Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Martin Henriksen, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Jan Bøhler og Jenny Klinge, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, vil vise til at regjeringen i denne proposisjonen foreslår en endring av § 3-9 i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven). Forslaget går ut på å etablere en lovhjemmel til å kunne fastsette en generell kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning, i forskrift.

Komiteen vil vise til at formålet med lovendringen er å fastsette kapitaliseringsrenten i forskrift, som igjen vil kunne forenkle erstatningsoppgjørene, gi aktørene og partene større forutberegnelighet og forebygge tvister. Komiteen fremhever at en slik hjemmel må sikre at kapitaliseringsrenten avspeiler det erstatningsrettslige prinsippet om den skadelidtes rett til full erstatning.

Komiteen vil vise til at det i norsk rett nesten utelukkende tilkjennes erstatning for skade på person som et engangsbeløp. Dermed vil størrelsen på kapitaliseringsrenten ha stor betydning for det endelige erstatningsbeløpet. For å komme frem til hvor stort engangsbeløpet skal være, må man stipulere en rente som reflekterer den avkastningen den skadelidte må forventes å få på den kapitalen han eller hun får utbetalt i nåverdi. I praksis vi det si at hovedstolen (det tilkjente beløpet) og avkastningen av denne til sammen vil dekke den fremtidige skaden.

Komiteen vil vise til at forslaget til endring av § 3-9 i skadeserstatningsloven ble sendt på høring 30. august 2019, med høringsfrist 2. desember 2019. Komiteen vil videre vise til at departementet mottok 19 høringssvar med merknader. Komiteen merker seg at de fleste av disse gir sin støtte til forslaget om å gi en hjemmel i skadeserstatningsloven til å fastsette kapitaliseringsrenten i forskrift, og at ingen av høringssvarene gir uttrykk for at kapitaliseringsrenten ikke skal være uttrykt som en realrente. Til dette bemerkes det fra regjeringen i proposisjonen at dette også følger av gjeldende rett for kapitaliseringsrenten.

Komiteen registrerer at flere av høringssvarene trekker frem at risikoprofilen som legges til grunn, bør være lav, da dette ofte vil være erstatning til personer som allerede er sårbare, og fordi risikoprofilen vil få stort utslag for den utmålte erstatningssummen. Regjeringen skriver i proposisjonen at dette er et relevant argument, men mener allikevel at kapitaliseringsrenten bør fastsettes ut fra en forventning om investeringer med en noe høyere risiko enn plassering av beløpet på sparekonto i bank.

Komiteen registrerer også at noen av høringssvarene trekker frem en nødvendig differensiering av kapitaliseringsrenten ut i fra lengden på hva erstatningen skal dekke. I proposisjonen avviser regjeringen behovet for dette, da den generelle kapitaliseringsrenten foreslås fastsatt ut fra en antakelse om at den skal ha en viss varighet og sikre stabilitet. Samtidig trekkes det frem at det anses viktig at kapitaliseringsrenten justeres ofte nok til at endringer ikke blir markante når de innføres.

Komiteen vil vise til de spesielle utfordringene domstolene erfarer når det tilkjennes erstatning for fremtidig skade for personer som er under verge, der erstatningen fullt ut eller delvis skal plasseres som bankinnskudd ifølge vergemålslovens regler om forvaltning av finansielle eiendeler.

Komiteen viser til at det i lovforslaget er tatt høyde for at retten i særlige tilfeller skal kunne anvende en annen utmåling for engangserstatningen, når spesielle hensyn tilsier dette. Komiteen registrerer videre at de foreslåtte forutsetninger for benyttelse av en slik unntaksregel skal forbeholdes tilfeller der det foreligger særlige omstendigheter som gjør at en anvendelse av den alminnelige kapitaliseringsrenten vil føre til et lite rimelig resultat. Den foreslåtte bestemmelsen er med andre ord ment å være en snever sikkerhetsventil for helt spesielle tilfeller, og fortrinnsvis til gunst for den skadelidte.

Komiteen registrerer at endringer av kapitaliseringsrenten som fastsettes i forskrift med hjemmel i lovforslaget, også vil få betydning ved utmåling av erstatning etter lover som henviser til utmålingsreglene i skadeserstatningsloven, jf. blant annet voldsoffererstatningsloven og pasientskadeloven.