Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland,
Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet,
Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch
og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser
til at Equinor, tidligere Statoil, har hatt virksomhet i USA siden
1987. Fra midten av 1990-tallet har selskapet jobbet for å bygge opp
tilstedeværelse og aktivitet i Texas og i Mexicogulfen. Etter børsnoteringen
i år 2000 ble det gjennom behandlingen i Stortinget av fusjonen
mellom Statoil og Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), uttalt at det var
et ønske om å legge til rette for at selskapet skulle kunne utvikle
sin internasjonale aktivitet. Komiteen viser til at Equinor
på 2000-tallet begynte en omfattende ekspandering med oppkjøpsaktivitet,
og ble i 2007 slått sammen med Hydro for nettopp å styrke sine internasjonale
muligheter for videre utvikling. Øking av reserver og ressursbase
ble vurdert som særlig viktig for videre vekst.
Komiteen viser til at mye av
oppkjøpet av virksomhet på land i USA ble gjort i en tid med særlig
høye olje- og gasspriser. Oljeprisfallet i 2014 slo hardt inn i verdensøkonomien,
og det påvirket også selskaper i petroleumssektoren som hadde lagt
en høyere pris til grunn for sin virksomhet. Dette gjaldt for Equinor
(daværende Statoil) på samme måte som for deres konkurrenter.
Komiteen viser til at 2014
samtidig var året der man begynte å se tegn i form av bekymringsmeldinger knyttet
til selve økonomistyringen i Equinors USA-virksomhet som sådan. Komiteen viser
til Finanstilsynets brev (vedlagt innstillingen) til styret i Equinor
datert 10. mars 2014, der det meldes om at Finanstilsynets kontroll
av enkelte deler av selskapets konsernårsregnskap for 2012 avdekket
tre feil i regnskapet som de ba selskapet rette opp. De tre feilene
Finanstilsynet pekte på, er knyttet til 1) praksis ved nedskrivingstest
av ikke-finansielle eiendeler og beregningen av gjenvinnbart beløp,
2) praksis for fastsettelse av vurderingsenhet for ukonvensjonelle,
landbaserte eiendeler, og 3) avsetning for tapskontrakter for importkapasitet
ved Cove Point – terminalen i Maryland i USA som ble gjort i Q1-2013.
I 2017 stilte Riksrevisjonen
i deres kontroll med forvaltningen av statlige selskaper 2017 spørsmål
om lønnsomheten til selskapets utenlandsinvesteringer og Olje- og
energidepartementets (OED) oppfølging av Equinors internasjonale
virksomhet. Spørsmålet ble besvart av departementet, og Riksrevisjonen
kunne informere om at saken var avsluttet.
Komiteen merket seg at Dagens
Næringsliv forsommeren 2020 slo opp en serie artikler som hevdet
at situasjonen rundt Equinors USA-virksomhet hadde vært betydelig
mer alvorlig enn det som tidligere hadde vært offentlig kjent. Komiteen viser
til at det gjennom artiklene framkom at bakgrunnen for oppslagene
var todelt. For det første at Equinor har tapt 20,4 mrd. dollar på
sine USA-investeringer, delvis grunnet at tidligere svært optimistiske
anslag om fremtidig oljepris ikke hadde slått til. Dette beløpet
ble senere oppjustert til 21,5 mrd. dollar av Equinor selv. For
det andre, og kanskje vel så alvorlig, hadde det ifølge oppslagene
vært svak økonomisk styring, dårlig regnskapsførsel og manglende
helhetlig oversikt over USA-segmentet.
Komiteen viser til at oppslagene
utløste en rekke spørsmål fra Stortinget til olje- og energiministeren. Den
10. juni 2020 holdt olje- og energiminister Tina Bru en redegjørelse
om Equinors USA-virksomhet og statsrådens befatning med dette for
Stortinget. Komiteen viser
til at det kun er statsrådens redegjørelse for Stortinget som er
grunnlaget og rammen for saken energi- og miljøkomiteen nå har til
behandling. Komiteen viser til
at det i redegjørelsen ble påpekt at:
«… deler selskapets
egen vurdering av at den forretningskulturen som tidligere har vært
i deler av USA-virksomheten, ikke har vært akseptabel»,
og at
«Styret og selskapets
ledelse har et stort ansvar overfor alle aksjeeiere, ansatte og
andre interessenter for å gjøre sitt aller ytterste for unngå at
slike situasjoner som den i USA oppstår i fremtiden.»
Komiteen har merket seg at
etter statsrådens redegjørelse i Stortinget satte Equinors styre
ned et utvalg ledet av PWC, som la frem en rapport, «Equinor in
the USA: review of Equinor’s US onshore activities and learnings
for the future». Rapporten ble publisert 9. oktober 2020. I rapporten
omtales alle de røde revisjonsrapportene, der fargen rød er kode
for den høyeste alvorlighetsgraden for økonomiske avvik, knyttet
til USA og den øvrige internasjonale virksomheten tilbake til 2012,
oppkjøpet av Brigham Exploration i 2011 og andre relevante transaksjoner,
herunder hvilken læring selskapet har gjort, og hvordan dette er
implementert i virksomheten. Gjennomgangen så også på styrets oppfølging
av den internasjonale virksomheten.
Komiteen har merket seg at
hovedfunnene i PWC-rapporten slår fast at Equinors vekststrategi
hadde gått på bekostning av verdiskapning og kontroll, og at aktiviteten
i den landbaserte virksomheten økte raskere enn det det kritiske
støttesystemet kunne håndtere. Videre slår rapporten fast at selskapets
oppfølging burde vært sterkere, og i større grad reflektert risikobildet
ved denne virksomheten. Det fremkommer at ledelsen hadde begrenset
erfaring innenfor landbasert virksomhet i USA, og det var manglende
kontinuitet i sentrale roller. Dette hadde i sin tur en negativ
påvirkning på selskapets oppfølging og drift av denne virksomheten.
Komiteen har merket seg selskapets
opplysninger om at det, etter at alarmklokkene gikk i 2014, er blitt iverksatt
en rekke forbedringstiltak, og at de mener at internkontrollen i
USA i dag er vesentlig forbedret.
Komiteen viser til at Stortingets
oppdrag har vært å få redegjort fra regjeringen om hvordan hovedeieren, staten
v/Olje- og energidepartementet, har forholdt seg til det som er
blitt beskrevet som en aggressiv vekststrategi og en økende innsikt
etter 2014 om problemene i økonomistyringen i Equinors USA-segment. Komiteen viser
til at for å belyse departementets oppfølging av selskapet gjennom
eierdialogen ble det avholdt en åpen høring i energi- og miljøkomiteen
den 3. november 2020, hvor nåværende og tidligere statsråder i Olje-
og energidepartementet ble invitert for å redegjøre om eierdialogen
mellom staten og styret i Equinor. Til høringen ble også tidligere
og nåværende konsernleder og styreleder i Equinor invitert for å
belyse de ansvarlige statsrådenes oppfølging av eierskapet sett
fra selskapets ståsted. Komiteen viser
til at det gjennom høringen var viktig å få opplyst om hvordan OED
sørget for at statens forventninger til selskapet er blitt kommunisert, hva
OED fikk vite underveis om forholdene i USA, og hva departementet
foretok seg basert på den informasjonen de har fått.
Komiteen vil understreke at
det er bred enighet om prinsippene for profesjonell eierstyring.
Eiermakten skal i første rekke utøves på generalforsamlingen, gjennom
valg til styre, og gjennom åpenhet om mål og ambisjoner for selskapene
man eier. Eierne i selskaper der staten er deleier, skal likebehandles. Komiteen viser
til at prinsippene for god eierstyring, som er nedfelt i eierskapsmeldingen
Meld. St. 8 (2019–2020), samtidig slår fast at staten skal opptre
som en ansvarlig eier som skal vurdere selskapets måloppnåelse og
arbeid underveis, herunder lønnsomhetsutviklingen. Dette medfører
tydelige forventninger til ansvarlig virksomhet, åpenhet og rapportering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er svært viktig at
staten opptrer som en ansvarlig eier av selskaper som Equinor. Som
eierdepartement må Olje- og energidepartementet (OED) vurdere selskapets
måloppnåelse, herunder lønnsomhetsutviklingen. Flertallet mener at dette også
må inkludere at man har tydelige forventninger til ansvarlig virksomhet,
åpenhet og rapportering.
Det er flertallets syn
at selskapet selv burde ha vist mer åpenhet om resultater og gitt
mer informasjon om større utfordringer som selskapet har møtt i
sin virksomhet i USA. Flertallet mener
også at oppfølgingen fra departementets side kunne vært tettere,
særlig etter at man var blitt informert om svikten i økonomistyringen
i USA-segmentet. Flertallet mener
også at det er viktige læringspunkter i denne saken for statens
framtidige eierutøvelse. Flertallet registrerer likevel
og er tilfreds med at selskapet allerede har tatt og tar berettiget
kritikk for det som har skjedd. Flertallet støtter og forventer
en åpnere rapportering på både geografiske områder og forretningsområder
i fremtiden.
Flertallet viser til at Finanstilsynet
gjennom sitt brev til styret i Equinor, daværende Statoil, hadde
anbefalt at selskapet burde rapportere på USA som eget segment allerede
i 2014. Flertallet viser
til at det under komiteens høring i saken fremkom at dette ikke
ble tatt til følge den gang, og det ser ut til å finnes få spor
av at regjeringen ved OED aktivt fulgte opp denne viktige anbefalingen
i eierdialogen med Equinor. Flertallet viser til at tapstallene
fra USA bare var svært indirekte rapportert i selskapets årsrapporter. Flertallet viser
til at først i år, seks år etter, har Equinor gjort som Finanstilsynet
anbefalte. Flertallet er
også kritiske til at man ikke tydeligere fulgte opp de bekymringer
for lønnsomheten i Equinors utenlandsvirksomhet som Riksrevisjonen
ga uttrykk for i 2017.
Flertallet mener det inntrykket
som har festet seg gjennom arbeidet med denne saken, er at staten,
på tross av å være hovedeier, har vært blant de mer passive eierne
av Equinor. Flertallet viser
til at eierstyringsdialogen ikke bare skal være en kanal for informasjon
og passivt samtykke slik det tilsynelatende ser ut til å ha vært
de siste årene, men også en reell toveis dialog mellom eier og eid
selskap. Flertallet viser
særlig til at det tross direkte spørsmål i høringen ikke kom fram
noe eksempel der noe sentralt forhold ved selskapets handlingsmåte
hadde blitt endret på som konsekvens av eierdialogen.
Flertallet stiller seg fullt
og helt bak prinsippene om god statlig eierstyring. Flertallet viser
til at prinsippene innebærer full åpenhet, likebehandling mellom
eiere, og at eierskapet skal utøves gjennom generalforsamling, valg
til styret og offentlig kunngjorte mål og ambisjoner for eierskapet. Flertallet slår
samtidig fast at dette imidlertid ikke betyr det samme som «armlengdes
avstand». Flertallet viser
til at det ikke er noen motsetning mellom god eierstyring i tråd
med nevnte prinsipper på den ene siden, og en tydelig eierstyring
når det gjelder ansvarlighet, sunn økonomistyring, måloppnåelse
og eksplisitte krav til ESG (miljø, sosiale forhold og styring). Flertallet mener
tvert om at dette er en type forventninger også private eiere stadig tydeligere
gir uttrykk for til selskapene de eier.
Flertallet mener at det i framtida
trengs en tydeligere hånd på denne eierstyringen, ikke minst hvis
vi skal lykkes i å ruste Equinor til å bli en viktig og framtidsrettet
motor for nyindustrialiseringen av Norge inn i fornybaralderen på
veien mot et klimanøytralt samfunn.
Flertallet mener det er grunn
til å ta inn over seg alvoret i saken, og at dette er en sak hvor
det helt tydelig er gjort feil vurderinger. Flertallet mener videre at det
er en del momenter knyttet til Equinors aktiviteter i USA som i
dagens lys fremstår som nesten uforståelige, men at spørsmålet må
være hvordan man går videre med dette. Flertallet avventer og imøteser
Riksrevisjonens varslede rapport om hvordan staten har opptrådt
som eier i Equinor. Flertallet merker
seg at dette blir en oppfølging av Riksrevisjonens tidligere rapport
fra 2011 og spørsmål Riksrevisjonen stilte rundt statens eierutøvelse
overfor Equinor og selskapets utenlandsinvesteringer, men også en
direkte følge av selskapets tap på rundt 200 mrd. kroner. Flertallet mener denne
rapporten vil danne et viktig grunnlag for videre behandling av
saken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til statsråd Tina Brus ryddige og tydelige redegjørelse for Stortinget
i juni 2020, hvor hun gikk grundig gjennom forhold knyttet til Equinors
virksomhet i USA og statens eieroppfølging.
Disse medlemmer viser til at
Equinors investeringer i USA har ført til store tap, og at det åpenbart
har vært store utfordringer med kontroll internt. Det fremstår som
om selskapet undervurderte oppgaven de påtok seg, overvurderte egne
evner, tok for høy risiko og reagerte for sent med å ta tak i problemene.
Disse medlemmer vil understreke
at det er selskapets styre og ledelse, som er ansvarlig for det
som er skjedd, og mener det er viktig og riktig at selskapet har vært
tydelige på at de har tatt, og vil fortsette å ta, læring av feil
som er gjort.
Disse medlemmer har merket
seg at debatten i kjølvannet av medienes omtale av saken berører
sentrale prinsipper for statens eierskapsutøvelse. Disse medlemmer kan ikke se
at det innenfor rammene av den eierskapspolitikken som tverrpolitisk,
gjennom flere tiår, har vært lagt til grunn i Stortinget, er noe
tidligere statsråder i Olje- og energidepartementet (OED) eller staten
som eier kunne gjort for å forhindre det som er skjedd. Det er selskapets
ansvar.
Disse medlemmer viser til at
den statlige eierskapspolitikken utøves i henhold til rolle- og
ansvarsdelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse slik det fremgår
av selskapslovgivningen, og innenfor rammen av anerkjente prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse. Det følger av dette at staten
som eier i Equinor ikke involverer seg i forretningsmessige beslutninger som
selskapet gjør. Det er styrets og ledelsens ansvar. Dette gjelder
også for Equinors aktiviteter i utlandet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Olje- og energidepartementet følger opp statens forventninger
til selskaper med statlig eierandel slik de fremkommer i eierskapsmeldingene.
Statsråden var i sin redegjørelse tydelig på at lønnsomhet er en
sentral del i eierdialogen mellom OED og Equinor. Målet med statens
eierskap i selskapet er høyest mulig avkastning over tid.
Disse medlemmer mener det er
positivt at OED i eieroppfølgingen av Equinor etter 2014 har vært
særlig opptatt av utviklingen og nedskrivninger i selskapets landvirksomhet
i USA. Spesielt har både i kvartalsmøter mellom Equinor og OED etter
selskapets resultatfremleggelser og i eiermøter mellom olje- og
energiministeren og styreleder selskapets internasjonale virksomhet
vært tema, herunder nedskrivninger og lønnsomhet for landvirksomheten
i USA.
Disse medlemmer viser til at
for ytterligere å styrke eieroppfølgingen utarbeidet meglerhuset
Arctic Securities på oppdrag fra OED i 2015 en rapport om Equinors
internasjonale virksomhet, herunder virksomheten i USA. Rapporten
viste bl.a. at det var varierende lønnsomhet mellom ulike prosjekter
i USA, og at prisen Equinor betalte, var på linje med den prisen
konkurrenter betalte. Rapporten er offentlig og ble oversendt Stortinget
i mai i år.
Disse medlemmer viser til at
det under høringen i komiteen ble klart at selskapets internasjonale virksomhet
har vært tema for diskusjon i halvårlige eiermøter, i kvartalsmøter
mellom Equinor og OED etter selskapets resultatfremleggelser og
i særlige møter ved behov. Videre ble det i høringen orientert om
at OED i møtene har vært opptatt av selskapets utvikling i USA. Det
ble klart at OED gjennom regnskaper og informasjon fra Equinor har
vært informert om at selskapet har hatt store tap og svak lønnsomhet
i USA etter 2014. At lønnsomheten i landvirksomheten i USA i større
grad påvirkes av oljeprisen enn virksomheten på norsk sokkel, har
vært kjent både for OED og for markedet for øvrig. Selskapet har
også informert om at landvirksomheten har hatt svakere lønnsomhet
enn virksomheten til havs i Mexicogolfen.
Disse medlemmer viser til
at OED ble kjent med det samlede regnskapsmessige tapet på 20,4
mrd. dollar knyttet til virksomheten i USA gjennom selskapets årsrapport
etter medienes omtale av tapet. Informasjonen om det samlede tapet
burde ha vært lettere tilgjengelig, noe selskapets ledelse har sagt
seg enig i.
Disse medlemmer mener det
var viktig og riktig at Equinors styre i juni 2020 nedsatte et utvalg
ledet av PwC for en gjennomgang av selskapets virksomhet i USA.
Formålet med gjennomgangen var å sikre læring for selskapets fremtidige
forretningsmessige beslutninger og virksomhet. PwC-rapporten gir
en grundig gjennomgang av Equinors landbaserte virksomhet i USA.
Disse medlemmer vil trekke
frem at rapporten peker på flere kritikkverdige forhold, særlig
i forbindelse med og etter oppkjøpet av Brigham Exploration i 2011.
Disse medlemmer mener det
er positivt at Equinor ifølge PwC-rapporten siden 2014 har gjennomført tiltak
for å løse utfordringene, at internkontrollen i USA i dag er vesentlig
forbedret, og videre at tidligere styreleder Svein Rennemo på høringen
med energi- og miljøkomiteen understreket ansvaret det sittende
styret på det tidspunkt hadde. Videre understreket Equinor overfor
komiteen at det fremdeles pågår et særskilt arbeid for å oppnå ytterligere
forbedringer på konkrete områder, blant annet knyttet til selskapets
innkjøpsprosesser.
Disse medlemmer mener at det
er svært viktig at selskapet tar lærdom av erfaringene fra USA også
i virksomheten fremover.
Disse medlemmer viser til
at OED har endret rutinene for å følge opp selskapet med et ekstra
møte etter fremlagt årsrapport, at selskapet nå har endret sin rapportering
som følge av et ønske fra OED om bedre tilgjengelighet – og at USA
nå rapporteres på som et eget segment.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
den ukulturen som har blitt avdekket gjennom denne saken, er svært
alvorlig. Dette er forhold som sannsynligvis kunne blitt avdekket
tidligere gjennom en mer aktiv styring fra departementets side.
Disse medlemmer vil peke på
at en hovedårsak til de store økonomiske tapene i USA var en overdreven tro
på framtidige olje- og gasspriser. Disse medlemmer vil peke på
Equinors kvartalsrapport fra oktober 2020, hvor de anslår en oljepris
på 64 dollar per fat etter 2030. Selv om dette er et lavere anslag
enn selskapet tidligere har operert med, er det en god del høyere
enn det Det internasjonale energibyrået (IEA) legger til grunn dersom
verden skal nå togradersmålet i Parisavtalen. Disse medlemmer viser til
at IEAs anslag for oljeprisen i et scenario hvor verden når togradersmålet
etter 2025, er 57 dollar. Disse medlemmer viser
videre til at det grunnleggende målet i Parisavtalen er å unngå
en temperaturøkning på mer enn 1,5 grader. Dermed vil oljeprisen
måtte bli enda lavere enn 57 dollar. Disse medlemmer mener derfor
at Equinor med sine oljeprisanslag inngår et veddemål mot at verden
skal løse klimakrisen. Det er kun i en verden hvor det fossile energiforbruket
fortsetter å øke, at oljeprisen kan komme opp på de nivåene Equinor
regner med. Disse
medlemmer frykter videre at Equinor ved å legge for høye oljeprisanslag
til grunn for sine beregninger framover kan komme med forslag til
nye olje- og gassutbygginger som ikke bare vil være et problem for
klimaet, men også for norsk økonomi. Faren øker for at det bygges
ut olje- og gassfelt som pga. skattesystemet er lønnsomme for oljeselskapene,
men ulønnsomme for fellesskapet.
Disse medlemmer vil også vise
til at oljeselskapet BP før sommeren varslet at de ville skrive
ned verdier med opptil 171 mrd. kroner etter å ha redusert sine langsiktige
oljeprisutsikter med 27 pst. til 55 dollar fatet i perioden 2021–2050.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til at Sosialistisk
Venstreparti gjentatte ganger har tatt initiativ til en bred gjennomgang
av lønnsomheten på norsk sokkel sett i lys av Parisavtalen, uten
at regjeringspartiene har ønsket å gjøre dette. Dette medlem mener erfaringene
fra Equinors USA-skandale og selskapets høye anslag for framtidig
oljepris øker behovet for en slik gjennomgang.
Dette medlem ser videre fram
til Riksrevisjonens varslede rapport om eierstyringen av Equinor
og vil vise til at Sosialistisk Venstreparti før sommeren fremmet
forslag om at Equinors USA-skandale skulle behandles av kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Dette medlem mener det fortsatt
er aktuelt, og vil komme tilbake til det når Riksrevisjonens rapport
foreligger.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener de forholdene som er avdekket,
på en skremmende måte demonstrerer hvor lite kontroll skiftende
regjeringer har hatt med Equinors feilslåtte investeringer i utlandet.
Equinor har sløst bort nær 200 mrd. kroner på et gigantisk veddemål
mot klimapolitikken ved å investere i dyre, sterkt forurensende
ressurser som bare blir lønnsomme hvis etterspørselen etter fossil energi
er høy.
Dette medlem viser til Representantforslag
111 S (2019–2020), der dette medlem foreslo
å opprette en granskningskommisjon for å granske Equinors utenlandsinvesteringer
og eierstyringen av Equinor, jf. Innst. 397 S (2019–2020). Forslaget
fikk imidlertid ikke flertall da det ble behandlet i Stortinget
den 15. oktober i år. I lys av hvor alvorlig denne saken er, mener dette medlem at
det fortsatt kan være aktuelt å opprette en granskningskommisjon,
og vil vurdere det nærmere når Riksrevisjonens rapport om eierstyringen
av Equinor foreligger.