense etterforskning og påtale
i omfattende straffesaker, og et forslag om å ta inn en bestemmelse
i straffeloven som rammer serieovergrep.
Når det gjelder
internasjonalt samarbeid, er statsråden bekymret for hindre i etterforskningen
på tvers av landegrenser, men understreker at problemene ikke kan
løses av Norge alene. Statsråden peker på utstrakt internasjonalt
samarbeid gjennom ulike kanaler, deriblant arbeidet med en tilleggsprotokoll
til Budapest-konvensjonen om IKT-kriminalitet.
Statsråden vil i
tråd med prinsipper for god etatsstyring være varsom med å gi detaljerte
instrukser i etatsstyringen av politiet på området. Etaten vil i
stedet få tydelige krav om hvilke resultater den skal levere. Politiet står
daglig i en krevende situasjon hvor flere prioriterte saksområder
skal løses med begrensede ressurser. Det innebærer at enkelte typer
IKT-kriminalitet ikke gis tilstrekkelig prioritet. Politiet må også
avveie hva som er hensiktsmessige systemer for å håndtere bevis,
og om dette skal løses gjennom sentralt utviklede løsninger eller
om ressursene skal utnyttes til andre formål.
Statsråden viser
til at Politidirektoratet allerede har igangsatt flere tiltak som
vil bidra til å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Direktoratet
vil
-
tydeliggjøre grensesnitt
mellom Kripos/politiets nasjonale cyberkrimsenter (NC3) og politidistriktene
(fristen for dette er 1. tertial 2021)
-
styrke politiets
kapasitet innenfor etterforskning av IKT-kriminalitet og sikring
av elektroniske spor
-
utarbeide en rutine
for å styrke politiets håndtering og gjennomgang av digitale beslag
for ulike brukergrupper, med særlig vekt på initialfasen
-
styrke samordningen
av innkjøp og administrasjon når det gjelder programvare og utstyr,
i samarbeid med Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) og Politiets IKT-tjenester
(PIT)
-
Gjennomføre en pilotundersøkelse
om sentral lagring av bevismateriale som skal danne grunnlag for nasjonal
utrulling av et sentralt lagringsnett (Politiets IKT-tjenester,
Oslo politidistrikt og Vest politidistrikt deltar)
Statsråden
vil følge opp arbeidet i den løpende styringsdialogen, og vil gå
i dialog med Riksadvokaten om behov for tiltak hos Den høyere påtalemyndighet. Statsråden
minner samtidig om at politiet har gjennomført en omfattende reform
i den perioden Riksrevisjonen har undersøkt (2016–2019). Arbeidet
med reformen har vært svært ressurskrevende, men har ifølge statsråden
hevet kvaliteten på politiets arbeid. Blant annet blir seksuallovbrudd
tatt tak i på en bedre måte i dag. Statsråden vil i det forebyggende
arbeidet framover legge stor vekt på dialog med andre aktører i
samfunnet. Hele bredden av kriminelle handlinger i det digitale rom
må håndteres, og de ulike aktørene må trekke i samme retning.