Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Isak Leirstein, viser til proposisjonen og ser viktigheten av å tidlig få gjort nødvendige tilpasninger i lovverket for å sikre at stortings- og sametingsvalget i 2021 kan gjennomføres selv om covid-19 fortsatt krever ekstra smitteverntiltak i kommunene. Flere av tilpasningene er også spesielt rettet mot personer i karantene eller isolasjon for å sikre dem retten til å delta i valget. Komiteen merker seg at tiltakene det åpnes for, kun er foreslått som midlertidige og skal gjelde for valgene i 2021. Komiteen er enig i dette og viser til at eventuelle varige endringer bør tas opp til vurdering ved oppfølgingen av NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov.

Komiteen merker seg videre at departementet allerede i juni 2020 nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å kartlegge hvordan en pågående pandemi vil kunne påvirke gjennomføringen av valget. Departementet har, på grunnlag av arbeidsgruppens vurderinger, utarbeidet forslaget til endringer i valgloven og kommuneloven og sendte det på høring 15. desember 2020.

Arbeidsgruppen har, basert på vurderinger fra FHI, gjort en vurdering av hvordan ulike grupper velgere bør stemme:

  • Friske velgere skal stemme som normalt, men holde avstand til andre og følge grunnleggende råd for smittevern.

  • Velgere i karantene bør i utgangspunktet vente med å stemme til karantenetiden er over. Dersom dette ikke er mulig, skal de stemme ved et tilpasset stemmested.

  • Velgere i isolasjon bør i utgangspunktet vente med å stemme til isolasjonstiden er over. Dersom dette ikke er mulig, skal de stemme hjemmefra.

  • Velgere i risikogrupper kan i utgangspunktet stemme som normalt.

  • Det bør inngås dialog med helse- og omsorgsinstitusjoner, sykehus og fengsler for å sørge for at velgere på slike steder får stemt, også dersom det oppstår lokale smitteutbrudd.

  • Velgere i utlandet bør stemme så tidlig som mulig for å være sikre på å få stemt og at stemmen kommer frem til Norge i tide.

Departementet har også lagt dette til grunn for sine forslag om midlertidige endringer.

Komiteen er tilfreds med at det grunnleggende prinsippet om at alle skal få mulighet til å stemme, har vært styrende for arbeidet, og at restriksjoner vedtatt som følge av pandemien ikke skal begrense denne muligheten. Tilretteleggingen må derfor ta høyde for at svært strenge smitteverntiltak skal kunne ivaretas i gjennomføring av valget. Komiteen støtter dette.

Etter Grunnloven skal valget gjennomføres i september, og det er ingen unntak for dette i loven. Eneste mulighet for å utsette et valg vil da være å påberope seg nødrett. Komiteen merker seg at dette er vurdert, og støtter konklusjonen om at situasjonen i Norge i dag ikke kan anses å danne grunnlag for å påberope seg nødrett. Problemstillingen er grundig drøftet av professor Eirik Holmøyvik i vedlegg til proposisjonen.

For å sikre at valget i 2021 kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte, foreslås det mulighet for å bruke egnede valglokaler som ligger utenfor stemmekretsen. Komiteen ser at behovet for en løsning med blant annet større lokaler kan være til stede, og støtter dette, men understreker forutsetningen om at lokalene fortsatt skal være godt tilgjengelige for velgerne. I proposisjonen foreslås det også at det for å gi mulighet for avstand i stemmelokalene kan tas i bruk flere rom, og at det kan opprettes ekstra stemmelokaler i stemmekretser ved lokalt utbrudd. Komiteen støtter dette, men vil understreke at egnethet og tilgjengelighet må ivaretas så langt det lar seg gjøre. Høringsinstansene støtter disse forslagene.

Komiteen ser at det ved vedvarende pandemi og lokale utbrudd vil kunne bli krevende for en del kommuner å sikre tilstrekkelig bemanning ved valget i 2021. Kommunene må planlegge for at det vil være behov for mer reservepersonell enn normalt. Særlig små kommuner vil kunne få vanskeligheter med å håndtere dette alene, og det kan være aktuelt å opprette en felles reserve i samarbeid med andre kommuner. Komiteen støtter derfor departementets forslag om å oppheve kravet om at medlemmene av stemmestyret må være folkeregistrert som bosatt i kommunen, og merker seg at høringsinstansene understreker dette som en viktig løsning for valget i 2021.

Mye tyder på at det ved årets valg vil være mange som forhåndsstemmer for å være sikker på at de får levert sin stemme. Likevel vil de fleste bruke muligheten til å stemme i valglokalet på selve valgdagen. Komiteen ser at det kan bli en utfordring for dem som hadde planlagt å stemme i stemmelokalet, men blir pålagt karantene eller isolasjon kort tid før valgdagen. For å ivareta disse stemmeberettigedes rett til å stemme er det i proposisjonen foreslått flere lovendringer for valget i 2021.

For dem som kommer i isolasjon og karantene knyttet til covid-19 så tett opp til valgdagen at de ikke får mulighet til å stemme, gis det adgang til å søke om ambulerende stemming. Perioden for ambulerende stemming utvides samtidig til også å gjelde helgen før valgdagen og valgdagen, med frist til å søke om slik stemming innen kl. 10.00 på valgdagen. Komiteen støtter dette, men merker seg at noen av høringsinstansene er kritiske til den foreslåtte fristen for bestilling og ønsker å ha den tidligere den siste helgen. Komiteen har forståelse for at kort frist kan bli en utfordring både for noen store kommuner og for kommuner med store avstander. Komiteen forstår samtidig behovet for en felles frist for alle kommuner, slik at rettigheten skal kunne kommuniseres på en god måte, og viser til det grunnleggende prinsippet om at alle som får begrensninger som et resultat av covid-19, skal gis mulighet for å stemme.

Departementet foreslår videre at dersom et lokalt utbrudd gjør det krevende å få på plass to stemmemottakere ved ambulerende stemming, kan dette unntaksvis gjennomføres med bare én stemmemottaker. Høringsinstansene støtter unntaket, men presiserer at de kommer til å gjøre alt de kan for å kunne ha to stemmemottakere, noe som er viktig for å skape trygghet for et fritt og hemmelig valg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter den midlertidige lovendringen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og uavhengig representant er enige i at det er behov for å gjøre en rekke tilpasninger i valgloven for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19 ved det forestående stortingsvalget til høsten. Disse medlemmer vil imidlertid gå imot forslaget om at kun én stemmemottaker skal kunne sendes rundt for å ta imot ambulerende stemmer. Disse medlemmer mener at gjeldende rett med to stemmemottakere fortsatt må være vanlig praksis, og at en ikke bør gå bort fra dette prinsippet. Dette vil redusere mulighetene for valgfusk og gi en trygghet for valgmedarbeiderne, spesielt i en unormal situasjon som vi kan komme opp i til høsten.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot forslaget til ny § 8-1 a, som åpner for å fravike kravet om to stemmemottakere ved stortingsvalget i 2021.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen også foreslås noen tekniske tilpasninger for å sikre gjennomføring av valget, og støtter disse. Komiteen er også tilfreds med at det i forslaget slås fast at ingen kommuner kan innføre smitteverntiltak som gjør at valget i 2021 ikke kan gjennomføres.

Komiteen vil minne om at det ved innføring av disse midlertidige lovendringene blir et forsterket behov for informasjon til og opplæring av valgmedarbeidere og funksjonærer. Det samme gjelder informasjon til alle stemmeberettigede, slik at de i god tid er informert og kan sikre at de får avlagt stemme ved stortings- og sametingsvalget i 2021.

Komiteen viser til at det vil kunne medføre kostnader for kommunene å tilpasse valggjennomføringen til pandemien. Regjeringen har gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) foreslått å kompensere kommunene for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien for 1. halvår 2021. Av proposisjonen går det frem følgende:

«Dette skal sette kommunene i stand til å håndtere pandemien, slik at det ikke skal være nødvendig å redusere tjenestetilbudet for øvrig, herunder tilbud til sårbare grupper, barnehage, skole eller eldreomsorg.»

Komiteen forventer at den samme begrunnelsen gjør seg gjeldende for kommunenes gjennomføring av valget, og at merutgifter kompenseres.

Forrige kapittel
Neste kapittel