Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til forslag i
Dokument 8:20 S (2019–2020) om å utrede ulike modeller for turistskatt
i Norge. Komiteen viser
til at reiselivsnæringen er sterkt berørt av covid-19-pandemien
(koronapandemien), og at komiteen derfor utsatte behandlingen av
saken til høstsesjonen. Komiteen mener
det er viktig å sikre at reiselivsnæringen kan komme gjennom den
pågående pandemien på en god måte. Komiteen mener derfor det er
viktig at staten tilrettelegger for at næringen i denne situasjonen
kan utvikles og styrkes videre. Komiteen viser til brev av
15. oktober 2020 fra nærings- og fiskeriministeren og slutter seg
til statsrådens syn om at det er viktig å tenke langsiktig på hvilket
reiseliv Norge skal ha når situasjonen normaliseres.
Komiteen viser til at statsråden
i brevet til komiteen understreker at fellesgodefinansiering er
en viktig problemstilling i reiselivspolitikken, og at det vil være
et sentralt tema i regjeringens videre arbeid med å legge til rette
for et bærekraftig reiseliv.
Komiteen vil understreke reiselivets
betydning for Norge. Komiteen viser
til at reiselivet representerer viktige arbeidsplasser, og før koronapandemien hadde
næringen 170 000 ansatte spredt over hele landet. Komiteen viser til at tilbudene
som retter seg mot turistene, også skaper bolyst for fastboende. Komiteen peker
på at det er usikkert hvilket marked reiselivsnæringen står overfor
når koronakrisen er over, men analyser av markedet tilsier at et
spredt befolket land som Norge, med fokus på naturbasert reiseliv,
også kan være et attraktivt reisemål i framtida.
Komiteen har merket seg at
reiselivet i økende grad er opplevelsesbasert og naturbasert. Komiteen har
registrert at i enkelte områder av landet har mange besøkende innenfor
korte tidsrom gitt utfordringer blant annet på grunn av manglende
tilrettelegging. Komiteen viser
til at denne situasjonen noen steder har skapt konflikter med de
fastboende. Komiteen viser videre
til at det derfor pågår en debatt om hvorvidt det skal gis hjemmel
for lokale destinasjoner/kommuner til å ta betalt fra besøkende
for tilrettelegging av fellesgoder, for eksempel skilting, klopping
av stier, drift av toaletter og turistinformasjon.
Komiteen viser til næringskomiteens
åpne høring i saken 28. januar 2020. Sju instanser ga innspill,
og felles for alle disse var at de støttet forslaget om å utrede en
ordning med besøksbidrag til fellesgoder. Ingen av disse høringsinstansene
ønsket at det skulle innføres en statlig skatt på reiseliv. Komiteen peker
imidlertid på at alle som møtte til den åpne høringen, ga uttrykk
for at de var positive til en utredning som kunne avhjelpe de negative
sidene ved mange besøkende innenfor korte tidsrom. Dette forutsetter
imidlertid at et eventuelt besøksbidrag blir innrettet på en måte
som oppleves som rettferdig blant reiselivsaktørene, at det går
uavkortet til fellesgoder, og at besøksbidraget ikke utelukkende
legges på hotellovernattinger. Komiteen ser det som viktig
at behovene på den enkelte destinasjon defineres lokalt i et samarbeid
mellom kommune, reiselivsaktører og andre berørte aktører. Komiteen merket
seg at NHO Reiseliv, Norsk Reiseliv og Virke Reiseliv alle viste til
et prosjekt i regi av Visit Sognefjord der det utredes en verktøykasse
for bærekraftig reiseliv, som en ny og innovativ modell for besøksbidrag. Komiteen viser
til at NHO Reiseliv i den åpne høringen pekte på at det vil være
behov for å gjøre avgrensinger av tiltak, blant annet slik at fastboende
og hyttefolk ivaretas på en god måte. Komiteen merket seg også innspillet
fra Lofotrådet, som representerte de seks Lofotkommunene, der det
ble påpekt at det naturbaserte reiselivet i regionen ga de små kommunene
store utfordringer med besøksforvaltning enkelte uker i året. Komiteen viser
til innspillet fra Tromsø kommune, som mente at en modell som kobles
opp mot overnatting, kunne være en god løsning for deres destinasjon,
men det er samtidig viktig å finne en god modell for hele Norge
som vil gi reiselivet gode rammer for utvikling. Komiteen viser til uttalelsen
fra Norsk Friluftsliv, som understreket at besøksbidrag ikke må
gripe inn i allemannsretten.
Komiteen peker på nærings-
og fiskeriministerens uttalelse i brev av 15. oktober 2020 til komiteen:
«Mange destinasjoner
i Norge har lykkes med å finne lokale løsninger på finansiering
av fellesgoder. Før man eventuelt beslutter å utrede modeller for
turistskatt i Norge, mener jeg at vi bør se nærmere på hvilket handlingsrom
som finnes på lokalt nivå når det gjelder fellesgodefinansiering
i norsk reiseliv. Jeg vil derfor ta initiativ til en kartlegging
som tydeliggjør lokale muligheter for fellesgodefinansiering.»
Komiteen er kjent med at noen
kommuner, fylker og verdensarvområder ønsker å ha mulighet til å kreve
inn et besøksbidrag fra besøkende, som det ikke finnes hjemmel for
i dag. Komiteen er
også kjent med at Vestland fylke er i dialog med departementet for
å få utvikle et pilotprosjekt. Komiteen stiller seg positiv til
at det skaffes ny kunnskap gjennom ett eller flere pilotprosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at reiselivsnæringen er spesielt hardt rammet av konsekvensene av
den pågående covid-19-pandemien. Flertallet påpeker at behandlingen
av forslaget om turistskatt ble utsatt som følge av pandemien våren
2020, og mener situasjonen er minst like alvorlig for reiselivet
nå, som den var da. På denne bakgrunn ønsker ikke flertallet å tilrå at turistskatt
blir innført på nåværende tidspunkt.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, mener departementet bør ta saken opp
igjen når hverdagen normaliseres.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å sette
kommunene i stand til å håndtere masseturisme. Mange steder i landet
har turiststrømmene økt så mye at det har blitt et problem. Infrastruktur
og hygieniske forhold utfordres kraftig i høysesongen. Natur ødelegges
av store påkjenninger og manglende tilpasning. Kommunene er rett
og slett ikke i økonomisk stand til å møte den økte turismen. Det
går ut over både lokalbefolkningen og turistene, og det danner en
kime til konflikt mellom fastboende og besøkende.
Dette medlem viser til at mange
land allerede har innført forskjellige varianter av turistskatt
for å møte denne utfordringen. I nordmenns favorittdestinasjoner
er en form for skatt på besøk svært vanlig. I land som Nederland,
Italia, Frankrike, Tyskland, Spania, Østerrike, Belgia, Hellas,
Ungarn, Portugal, Romania, Slovenia, Bulgaria, Kroatia og Sveits
er turistskatt allerede innført. I Amsterdam ble turistskatt innført
allerede i 1973, uten at skatten har avskrekket turister fra å reise dit.
Snarere tvert imot, turismen øker for hvert eneste år.
Dette medlem viser til at det
ble argumentert mot turistskatt i Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev
Norge – unikt og eventyrlig, og det ble i den forbindelse fremholdt
at turistskatt ville være konkurransevridende i negativ forstand. Dette medlem viser
videre til at flertallet i næringskomiteen i Innst. 324 S (2016–2017)
ikke ønsket å åpne for innføring av en lokal turistskatt. Dette medlem viser
til at denne situasjonen har gjort at utfordringene med turismen
har vedblitt, og mange reiselivsdestinasjoner i Norge ønsker å kunne
kreve inn turistskatt. Kronekursen er mer utslagsgivende enn en
turistskatt for konkurranseevnen til norsk reiseliv, og erfaringer
fra andre land viser at turistskatt ikke virker avskrekkende på
de reisende.
Dette medlem påpeker at en
turistskatt kan innføres på flere ulike måter. Den kan enten fastsettes
av den enkelte kommune, eller innføres som en nasjonal sats med
handlingsrom for den enkelte kommune til å fastsette egne satser.
Den nasjonale satsen kan for eksempel gjelde cruiseoperatører, som
betaler per passasjer per døgn. Den kommunale satsen kan ilegges
overnattingsturister (hoteller, Airbnb, campingplasser). Den kommunale
satsen kan være et fast beløp som gjelder for alle, eller det kan
være en prosentandel av overnattingsprisen. Sistnevnte løsning kan
skjerme lavbudsjett-turister, og vil ha mindre etterspørselsvirkninger,
siden skattesatsen følger betalingsviljen. Skatten kan også differensieres
etter sesong og reisemål. En nasjonalt fastlagt turistskatt, med
lokale variasjoner, vil også kunne forhindre konkurransevridende
effekter mellom ulike reiselivsmål i Norge.
Dette medlem viser videre til
at reiselivsnæringen er sterkt berørt av den pågående koronapandemien.
Situasjonen skaper et styrket press på omstilling i næringen. Dette medlem mener
at det er viktig at vi nå håndterer den akutte krisen reiselivsnæringen
står i, samtidig som vi tenker langsiktig på hvordan reiselivet skal
se ut i fremtiden. Dette
medlem synes det er bra at statsråden varsler at hun vil ta
initiativ til å kartlegge lokale muligheter for fellesgodefinansiering,
men dette både kan og bør gjøres uavhengig av å utrede modeller for
turistskatt i Norge.
På denne bakgrunn
vil dette medlem fremme følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede ulike modeller for turistskatt i Norge, og
komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2021. Stortinget ber regjeringen vurdere både en statlig
fastsatt skatt og en kommunal sats, flat sats og prosentandel av
overnattingspris, differensierte satser avhengig av sesong og reisemål,
samt hvorvidt kommunenes turistskatteinntekter bør øremerkes reiselivsformål.»