Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan
Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti Petter
Eide, viser til Dokument 8:77 S (2020–2021) om å styrke og forbedre
vergemålsordningen, fra representantene Kari Kjønaas Kjos og Per
Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet. Komiteen viser også til brev
fra statsråd Monica Mæland av 20. januar 2021 (vedlagt).
Komiteen viser til at vergemålsordningen
skal verne om sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta
sine interesser. Komiteen viser
til at vergemålsordningen er til for å bidra til at de som trenger
det, får den hjelpen som er nødvendig for å ta viktige beslutninger
og å kunne fungere på lik linje med andre. Vergemålet kan omfatte
personlige og økonomiske forhold, og vergens oppgave er hovedsakelig
å disponere midler og ivareta rettigheter for vergehaveren.
Komiteen understreker at vergemålet
skal tilpasses de behov vergehaveren har, og at hjelpen ikke skal være
mer omfattende enn behovet tilsier. Komiteen viser til at oppdraget
styres etter reglene i vergemålsloven, og at statsforvalteren er
gitt kompetanse til å gi vergen et mandat som er tilpasset vergehavers
behov.
Komiteen viser til at det i
dag er om lag 1 000 faste verger i Norge som har fem eller flere
oppdrag, og som bistår totalt om lag 30 000 vergehavere.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
tar opp faste vergers rammebetingelser og det de mener er mangler ved
gjeldende lovverk og godtgjørelse. Forslagsstillerne viser videre
til at faste verger i dag ikke har forhandlingsrett eller tjenesteavtale,
og det settes spørsmålstegn ved kompetansekravene til faste verger. Komiteen viser til
at forslagsstillerne ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som
styrker og forbedrer den.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Tolga-saken, som ble avdekket av VG høsten 2018. Denne
saken viste at tre brødre hadde blitt satt under vergemål på sviktende grunnlag.
En regjeringsoppnevnt granskningskommisjon slo fast at det var begått
en rekke feil i forbindelse med diagnosebruk, rapportering og opprettelse
av vergemål for brødrene. En kartlegging gjort av VG høsten 2018,
viste at antall utviklingshemmede som var rapportert inn av norske
kommuner fra 2008 til 2017, hadde økt med 3 000 personer.
Flertallet viser til at saken
førte til at fylkesmennene ble beordret til å undersøke 17 000 vergemålssaker,
noe som resulterte i at 255 vergemål ble opphevet eller var i ferd
med å bli det i 2020. Ved utgangen av 2019 hadde 403 personer meldt
fra om at de hadde et vergemål de ikke ønsket.
Flertallet understreker at
CRPD-konvensjonen fremhever retten til selvbestemmelse, også hos
personer med svekkede kognitive evner. En person som er under frivillig
vergemål, tar som utgangspunkt sine egne beslutninger og råder over
egne midler. Loven åpner imidlertid for et unntak der personen ikke
er i stand til å forstå innholdet av disposisjonen. I disse tilfellene
har vergen en mulighet til å overstyre og fatte beslutninger på
vegne av personen under vergemål. I realiteten innebærer dette at
vergen helt eller delvis kan frata personen under frivillig vergemål
den rettslige handleevnen ved å si at vedkommende ikke forstår innholdet
av sine disposisjoner.
Flertallet viser til at dagens
vergemålsordning baserer seg på at en verge har som oppdrag å ivareta
vergehaverens interesser, selv om vergen ikke alltid kjenner eller
er valgt av vergehaver selv. En eventuell beslutningsstøtteordning
kan fremme og beskytte selvbestemmelsen til vergehaver. Et slikt
system for beslutningsstøtte kan styrke personens mulighet til å
ta beslutninger i tråd med egne ønsker. Det norske vergemålssystemet
er gjennom rapportering på CRPD til FN kritisert for å gi vergen
for stor makt til å bestemme ut fra hva vedkommende selv mener er
det beste.
Flertallet viser til at CRPD-komiteen
har gitt klare signaler om at dagens vergemålssystem ikke er tilfredsstillende,
og anbefalt at Norge går over til en beslutningsstøtteordning som
innebærer at ordningen med beslutninger tatt på vegne av vergehaver
blir erstattet med ordninger som støtter den enkeltes vilje. Dette
er et viktig steg i å anerkjenne full rettslig handleevne for mennesker
med nedsatt funksjonsevne.
Flertallet mener en gjennomgang
bør inneholder en vurdering av et mulig krav om ansvarsforsikring
for profesjonelle verger, krav til kompetanse for forskjellige grupper
av profesjonelle verger, en mulig oppdeling av vergebehov i forskjellige
nivåer, mulige lovendringer som gjør at andre aktører har en plikt
til å gi bistand til personer under verge, en egnet kompensasjonsmodell
for personer med psykiske lidelser og utfordringer med voldelige
personer som trenger verge.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen,
herunder vurdere alternativer som en beslutningsstøtteordning i
tråd med CRPD, og legge frem forslag til lovendringer som styrker og
forbedrer lovverket for personene som ordningen er ment å omfatte.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vergemålsloven
er relativt ny, og at den er til god nytte og hjelp for de som trenger
det mest. Disse
medlemmer viser til at det er nødvendig å gjøre endringer
både i regelverk og praksis, og at ordningen stadig er under utvikling. Disse medlemmer viser
til at det allerede gjøres mye for å forbedre vergemålsordningen
og tydeliggjøre gjennomføringen av CRPD-forpliktelser gjennom regelverksendringer
og praksisutvikling. I 2018 ble det sendt et forslag på høring om
å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og fastsette regler om å gi
nære familiemedlemmer en noe utvidet klagerett mv.
Disse medlemmer viser til at
departementet jobber med en lovproposisjon om dette nå. I 2020 ble det
sendt forslag til endringer i vergemålsloven og tilhørende forskrift
om godtgjøring på høring. Hensikten var å legge til rette for mer
effektive arbeidsprosesser, administrative forenklinger og digitalisering.
Et delmål med effektivisering og digitalisering var også å frigjøre
tid til arbeid med kjerneoppgaver knyttet til opplæring, utvikling
og ivaretakelse av den enkelte person med verge og støtte dennes
selvbestemmelsesrett.
Disse medlemmer viser visere
til at det er et betydelig sprik i høringssvarene når det gjelder
forslag til ny modell for godtgjøring. Dette er naturlig når vergehaverne
skal betale for godtgjøringen til vergene. Dette er nå til vurdering
i departementet, og disse
medlemmer ser frem til forslag om en balansert løsning.
Disse medlemmer viser videre
til at Statens sivilrettsforvaltning skal arbeide videre med forenkling og
utvikling av praksis. Det er nettopp utarbeidet et nytt e-opplæringsprogram
som blant annet tar for seg vergens rolle, og det arbeides videre
med en veiledning om vergens rolle. Disse medlemmer vil også vise
til at det skal legges frem en stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes
menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser også
til at det i dag er et problem at verger ikke har tilgang til visse
av vergehavers digitale plattformer. Dette innebærer at vergen ikke har
tilgang til vergehavers kommunikasjon med Nav, Brønnøysundregistrene
og flere andre offentlige etater. Dette er tidkrevende for vergene,
som isteden må kommunisere med disse etatene via post. Dessuten
går det ut over vergehaverne, som mister beslutningsstøtte i viktige
spørsmål fordi vergene går glipp av mye kommunikasjon som det offentlige
bare sender via digitale portaler til vergehaverne.
Disse medlemmer viser til at
vergen i dag må legitimere seg ved fremvisning av en papirfullmakt
(vergemandatet). Disse
medlemmer viser til at det nå jobbes med etablering av et
fullmaktsregister som innebærer at vergens mandat spesifiseres og
legges i et digitalt register. Vergen kan så via dette registeret
få tilgang til ulike offentlige og private digitale tjenester. Målsettingen med
prosjektet er å legge til rette for mer effektive ordninger for
personer med nedsatt funksjonsevne. For å få til dette skal prosjektet
utvikle et system der vergefullmakter blir tilgjengelige i en sentral
fullmaktsløsning for tilgangsstyring (FUFINN). Slik blir det tilgjengelig
for aktørene som vergen skal samhandle med, og vergen kan ta i bruk
egen elektronisk ID når vedkommende skal utføre oppgaver på vegne
av vergehaver. FUFINN er et SKATE-prosjekt og drives av Digitaliseringsdirektoratet.
Dette skal igjen bidra til at vergen skal kunne yte mer effektiv bistand
og bedre beslutningstøtte.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre et godt vergemålssystem og sørge for at systemet
gir personen med verge tilstrekkelig støtte og sikrer at vergen
kan arbeide på en god og effektiv måte. Disse medlemmer støtter derfor
en fortsatt gjennomgang av ordningen, der det ved behov fremmes
forslag til lovendringer som kan styrke og forbedre den.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen
og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer
den.»
Disse medlemmer viser
videre til at det er gjort endringer i vergemålslovgivningen for
å tydeliggjøre selvbestemmelse og styrke brukerorientering. Det
ble blant annet gjort endringer i vergemålslovgivningen som følge
av inkorporeringen av CRPD i norsk rett i 2013. I 2018 ble det sendt
et forslag på høring om å tydeliggjøre selvbestemmelsesretten og
fastsette regler om å gi nære familiemedlemmer en noe utvidet klagerett.
I 2020 ble det sendt enda et forslag på høring som signaliserte
ytterligere endringer av begrepsbruken i vergemålsloven. Vergemålslovens
ordlyd «personer under vergemål» gir ikke assosiasjoner til frivillighet,
og regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av ordbruken
i vergemålsloven for å sikre et lovspråk som bidrar til å understreke
selvråderetten. Høringsnotatet fra 2020 foreslår å ta bort formuleringen
«under vergemål» fra vergemålsforskriften. Endringer i begrepsbruk og
andre gjennomførte endringer bidrar til at lovgivningen i større
grad enn tidligere gir uttrykk for å være en beslutningsstøtteordning.