Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 104 S (2020–2021) om å sikre rettigheter til dagpenger og sykepenger i tråd med forventet pensjonsalder i pensjonsreformen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utvalget som er satt ned for å evaluere pensjonsreformen, allerede har i sitt mandat å nettopp vurdere aldersgrensene i pensjonssystemet i sammenheng med en vurdering av aldersgrensene i øvrige inntektssikringsordninger.

Flertallet viser til at for å sikre et robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet og se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.

Flertallet viser til at det i forbindelse med covid-19-pandemien har vært eksempler både på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som er i arbeid eller driver virksomhet etter fylte 67 år, og som ikke har tilgang på inntektssikring ved bortfall av arbeidsinntekt. Selv om mange fortsatt vil ha behov for tidligpensjon, er målet at flere både jobber mer og står lenger i arbeid. Dette handler ikke bare om å oppfylle målene i pensjonsreformen, men at det er bra både for den enkelte og samfunnet når alle kan delta og inkluderes i arbeidslivet. Da må både pensjonssystemet og de øvrige folketrygdytelsene bidra til å fremme det.

Flertallet viser til at omleggingen av folketrygdens alderspensjon er grunnleggende for pensjonsreformen, men effekten av reformen vil avhenge av utformingen av det samlede pensjonssystemet, om supplerende pensjonsytelser støtter opp under eller motvirker målene med pensjonsreformen, og av etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. Utvalget som er i arbeid med å evaluere pensjonsreformen, skal derfor beskrive det samlede pensjonssystemet i lys av målet om at flere skal stå lenger i arbeid.

Flertallet viser til at pensjonsreformen bygger på at den enkelte selv skal bære kostnadene ved fleksibelt uttak av pensjon. Rett til tidlig uttak av alderspensjon begrenser imidlertid ikke den enkeltes rett til ytelsene i folketrygden som skal sikre inntekt ved sykdom eller arbeidsledighet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger). Disse ytelsene vil i hovedsak kunne gis frem til fylte 67 år, slik at mange vil kunne ha en dobbel inntektssikring mot slutten av arbeidslivet. Mottak av disse ytelsene vil derfor innebære at den enkelte både kan utsette uttak av pensjonsrettigheter og i tillegg tjene opp ytterligere rettigheter. Utfordringen er nettopp de som står i arbeid ut over fylte 67 år.

Flertallet viser til at aldersgrensene i de øvrige folketrygdytelsene har sin bakgrunn i det gamle alderspensjonssystemet, hvor det var én allmenn pensjonsalder. I et system med fleksibelt uttak av alderspensjon vil behovet for inntektssikring ved bortfall av arbeidsinntekt variere i langt større grad. Personer som står i arbeid ut over 62 år kan både ha behov for – og forventninger om – inntektssikring ut over alderspensjon fra folketrygden. Selv om det foreløpig bare er et mindretall som står i arbeid ut over 67 år, er den gjennomsnittlige avgangsalderen i stadig økning, og det er både grunn til å forvente og ønskelig at denne utviklingen fortsetter.

Flertallet deler derfor forslagsstillernes intensjon om å sikre rettigheter til dagpenger og sykepenger i tråd med forventet pensjonsalder og de ulike årskullenes aldersgrense for kompensasjon for levealdersjustering i pensjonsreformen og viser til at utvalget som er satt ned for å evaluere pensjonsreformen, allerede er i arbeid med å vurdere aldersgrensene i pensjonssystemet i sammenheng med en vurdering av aldersgrensene i øvrige inntektssikringsordninger og utviklingen i alderen hvor det er vanlig å trekke seg ut av arbeidsmarkedet.

Flertallet viser til at det første årskullet som fullt ut er omfattet av nye opptjeningsregler, er 1963-kullet. Dette kullet har fortsatt fire år igjen til aldersgrensen for tidligpensjon, men må stå i arbeid til rundt 69 og et halvt år for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. 1985-kullet, som fyller 67 år i 2052, vil måtte stå i arbeid til rundt 72 år.

Pensjonskommisjonen skal levere sine anbefalinger allerede i mars 2022. Arbeidet mot aldersdiskriminering gjennom å justere aldersgrensene i øvrige inntektssikringsordninger i folketrygden og sikre rettigheter i tråd med forventet pensjonsalder og de ulike årskullenes aldersgrense for kompensasjon for levealdersjustering i pensjonsreformen var allerede godt i gang før forslagsstillerne fremmet sitt forslag.

Flertallet stiller seg bak dette arbeidet og avviser på dette grunnlag forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle partier med unntak av Fremskrittspartiet stod bak pensjonsreformen i 2011. En av konsekvensene av reformen er at yngre generasjoner må stå vesentlig lenger i arbeid for å oppnå om lag samme pensjon som dagens pensjonister fikk ved allmenn pensjonsalder på 67 år. Dersom pensjonsreformen skal bestå og fremstå rettferdig, gir det behov for justeringer av aldersgrensene som ligger i folketrygdloven for rett til dagpenger ved arbeidsledighet og sykepenger ved sykefravær fra arbeid, slik at rett til ytelser gjenspeiler retten tidligere generasjoner har hatt gjennom yrkeslivet frem til pensjonsalder. Frem til nå har allmenn pensjonsalder vært 67 år. For de født etter 1963 vil avgangsalderen måtte bli om lag 72 år for å få om lag samme pensjonsytelse som dagens 67-åringer fikk ved avgang, slik pensjonsreformen er innrettet. Da bør det, etter disse medlemmers syn, være helt nødvendig å heve aldersgrensene for rett til sykepenger og dagpenger til 72 år.

Disse medlemmer har lenge kjempet imot aldersdiskriminering og har derfor arbeidet for å styrke stillingsvernet til eldre arbeidstakere. Dette medførte at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å øke stillingsvernet fra 70 år til 72 år, med mål om å øke det ytterligere. Disse medlemmer viser til at alder i seg selv ikke har noen betydning for om man gjør en god eller dårlig jobb. Det at stadig flere som har helse til det, ønsker å stå lenger i arbeid, er et gode for samfunnet og bør stimuleres, ikke straffes.

På samme måte som alltid vil både leger og Nav ha et ansvar for å avdekke eventuelt misbruk av ordninger, uavhengig av hvilken ytelse brukeren mottar. Disse medlemmer legger til grunn at dette også vil ivaretas for fremtidens seniorer, dersom de mottar inntektssikringsytelser, slik det gjør for alle mottakere av ytelser hos Nav, uavhengig av alder.

Disse medlemmer registrerer at hver gang noen foreslår justeringer eller forbedringer i pensjonssystemet i Norge, blir man møtt med at dette ser pensjonskommisjonen på. Disse medlemmer peker på at det nå er ti år siden pensjonsreformen trådte i kraft, og at de første kullene som delvis omfattes av reformen, blir 67 år i år og i praksis står uten rett til dagpenger og sykepenger. Disse medlemmer mener derfor rettigheter også for disse arbeidstakerne må sikres, og at aldersdiskriminering må bekjempes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre rett til dagpenger og sykepenger for alderskull som står i arbeid og omfattes av pensjonsreformen, frem til fylte 72 år, for så en videre økning i takt med behovet.»