Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 37 S (2020–2021) om Samtykke til inngåelse av rammeavtale om fiskerier mellom Norge og Storbritannia av 30. september 2020.

Komiteen peker på at Storbritannias uttreden av EU gjør det nødvendig med et nytt rammeverk for forholdet mellom de to statene. Avtalen gir et rammeverk for hvordan Norge og Storbritannia skal samarbeide om fiskerier og inngå avtaler om soneadgang og kvotebytte. Rammeavtalen erstatter det rettslige grunnlaget i avtalen mellom Norge og EU om fiskerier av 27. februar 1980.

Komiteen legger til grunn at det er viktige felles interesser mellom de to statene i å sørge for en bærekraftig forvaltning av felles marine ressurser. Komiteen understreker at det derfor er viktig å ha et felles rammeverk for å ivareta forvaltningen, hindre uregulert og uregistrert fiske, og ha klare bestemmelser for hvordan slike avtaler skal inngås.

Komiteen vil spesielt peke på at langsiktig og bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser, samt en føre-var- og økosystembasert tilnærming, er blant prinsippene for samarbeid som er nedfelt i avtalens artikkel 1. I tillegg vil komiteen understreke betydningen av at det med grunnlag i artikkel 6 kan inngås avtaler som sikrer god kontroll med høstingen av marine ressurser.

Komiteen vil legge vekt på at avtalen danner det rettslige grunnlaget for at gjeldende etablerte fiskerimønster kan videreføres, og er tilfreds med at dette rammeverket har kommet på plass før Storbritannia trer ut av EUs felles fiskeripolitikk etter overgangsperiodens utløp.

Komiteen imøteser at man også kommer i gang med forhandlinger med EU for å erstatte den gamle avtalen fra 1980 med en modernisert avtale som ivaretar dagens prinsipper for fiskeriforvaltningen, og med trilaterale forhandlinger med både EU og Storbritannia om en avtale om forvaltningen av delte bestander i Nordsjøen.