Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Julia Wong, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Anders Riise og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Seher Aydar, viser til forslaget fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Eigil Knutsen, Kari Elisabeth Kaski og Per Espen Stoknes om å innføre bedre måltall for et grønt, smart og nyskapende Norge i tråd med OECDs indikatorsett for grønn vekst. Komiteen viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 1. februar 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at Norge årlig rapporterer om tilstand og utvikling på miljøområdet til OECD. Denne innrapporteringen blir gjort tilgjengelig på OECDs nettsider. Komiteen påpeker videre at regjeringen også rapporterer om miljømål i forbindelse med blant annet framleggelsen av statsbudsjettet. Ut over dette gir nettstedet Miljøstatus.no en oversikt over 23 miljømål Norge har, og viser status og utvikling for 83 tilhørende indikatorer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, deler finansministerens vurdering i brev av 1. februar 2021, der han uttaler:

«… [D]et er neppe hensiktsmessig å gjengi alle indikatorene som fremkommer i OECDs indikatorsett også i budsjettproposisjonene.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg videre at forslagsstillerne peker på karbonproduktivitet som et relevant måleinstrument for grønn vekst. Dette flertallet viser i denne sammenheng til finansministerens brev til komiteen, datert 1. februar 2021, der det advares om at «Å bruke forholdet mellom BNP og klimagassutslipp som styringsverktøy vurderes som mindre egnet og målrettet enn mål rettet direkte mot utslippene.» Dette flertallet deler finansministerens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne foreslår å be regjeringen utrede en provenynøytral skattemodell for grønn vekst. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg siden 2013 har gjennomført flere vekstfremmende lettelser, som kombinert med avgiftsendringer på klima- og miljøfeltet har bidratt til økonomisk vekst og reduksjon i norske klimagassutslipp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt er av den oppfatning at regjeringen Solbergs rapportering om miljømål i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet, samt indikatorer på Miljøstatus.no, ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener langsiktige og nye utfordringer i det 21. århundret krever langsiktige og nye typer måltall for å kunne innfri både økonomisk utvikling og reduserte utslipp samtidig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2014 fjernet et gammelt indikatorsett og kapittel for bærekraftig utvikling fra statsbudsjettet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for hovedindikatorer i statsbudsjettet knyttet til grønn vekst, som tettere sammenkobler økonomi og miljøpåvirkning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppgi samme sett av årlig oppdaterte hovedindikatorer for grønn vekst som i dag rapporteres til OECDs Green Growth Indicators, i hvert forslag til statsbudsjett.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge ligger under gjennomsnittet i OECD når det gjelder utviklingen på to viktige indikatorer for grønn vekst, nemlig forbedring i karbonproduktivitet og nyskaping med grønne innovasjoner. Disse medlemmer mener det derfor er behov for en mer målrettet innsats på flere av indikatorområdene, slik at man oppnår en raskere frakobling mellom ressursbruk og verdiskaping.

Disse medlemmer mener indikatoren for karbonproduktivitet gir en god indikasjon på omstillingshastigheten i retning av grønn økonomi, samtidig som den tar høyde for konjunkturer.

Disse medlemmer deler synspunktet om viktigheten av tiltak direkte rettet mot utslipp, og prinsippet bak en provenynøytral grønn skatteveksling. Disse medlemmer mener samtidig det er behov for videreutvikling av dette for videre grønn omstilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk utvalgte grønn vekst-indikatorer som langsiktig styringsverktøy for norsk økonomi som førende ved utforming av strategiske mål for energi-, miljø- og næringspolitikken, slik at forbedringen i karbonproduktiviteten i norsk økonomi som minimum skal ligge over det gjennomsnitt som den vitenskapelige konsensus anbefaler, altså over 5 prosent per år.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en provenynøytral skattemodell for grønn vekst. Denne skal gi skatteincentiver til virksomheter som over tid omstiller seg til reell grønn vekst (forbedrer sin karbonproduktivitet relativt til utgangspunktet), og balanseres med tilsvarende skatteøkning til øvrige virksomheter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til å føre en klima- og miljøpolitikk som fremstår som symbolpolitikk som flytter velstand og arbeidsplasser ut fra Norge uten at de globale utslippene går ned. Disse medlemmer mener norsk klimapolitikk må være kostnadseffektiv, målrettet og bidra til faktiske utslippskutt fremfor symbolpolitikk. Det hjelper lite hvis politikken som føres, gir mindre utslipp i Norge, men samtidig fører til at globale utslipp øker. Disse medlemmer mener Norge bør kutte utslipp der vi kan kutte mest til lavest mulig pris.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at mål og virkemidler i klimapolitikken er noe som må være politisk definert og bestemt, og bygge på grundige prosesser der faglige vurderinger av behov for og konsekvenser av vedtakene fremkommer. Disse medlemmer mener ikke det er hensiktsmessig at OECDs indikatorsystem skal være førende på området, men at det må være del av en større politisk vurdering knyttet til offensive næringstiltak og målrettede kutt i klimagassutslipp. Det er opp mot de politisk definerte målene man bør vurdere måloppnåelsen. OECDs indikatorer kan være et verktøy i denne prosessen, men å tillegge disse indikatorene for stor vekt kan få uønskede utslag, og bærer preg av å være en i overkant teoretisk tilnærming som disse medlemmer ikke finner hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser til at departementet i sitt brev fremholder at det alt i dag rapporteres på en rekke miljøindikatorer, og disse medlemmer støtter at det gjøres et utvalg basert på hva som er hensiktsmessig.

Komiteens medlem fra Rødt mener at vi trenger en mer handlekraftig og helhetlig klima- og miljøpolitikk, som kutter utslipp, tar vare på natur og gir mennesker bedre levevilkår både her hjemme og globalt. Men nettopp derfor mener dette medlem at løsningen ikke ligger i begreper som «grønn vekst» og å bruke nasjonale mål for karboneffektivitet som styringsverktøy. Dette medlem mener at uansett hvor mange indikatorer og måleinstrumenter man innfører, vil ikke evig økonomisk vekst være forenelig med ei bærekraftig framtid på en klode med begrensede ressurser, og at begrepet «grønn vekst» ikke tar inn over seg dette strukturelle problemet med dagens økonomiske system. Dette medlem er også bekymret for at dersom man ensidig regner på nasjonale indikatorer, vil man få en klima- og miljøpolitikk som kanskje ser bra ut på papiret for nasjonen Norge, men ikke for det globale miljøet som helhet. Slike eksempler har vi allerede i metodikken for klimaregnskap, der utslipp i andre land som følge av forbruk i Norge ikke regnes som vårt ansvar, heller ikke utslipp basert på olje og gass vi eksporterer. Dette medlem er derfor bekymret for at å bruke indikatorer som karbonproduktivitet i norsk økonomi som styringsverktøy kan gi en politikk som kutter utslipp her hjemme, men øker de globalt, eller som kutter klimagassutslipp på bekostning av naturmangfoldet. Disse metodiske problemene, og kritikken av «grønn vekst» som begrep, er også grunnen til at dette medlem ikke støtter forslaget om å gi skatteincentiver basert på ideen om grønn vekst. Dette medlem støtter derimot at data vi allerede produserer til OECD, godt kan inkluderes i statsbudsjettene, men uten å ha noen rolle som aktivt styringsverktøy eller et grunnlag for endret skattepolitikk.