Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og fra Kristelig
Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, mener at en av de viktigste
oppgavene i et samfunn er å gi barn og unge en trygg og god oppvekst.
En god barndom varer livet ut. Barn har rett å høres i spørsmål
som gjelder dem selv. Dette er en grunnleggende menneskerett, det
er nedfelt i barnekonvensjonen. Det er en sentral sikkerhetsgaranti
for barn i en barnevernssak at barn får fortelle hvordan de har
det og hva som er best for dem.
Komiteen vil også henvise til
barnevernloven, hvor retten til medvirkning i barnevernssaker gjennom hele
saksforløpet er nevnt eksplisitt. Komiteen er opptatt av at medvirkning
skal være på både individnivå, tjenestenivå og på systemnivå.
Komiteen er kjent med utredninger
og rapporter som viser at tross lovens intensjon rapporteres det
at barns rett til medvirkning ikke er god nok. Komiteen viser til Riksrevisjonens
rapport som avdekker mangelfull dokumentasjon om medvirkning ved
plassering i institusjon, jf. Dokument 3:7 (2019–2020) Riksrevisjonens
undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter sikrar det beste
for barn i barnevernsinstitusjonar.
Tilsvarende kritikk
er blitt fremmet av Statens helsetilsyn i rapporten «Det å reise
vasker øynene» om barn som bor på barnevernsinstitusjoner (2019).
Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids – rapport om barn som
bor på barnevernsinstitusjon» (2020) avdekker også at barn og foreldre
i varierende grad involveres i saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at regjeringen har tatt flere grep for å styrke barns rettigheter.
I 2018 ble barnevernloven endret for å fremheve at barn har rett
til å medvirke i alle spørsmål som gjelder barnet etter barnevernloven.
Det ble også innført krav til dokumentasjon, blant annet skal det
fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt. Det er også dokumentasjonskrav
for medvirkningen i saksbehandlingen.
I statsrådens brev
til komiteen 10. desember 2020 informeres det om opplæringspakke
om medvirkning, barnevernsfaglige vurderinger og dokumentasjon som ble
gjennomført i alle regioner i 2018, og at det i 2019 deltok 420
barnevernsledere og ansatte i barnevernstjenesten i et tjenesteutviklingsprogram
der brukermedvirkning var et gjennomgående tema. Flertallet merker seg at selv
om krav og formelt rammeverk er styrket, er det en utfordring at
retten til medvirkning ikke ivaretas i hele beslutningskjeden i
barnevernet. Dette viser de overnevnte rapportene.
Flertallet merker seg og er
glad for engasjementet til organisasjoner som spesielt arbeider
med barn og barns rettigheter som Forandringsfabrikken, Landsforeningen
for barnevernsbarn, SOS barnebyer og Redd Barna. Alle organisasjonene
i komiteens høring var opptatt av at medvirkning må være sentralt
i ny barnevernlov.
Under høringen påpekte
Forandringsfabrikken at selv om barnevernkonvensjonen ble inkorporert
i Norge i 2003, har barns rettigheter i prosess ikke vært sikret. De
mener videre at de grunnleggende rettighetene må inn i alle kapitler
i ny barnevernlov. Landsforeningen for barnevern mener alle forslagene
i representantforslaget er gode, at barn har rett til å bli hørt
og inkludert, og at livene deres og tjenesten blir bedre når deres
stemmer er med i prosessen. Flertallet merker seg at høringsinstansene
støtter intensjonen i forslagene, men har noe ulik vurdering av
disse, og at flere mener forslaget om opprettelse av kommunale brukerråd
vil være krevende å gjennomføre.
Flertallet ser frem til behandlingen
av forslag til ny barnevernlov i Stortinget.
Komiteen viser
til trontaledebatten 6. oktober 2020, hvor følgende ble vedtatt:
Vedtak 15
«Stortinget ber regjeringen
sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med
mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet
til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.»
Komiteen anser det som naturlig
at barns medvirkning i barnevernet også drøftes av utvalget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
vil også uttrykke utålmodighet når det gjelder oppfølging av Stortingets
vedtak om å nedsette et ekspertutvalg for rettssikkerhet i barnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til partiets representantforslag,
Dokument 8:84 S (2018–2019), jf. Innst. 324 S (2018–2019), om en
kvalitetsreform i det kommunale barnevernet. I dette dokumentet
ble flere forslag fremmet for å heve kvaliteten, blant annet gjennom
tidligere innsats, tverrfaglige tiltak, mer åpenhet, styrking av
rettssikkerheten og utdanningene. Det vises også til at vi ved hvert
budsjettår har foreslått å øke antall øremerkede stillinger til det
kommunale barnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at de mange kritiske rapportene som foreligger, peker på alvorlige
mangler og at barnas stemme ikke kommer godt nok fram. Tilbakemeldingene
har vært tydelige i saker Stortinget har behandlet om barnevern
de senere årene. Både barnevernsbarnas organisasjoner, de ideelle
tilbyderne av barnevernstjenester, Barneombudet og ansattes organisasjoner
har pekt på behovet for flere og kompetente voksne i barnevernstjenesten,
for å sikre at barna blir hørt, tilstrekkelig tid til å finne de
riktige tiltak. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flere
stillinger er en forutsetning for at barns stemme i større grad
kan ivaretas.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barns rett til
å bli hørt i spørsmål som berører dem, følger av Grunnloven § 104,
og det er samfunnets plikt å sørge for at dette blir reelt i hvert barns
tilfelle. Barn og ungdom som samfunnet har overtatt omsorgen for,
har sin medvirkningsrettighet nedfelt i barnevernloven § 1-6. Barn
i barnevernet har i dag rett til å medvirke.
Dette medlem viser til at barneverntjenesten
er forpliktet til å ivareta barnets medvirkning og innflytelse i
alle avgjørelser som berører barnet. Barneverntjenesten skal involvere
barnet gjennom hele sakens forløp. Likevel viser barnevernsbarnas
erfaringer og for eksempel Riksrevisjonens rapport om institusjonstilbudet,
Dokument 3:7 (2019–2020), at barna ikke får medvirke. Medvirkning
må derfor forstås som en del av flere prosesser, og er som hovedregel
en viktig brikke i barnets eget liv. Det har de siste årene også
vært viktig med medvirkning i tjenesteutviklingen.
Dette medlem viser til at brukerorganisasjoner som
Landsforeningen for barnevernsbarn deler medvirkning inn i tre nivåer:
individnivå, tjenestenivå og systemnivå. Medvirkning på individnivå
er en rettighet barn og unge i barnevernet har, og innebærer at
barnet har innflytelse og påvirkning på sitt eget hjelpetilbud. For
at medvirkningen skal være reell, er det helt essensielt at barnet
har fått informasjon om sine rettigheter.
Dette medlem viser til at medvirkning
på tjenestenivå innebærer at brukere i en tjeneste er med på å peke
på utfordringer og forbedringspotensialet en konkret tjeneste har.
I helse- og omsorgssektoren finnes det i dag mange brukerråd, brukerrepresentanter
og erfaringskonsulenter som bidrar til denne utviklingen, det samme
kan ikke sies om barneverntjenesten. Dette medlem viser til at medvirkning
på tjenestenivå i barnevernsfeltet er både en svært viktig mulighet
for barn og unge til å påvirke tilbudet og hjelpen de får i egen
tjeneste, og det er en viktig informasjonskilde for tjenestene.
Det er barna som vet hvordan hjelpen oppleves, og denne informasjonen
er nødvendig for tjenesteutvikling. Per i dag er det svært variert
hvorvidt brukermedvirkning ivaretas på tjenestenivå i ulike deler
av landet, og brukermedvirkning på tjenestenivå bør derfor systematiseres
og formaliseres. Dette
medlem påpeker at dette kan gjøres på mange måter, det viktigste
er at kjerneelementene i medvirkning ivaretas. Disse elementene
er blant annet, men ikke kun, kontinuitet, etterprøvbarhet, påvirkningskraft
og at kunnskapen til de som kjenner systemet fra egen erfaring,
blir innhentet og forvaltet på en god måte. Det må være en fast
ordning som sørger for kontinuerlig dialog mellom representanter for
barn og unge i barnevernet i den enkelte kommune, og de som skal
ta beslutninger. De som deltar, må være representative for dem de
skal representere, og de må oppleve å bli tatt på alvor av beslutningstakerne.
Dette innebærer blant annet at voksne bør være ansvarlige for at
medvirkningen skjer og for at rammene blir gode. Det innebærer også
at representanter for forskjellige grupper med ulike perspektiver
bør være med i forumet for medvirkning.
Dette medlem viser til at Landsforeningen
for barnevernsbarn har uttalt seg positivt særlig til bruk av brukerråd,
da de har gode erfaringer med at dette både ivaretar et langtidsperspektiv,
at medvirkningen blir tatt på alvor, og at det formaliseres kontakt
mellom de som skal medvirke, og de som sitter med beslutningsmakta.
I tillegg får de mulighet til å følge opp tilbakemeldingene de har
gitt (etterprøvbarhet). Brukerråd kan organiseres på ulike måter
som tilpasses den lokale konteksten.
Dette medlem viser til at det
også finnes andre måter å organisere medvirkning på tjenestenivå.
Andre aktører har tatt til orde for blant annet utvalg. Dette kan fungere,
men det må da sikres at kontinuiteten og langtidsperspektivet ivaretas.
Det er svært uheldig hvis de voksne er til stede hele veien, mens
de som representerer, skiftes ut. Både brukerråd og utvalg kan suppleres
av andre former for informasjonsinnhenting til forskjellige saker.
Her står tjenestene fritt til å være kreative. Dette medlem viser til at brukerråd,
utvalg eller andre lignende ordninger også kan spille en viktig
rolle i planlegging og gjennomføring av slike supplerende medvirkningsprosesser
med deltakelse fra flere.
Dette medlem viser videre til
at medvirkning på systemnivå innebærer at brukere er med på å påvirke, utforme
og kvalitetssikre hele tjenesten på et overordnet nivå.
Dette medlem viser til tilsyn,
forskning og tilbakemeldinger fra barnevernsbarna selv om at barnas
rett til å bli hørt ikke blir fulgt godt nok opp.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide informasjonsmateriell om rettighetene
som barn i barnevernet har, og sørge for at dette informasjonsmateriellet
distribueres til alle kommuner i Norge, og orientere Stortinget
på egnet vis når dette er gjort, innen utgangen av 2021.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste medvirkning på tjenestenivå,
for eksempel gjennom kommunale brukerråd der barna er inkludert, og
gjennom utvalgsmetoden, hvor barns erfaringer og kunnskap hentes
inn.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, i forbindelse med arbeidet med ny barnevernlov,
foreslå at medvirkning nevnes i alle relevante kapitler av den nye
loven.»