Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer
Robin Haug, viser til representantforslaget i Dokument 8:86
S (2020–2021) om mer effektiv skadefelling av store rovdyr.
Komiteen mener det er svært
viktig med en effektiv skadefelling av store rovdyr, sammen med
en velfungerende rovdyrforvaltning som følger opp føringene fra Stortinget,
naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Den todelte målsettingen
skal ivareta både beitenæring og rovvilt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at tallet på sau og lam i utmarksbeite har holdt seg noenlunde stabilt,
og tapstallet har gått dramatisk ned. Det går omtrent to millioner
sau og lam på utmarksbeite i Norge, og tapstallene går ned. Tapstallene
til bjørn likeså, mens det samme imidlertid ikke gjelder for tamrein,
hvor tapstallene har holdt seg stabile. Flertallet viser til at det
årlig skytes rundt 200 store rovdyr i Norge.
Komiteen mener
det er viktig å skille mellom lisensfelling og skadefelling. Stortinget
har vært tydelige på at lisens- og kvotefelling utført av vanlige
jegere skal være hovedvirkemiddelet for regulering av rovviltbestanden.
Skadefelling handler derimot om å ta ut individer som gjør skade.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, vil likevel understreke viktigheten av
at riktige grep for å sikre regulering av bestandene tas løpende,
og at de nylige vedtatte virkemidlene for lisensfelling av jerv
i så måte er viktige.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at dette etter alt å dømme vil gjøre bestandsreguleringen
av jerv fremover mer effektiv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens styrkede
innsats på rovdyrfeltet de siste årene, hvor også videreutvikling
av de ulike metodene for felling tar sikte på en mest mulig effektiv
felling. Regjeringen har blant annet endret nettopp regelverket
som sikrer dette, styrket veiledningen på feltet og styrket bemanningen
i Statens naturoppsyn. Den todelte målsettingen har blitt bedre
ivaretatt under denne regjeringen enn på mange år, noe som også
bekreftes av Riksrevisjonens revisjon av rovviltforvaltningen, der
de påpekte at den tradisjonelle beitenæringen er livskraftig nasjonalt.
Tallet på sau og lam på utmarksbeite holder seg noenlunde stabilt,
selv om tørkesommeren 2018 medførte reduksjon. Vi må likevel følge
utfordringene knyttet til tamreinen tett.
Disse medlemmer mener det er
viktig og riktig å hele tiden bruke de beste metodene for skadefelling
av store rovdyr, og løpende følge utviklingen på feltet slik at
de riktige grepene tas på riktig tidspunkt. Så langt er disse medlemmer svært
fornøyde med at regjeringen har jobbet godt med nettopp metodebruken
på feltet, og at de nye virkemidlene nå er tatt i bruk. Denne måten
å jobbe på er viktig for å sikre legitimiteten hos beitenæringen
og for å sikre en god forvaltning av de truede rovdyrene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at den rovviltpolitikken som regjeringen
har ført gjennom snart åtte år, har feilet helt grunnleggende på
sentrale områder.
Disse medlemmer viser til at
bestanden for jerv og ulv er langt større enn det som følger av
Stortingets bestandsmål. Disse medlemmer viser videre
til at bønder opplever at rovvilt får herje i beiteprioriterte områder,
noe som åpenbart er i strid med den todelte målsettingen for rovviltpolitikken.
Helt grunnleggende for den todelte målsettingen er forutsetningen
om at det ikke skal være rovdyr som representerer skadepotensial
i prioriterte beiteområder. Disse medlemmer vil påpeke
at det er spesielt store problemer knyttet til bjørnebestanden i
områder hvor det drives aktivt utmarksbeite.
Disse medlemmer vil, slik disse medlemmer har
gjort ved en rekke anledninger, understreke at Stortingets rovviltforlik
fra 2004 og 2011 er bygget på en todelt målsetting. Dette innebærer,
slik disse medlemmer ser
det, at hensynet til bærekraftige bestander av de store rovviltartene
ikke skal utelukke fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene
og levende lokalsamfunn. Siste del innebærer at det må føres en
rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter
og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.