Regjeringen legger i meldingen frem
en rekke vurderinger og tiltak som skal legge grunnlaget for å realisere
regjeringens ambisjoner for internasjonal studentmobilitet i høyere
utdanning.
Regjeringen viser til at høyere utdanning
av god kvalitet er avgjørende for den fremtidige samfunnsutviklingen.
Både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye
krav til kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt
samarbeid er nødvendig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning.
Gjennom internasjonal eksponering og samarbeid tilføres utdanninger
og studenter verdifulle perspektiver som kan løfte utdanningskvaliteten
i vid forstand. Internasjonalt samarbeid og internasjonale perspektiver
er nødvendig for å håndtere globale samfunnsutfordringer knyttet
til klima, teknologi, demografi og demokrati. Samfunns- og arbeidsliv
også i Norge har en stadig mer internasjonal karakter, og kunnskapen,
kompetansen og ferdighetene økt internasjonalisering kan bidra til,
vil bli enda viktigere i fremtiden.
Regjeringen ønsker å fremme ulike
former for internasjonalisering av pensum, studier og læringsmiljøet hjemme.
Videre er det et mål at langt flere studenter skal reise på utveksling
fra Norge, og dette er hovedtemaet for stortingsmeldingen. Et studieopphold
i utlandet vil bidra til å øke kvaliteten i norsk høyere utdanning
og forskning og til den enkelte students egenutvikling, og det vil
bidra til å utvikle samfunnet og øke Norges omstillingsevne og konkurranseevne.
Regjeringen mener det bør legges til
rette for at studentene drar til utenlandske institusjoner deres
hjemmeinstitusjon allerede samarbeider faglig med, og har kvalitetssikret.
Utreisende grads- og utvekslingsstudenter bør i tillegg motiveres
til å ta utdanning i land som er av særlig betydning for Norge,
og ved utenlandske institusjoner med høy kvalitet.
Regjeringen viser til at ved Kvalitetsreformen
fra 2003 vedtok Stortinget at alle studenter som ønsker det, skal
kunne ha et studieopphold i utlandet som del av sitt norske gradsstudium.
Gjennom Bologna-prosessen har Norge forpliktet seg til at innen
2020 skal 20 prosent av studentene som fullfører en grad, ha hatt
et studie- eller praksisopphold i utlandet. Selv om føringen har
ligget der siden Kvalitetsreformen, og med en ytterligere understrekning
med målet fra Bologna-prosessen, har man i liten grad lykkes med
å få flere studenter til å reise ut.
I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur
for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitetsmeldingen) slo regjeringen
fast at det på lengre sikt bør være et mål at halvparten av studentene
har et utenlandsopphold i løpet av studiene. I Kvalitetsmeldingen
ble det videre fremhevet at den faglige kvaliteten på utvekslingsopphold
må sikres, og at fagmiljøer og institusjoner må delta aktivt i internasjonalt
samarbeid.
Regjeringens overordnede mål med stortingsmeldingen
er å bidra til en kulturendring i universitets- og høyskolesektoren
slik at internasjonal mobilitet blir en integrert del av alle studieprogrammer,
og slik at det blir mulig å nå målet om at halvparten av de som
avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha hatt et studieopphold
i utlandet. Regjeringen ønsker at det skal skapes tydelige forventninger
til studentene om at de skal ta et studie- eller praksisopphold
i utlandet, ved at studentene aktivt skal måtte velge det bort dersom
de ikke kan eller ønsker å reise ut.
En slik kulturendring vil ta tid,
og regjeringen mener at disse fem faktorene kan bidra til endringen:
-
Studentmobilitet
inngår i det strategiske arbeidet for å styrke kvalitet og relevans
i høyere utdanning.
-
Studentmobilitet
er basert på institusjonelt samarbeid, der både forskning og utdanning
som regel inngår.
-
Regelverk
og finansieringsordninger skal stimulere til økt studentmobilitet.
-
Ledelse,
faglig ansatte og administrasjon ved institusjonene, så vel som
studentene selv, er enige om og bidrar til en slik kulturendring.
-
Arbeids-
og næringslivet etterspør og verdsetter studenters utenlandserfaring.
I arbeidet
med stortingsmeldingen oppfordret Kunnskapsdepartementet en rekke
aktører til å komme med innspill. Hovedtrekkene i innspillene oppsummeres
i stortingsmeldingen 1.3.