Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Mats A. Kirkebirkeland, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, merker seg at de foreslåtte endringene i helsepersonelloven skal forenkle helsepersonells tilgang til opplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp eller for egen læring. Helsepersonelloven § 29 c åpner i dag for at helsepersonell kan få innsyn i taushetsbelagte opplysninger om en pasient helsepersonellet tidligere har ytt helsehjelp til. Det må i dag særskilt anmodes om slikt innsyn i pasientens journal. Komiteen merker seg at forslaget innebærer at kravet om slik særskilt vurdering fjernes, slik at helsepersonellet selv må gjøre vurderingene om hvorvidt kravene i helsepersonelloven § 29 c er oppfylt. Komiteen viser til at dette særlig vil gjelde i situasjoner hvor helsepersonell ønsker å avklare om den helsehjelpen som ble gitt, var riktig for pasienten. Dette er informasjon helsepersonell vil kunne få i dag ved å søke om innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Det skal gjelde samme formål som regel for innsyn, dvs. egen læring eller kvalitetssikring, men dagens ordning medfører merarbeid for den enkelte i helsetjenesten.

Komiteen merker seg videre at saken har vært på høring, og at de fleste av høringsinstansene var positive til forslaget. Komiteen merker seg at Stavanger kommune, Datatilsynet og Mental Helse Norge har vært skeptiske til endringene.

Komiteen vil påpeke betydningen av at alle oppslag i pasientjournalene må være godt ivaretatt når det gjelder personvernhensyn. Det må også ved denne lovendring være mulighet for å reservere seg mot at helsepersonell/-foretak skal gjøre senere søk i den enkeltes journal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter forslagene i proposisjonen om endring i helsepersonelloven, som åpner for at helsepersonell som ønsker opplysninger om en tidligere pasient, selv må gjøre vurderingene om hvorvidt vilkårene i helsepersonelloven § 29 c er oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de som er negative til forslaget, blant annet peker på hensynet til personvern, tilliten til helse- og omsorgstjenesten, økt risiko for «snoking» og faren for at pasienter ikke vil oppsøke helsehjelp eller ikke gi alle opplysninger. Disse medlemmer viser til at Datatilsynet støtter intensjonen med forslaget, men mener at personkonsekvensene ikke er godt nok utredet. De vurderer at den tekniske tilgangen til helseopplysninger for læring og kvalitetssikring i praksis gjøres ubegrenset. De uttaler at:

«(Det) er en stor risiko for at løsningen gjennom dette forslaget gir bestemmelser som medfører at utgangspunktet om taushetsplikt får for store unntak, begrunnet i at teknologien og journalløsninger vi har ikke er i stand til å ivareta både konfidensialitet og effektiviteten.»

Disse medlemmer viser til at også Mental Helse er bekymret for at forslaget kan svekke tilliten til helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer merker seg at man ved dette forslaget ikke trenger be pasienten om samtykke for å få tilgang til journalopplysninger. Disse medlemmer frykter at pasientens reservasjonsrett ikke vil bli reell, og viser til at flere høringsinstanser, slik som Datatilsynet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk Sykepleierforbund m.m. nettopp peker på viktigheten av at reservasjonsadgangen er reell. De understreker at helsepersonell må informere om reservasjonsadgangen, slik at den blir kjent for pasienten. Disse medlemmer viser til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, som foreslår at det innføres en lovfestet plikt for helsepersonell til å opplyse pasienter om muligheten for at tidligere behandlere kan få innsyn i journal, og muligheten for å reservere seg.

Disse medlemmer viser til at forslaget innebærer at hvert enkelt helsepersonell må vurdere om vilkårene i helsepersonelloven § 29 c er oppfylt, og om det tillates søking i journal etter relevante og nødvendige helseopplysninger i pasientens journal. Det vil innebære at det enkelte helsepersonell også vil kunne få tilgang til opplysninger som ut fra en streng fortolkning ikke er nødvendig eller relevant for læringsarbeidet eller kvalitetssikring av helsehjelp. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vurderer at dette må aksepteres. Disse medlemmer mener at dette ikke bør aksepteres, og mener at regjeringen ikke vektlegger personvernhensyn godt nok. Disse medlemmer viser til at forslaget vil innebære at man aksepterer at svært mange helsepersonell, som pasienter erfaringsmessig er i kontakt med i løpet av ett eller flere pasientopphold, vil kunne få tilgang til sensitiv pasientinformasjon som ikke er nødvendig for å sikre læring og kvalitetsforbedring.

Disse medlemmer vil understreke at muligheten til å søke i journalen til en pasient som man ikke lenger yter helsehjelp til, finnes allerede, men etter dagens ordning må helsepersonellet særskilt anmode om slik tilgang. Disse medlemmer mener at man i stedet for å ta bort anmodningskravet, bør vurdere tiltak som gjør at helsepersonell ikke opplever det å anmode om innsyn så arbeidskrevende.

Disse medlemmer viser til at Datatilsynet er kritisk til helseopplysninger som med dette forslaget gjøres tilgjengelig. Disse medlemmer støtter av personvernhensyn ikke regjeringens forslag til endringer i helsepersonelloven mv., om enklere tilgang til helseopplysninger om tidligere pasienter. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tiltak som kan bidra til at anmodning om journalinnsyn om tidligere pasienter gjøres mindre byråkratisk.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at med enklere tilgang for helsepersonell til helseopplysninger om tidligere pasienter vil flere få tilgang til følsomme personopplysninger. Dette gjør det desto viktigere at oppbevaring, tilgang og sporing blir betryggende ivaretatt.

Disse medlemmer viser til at en i den senere tid har hatt flere eksempler fra helseforetakene hvor taushetsbelagte opplysninger har blitt kjent for allmennheten. Det forutsettes at regjeringen sikrer gode rutiner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at offentlige helsetjenester drives i et evighetsperspektiv. Større investeringskostnader for egen drift er dermed mer økonomisk bærekraftige i et offentlig helsevesen. Outsourcing av grunnleggende systemer skaper en uholdbar konkurransesituasjon som helsetjenestene taper på over tid. Når den private kontrakten kommer opp til mulig fornyelse, er trolig mange andre datasystemer avhengige av det spesifikke grunndatasystemet. Den kommersielle tilbyderen kan dermed ta mer betalt, fordi kostnadene ved et bytte kan bli høye for helseforetaket fordi grunndatasystemet påvirker mange andre datasystemer.

Disse medlemmer viser til at IKT-infrastrukturen ikke er underlagt sikkerhetsloven. Disse medlemmer mener at IKT-infrastrukturen, for eksempel i helseforetakene, klart må defineres som samfunnskritisk infrastruktur, og viser til forslag i Dokument 8:197 S (2017–2018).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.»

Komiteen merker seg at proposisjonen også foreslår å rette opp feil lovhenvisninger i pasient- og brukerrettighetsloven, bioteknologiloven, pasientskadeloven og spesialisthelsetjenesteloven, og at dette er av teknisk karakter. Komiteen gir sin tilslutning til disse opprettingene.