Sammendrag

Innledning

Meldingen omhandler regulering av pensjoner i 2020 og pensjonisters inntektsforhold.

Fra og med statsbudsjettet 2016 ble budsjettering av utgifter til pensjoner og ytelser som reguleres med grunnbeløpet (G), endret. Dette innebærer at anslått effekt av neste års regulering av pensjoner, basert på anslaget for lønnsvekst i statsbudsjettet, budsjetteres på de relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett direkte og som en del av den ordinære budsjettprosessen, jf. Prop. 1 S (2020–2021) fra Arbeids- og sosialdepartementet. Ved behov vil de relevante budsjettpostene korrigeres i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Som følge av koronapandemien ble årets trygdeoppgjør utsatt til etter hovedtariffoppgjøret i frontfaget. Justerte budsjettanslag som følge av oppgjøret er hensyntatt i regjeringens forslag i Prop. 142 S (2019–2020).

Det skal gjennomføres drøftinger med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om tallgrunnlaget for reguleringen. Drøftingene gjennomføres i møter umiddelbart etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Som følge av koronapandemien ble årets trygdeoppgjør utsatt, og møtene ble avholdt 1. og 2. september 2020.

Regulering av pensjoner mv. i 2020

Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen.

I meldingens kapittel 2 er det redegjort nærmere for beregning av reguleringen for alderspensjon. Det er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) som årlig utarbeider rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene.

Det vises til forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden.

Regulering fra 1. mai 2020

Ved den årlige reguleringen skal en legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Som følge av koronapandemien ble årets tariffoppgjør utsatt til høsten 2020.

Årslønnsveksten i 2020 ble i revidert nasjonalbudsjett 2020 anslått til 1,5 pst. Som følge av utsettelsen av tariffoppgjørene og meklingsresultatet i frontfaget ble det besluttet at en i 2020 fraviker regelen om å benytte anslaget på årslønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Det ble dermed fastsatt i forskrift 4. september 2020 nr. 1718 at det skal legges til grunn en lønnsvekst på 1,7 pst. ved reguleringen i 2020.

Ved reguleringen i 2019 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,2 pst. i 2019. Faktisk lønnsvekst for 2019 ble i TBU-rapporten 2020 anslått til 3,5 pst. Det foreligger dermed et positivt avvik ett år tilbake i tid på 0,3 pst. som det skal tas hensyn til. Ved reguleringen i 2019 ble det videre lagt til grunn en faktisk lønnsvekst på 2,8 pst. i 2018. Anslaget for 2018 er i TBU-rapporten i 2020 uendret. Det foreligger ikke avvik to år tilbake i tid.

Dette gir en vekst i alderspensjon under utbetaling på 0,74 pst., og det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte fra 98 866 kroner i 2019 til 100 853 kroner i 2020. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 101 351 kroner.

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14 ble fastsatt ved kongelig resolusjon 4. september 2020.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav pensjonsopptjening. Minstenivået avhenger av vedkommendes sivilstatus og eventuell ektefelles pensjons- og inntektsforhold og ytes etter fem ulike satser etter folketrygdloven kapittel 19. Etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon) ytes det garantipensjon etter høy og ordinær sats.

Drøftinger med organisasjonene

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner.

Formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 4-4, 19-14 og 20-18, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

I drøftingsmøtene, som ledes av arbeids- og sosialministeren, deltar:

  • Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet)

  • Seniorsaken

  • Forsvarets seniorforbund

  • Landsforbundet for offentlige pensjonister

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

  • Akademikerne.

I tillegg er Finansdepartementet representert.

I forkant av drøftingsmøtene 1. og 2. september 2020 ble det 19. august 2020 avholdt et digitalt møte mellom organisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått.

Det ble slått fast at anslaget for lønnsvekst i 2019 i revidert nasjonalbudsjett er 3,2 pst. Det ble også konstatert at faktisk lønnsvekst for 2019 er beregnet til 3,5 pst., slik at det foreligger et positivt avvik på 0,3 pst. et år tilbake i tid som skal hensyntas, og at faktisk lønnsvekst for 2018 fortsatt er beregnet til 2,8 pst., slik at det ikke foreligger avvik to år tilbake i tid.

Det ble fra regjeringens side lagt til grunn at det ikke forelå «særlige forhold» som skulle hensyntas ved beregningen av lønnsveksten.

Organisasjonene krevde at regjeringen legger frem trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren. Organisasjonene uttrykte misnøye med at regjeringen ikke imøtekom kravet om å legge om reguleringen.

Forsvarets seniorforbund og Senior Norge hadde protokolltilførsler. I tillegg hadde LO, Unio og FFO en felles protokolltilførsel, og YS og Akademikerne hver sin protokolltilførsel. Pensjonistforbundet og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner samt Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) avsto fra å undertegne protokollen.

Regjeringen viser til at det er bred enighet om prinsippet om regulering av løpende pensjoner under utbetaling, og at det er nedsatt et offentlig utvalg, Pensjonsutvalget, som blant annet skal se på den praktiske gjennomføringen av reguleringen.

Det vises til meldingens kapittel 3, der faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft, er nærmere omtalt, herunder

  • Realvekst i alderspensjon

  • Endring av skatt i 2020

  • Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper.

Når det gjelder inntektsutviklingen blant den eldre befolkningen, er dette redegjort for i meldingens kapittel 4.