Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til proposisjonen og til forslag om endringer av bevilgningene under enkelte kapitler og poster på statsbudsjettet for 2020 under Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, har merket seg de begrunnelser som er gitt, og gir sin tilslutning til forslagene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dei regionale helseføretaka har fått tapte aktivitetsbaserte inntekter på grunn av pandemien. Desse medlemene merkar seg at regjeringa foreslår å kompensere for bortfall av aktivitetsbaserte inntekter i perioden til og med mai 2020, men at regjeringa etter ei samla vurdering ikkje vil fremme forslag om kompensasjon for perioden juni–desember. Desse medlemene viser til at omfanget av tap av inntekter i denne perioden er anslått til 867,9 mill. kroner. Desse medlemene merkar seg at regjeringa legg til grunn at tapte aktivitetsbaserte inntekter kan dekkast innanfor den auken i løyvinga som er gitt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020).

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:94 S (2019–2020), jf. Innst. 367 S (2019–2020), om stans i ordninga med innsatsstyrt finansiering (ISF) i spesialisthelsetenesta under koronapandemien, og forslag om at alle midlane som ligg under ISF i statsbudsjettet til dei regionale helseføretaka, gis som rammefinansiering. Desse medlemene viser til at forslaget vart stemt ned av regjeringspartia, Arbeidarpartiet og Framstegspartiet. I sitt svarbrev til representantforslaget uttalte helse- og omsorgsminister Bent Høie at i staden for å avvikle ISF under pandemien, skulle regjeringa kome tilbake til Stortinget med oppdatert informasjon, vurderingar av behovet for løyvingar som følgje av reduserte aktivitetsbaserte inntekter, og forslag til handtering i budsjettet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er uheldig at regjeringa ikkje foreslår nye midlar til sjukehusa, sjølv om det no er dokumentert eit økonomisk tap i helseføretaka på vel 800 mill. kroner frå juni til desember 2020 på grunn av reduksjon i aktivitetsbasert finansiering som konsekvens av covid-19-pandemien.

Desse medlemene viser til at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremma følgjande forslag i Innst. 11 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av første halvår 2021 med en redegjørelse for om de regionale helseforetakene har klart å ta igjen helsekøer og etterslep som har oppstått i forbindelse med koronapandemien.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser også til forslag frå Senterpartiet i Innst. 360 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sikre at de regionale helseforetakene kompenseres fullt ut for ekstrautgifter og tapte inntekter som følge av koronavirusutbruddet, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger.»

Denne medlemen viser elles til merknader og forslag frå Senterpartiet ved behandling av Prop. 56 S (2020–2021).

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å redusere løyvinga på 54,9 mill. kroner til å dekke historiske pensjonskostnader til private ideelle verksemder som tilbyr tenester innan spesialisthelsetenester og det statlege barnevernet. Desse medlemene merkar seg at arbeidet med å avklare kva organisasjon tilskotet skal kunne gjelde, enno ikkje er avslutta, og at det synest vere årsaka til reduksjon av posten. Desse medlemene meiner det er kritikkverdig at dette arbeidet har tatt så lang tid.

Desse medlemene viser til forslag om å redusere løyving knytt til investeringstilskot – rehabilitering/modernisering av heildøgns omsorgsplassar på 320 mill. kroner, og at investeringstilskot til netto tilvekst til heildøgns omsorgsplassar vert redusert med 570 mill. kroner. Desse medlemene registrerer at verken i 2019 eller i 2020 klarar regjeringa å nå sine eigne mål for bygging av plassar for heildøgns omsorg. Ein stagnasjon i utbygging av omsorgsplassar for dei eldste eldre er svært uheldig når ein veit at talet på eldre over 80 år vil auke med 55 pst. frå 2020 til 2030. Om 15 år vil det vere nesten 350 000 nordmenn i aldersgruppa over 80 år. Desse medlemene meiner difor det er avgjerande at kommunane brukar dei komande åra til å ruste opp eldreomsorga. Desse medlemene viser til at midlane posten handlar om, er investeringstilskot, medan den største økonomiske belastninga for kommunane sjølvsagt handlar om drift. Desse medlemene vil difor peike på behovet for å styrke kommuneøkonomien. Desse medlemene viser også til at Senter for omsorgsforsking har peika på at kommunereforma kan ha gitt svekt merksemd i kommunane på den langsiktige utviklinga av tenestetilbodet i tråd med framskrive behov.

Desse medlemene viser til behovet for å styrke allmennlegetenesta og fastlegeordninga, og meiner at det er uforståeleg at det er eit mindreforbruk på heile 97,5 mill. kroner knytt til dette i 2020. Desse medlemene meiner at regjeringa må sjå på korleis tilskotsordningane på dette området kan innrettast betre slik at det dekker behovet i tenestene. Desse medlemene viser til at eit mindreforbruk på 20,5 mill. kroner er knytt til at det ikkje vert søkt på ALIS-avtaler for næringsdrift. Desse medlemene meiner at regjeringa må ta initiativ til at desse midlane også kan gå til ALIS-avtaler på fastlønn, som ein har gode erfaringar med vil kunne rekruttere unge legar inn i fastlegeordninga.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:94 S (2019–2020) og Innst. 367 S (2019–2020), der Sosialistisk Venstreparti foreslo å fjerne bruken av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien, og erstatte tilskuddet til sykehusene med et grunnbeløp for hele 2020.

Disse medlemmer viser til forslaget fra regjeringen Solberg om å sette ned bevilgningen på post 76 Innsatsstyrt finansiering i kapittel 732 Regionale helseforetak med 2 941 312 000 kroner. Regjeringen foreslår å forhøye bevilgningen på post 70 Særskilte tilskudd med 2 553 193 000 kroner. Disse medlemmer viser til at endringen totalt sett på post 76 og post 70 blir å redusere bevilgningen med 388 119 000 kroner.

Disse medlemmer mener at erfaringene med covid-19-pandemien har vist at betalingssystemene er for lite fleksible og ikke gir sykehusene det handlingsrommet de trenger når krisen inntreffer. Slik har man havnet i en situasjon der sykehusene nå blir straffet for rask omstilling og for å redde liv.

Disse medlemmer viser til at det ble satt av 6,6 mrd. kroner som ekstra midler til sykehusene, men mener det ikke ble avklart at disse skulle dekke manglende innsatsstyrt finansiering i høst.

Disse medlemmer mener det er uheldig at det har vært så lite informasjon til Stortinget om hvordan sykehusenes faktiske økonomi er, og i hvilken grad sykehusene er satt i stand til å gjennomføre forventet aktivitet.

Disse medlemmer var bekymret for at sykehusene ikke kunne bruke ressursene som Stortinget har satt av til sykehusene, og at det er blitt lite forutsigbar økonomi for sykehusene. Denne bekymringen har nå blitt bekreftet.

Disse medlemmer viser til uttalelsen fra statsråd Bent Høie i brev til komiteen av 26. mai 2020:

«Regjeringen vil følge nøye med på de økonomiske konsekvensene for helseregionene, og komme tilbake til Stortinget med både oppdatert informasjon, vurderinger av bevilgningsbehovet som følge av reduserte aktivitetsbaserte inntekter og forslag til budsjettmessig håndtering.»

Disse medlemmer viser til at helsesektoren er i en pandemisituasjon, og mener at bevilgningsbehovet er stort, også i år. Disse medlemmer støtter ikke å nå komme med informasjon om reduserte bevilgninger for helseforetakene med over 388 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer: