Søk

Innhold

2. Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 17

2.1 Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at regjeringen Solberg den 7. oktober 2020 fremmet Prop. 1 S (2020–2021), og at Tillegg 1 (2020–2021) ble fremmet 10. november 2020.

Videre viser komiteen til at det den 1. desember 2020 ble inngått budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) med løse forslag 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 3. desember 2020 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 80 503 583 000 kroner, jf. rammebrev signert Stortingets president, som er vedlagt innstillingen.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforliket fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, samt budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2020–2021) med Tillegg 1 og viser kapittel og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

H, FrP, V

A

Sp

SV

Utgifter rammeområde 17 (i tusen kroner)

541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken

19 619

19 598 (-21)

19 619 (0)

19 619 (0)

19 619 (0)

50

Forskningsprogrammer

167 395

167 189 (-206)

167 395 (0)

167 395 (0)

167 395 (0)

60

Bredbåndsutbygging

264 082

264 082 (0)

499 982 (+235 900)

500 082 (+236 000)

464 082 (+200 000)

542

Internasjonalt samarbeid

1

Driftsutgifter

4 880

4 875 (-5)

4 880 (0)

4 880 (0)

4 880 (0)

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

235 516

235 284 (-232)

235 516 (0)

228 516 (-7 000)

235 516 (0)

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

191 238

191 053 (-185)

191 238 (0)

185 538 (-5 700)

191 238 (0)

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

29 000

29 000 (0)

29 000 (0)

23 200 (-5 800)

29 000 (0)

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

69 100

69 100 (0)

69 100 (0)

71 100 (+2 000)

79 100 (+10 000)

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

14 400

14 385 (-15)

14 400 (0)

14 400 (0)

14 400 (0)

50

Samferdselsforskning

134 400

133 455 (-945)

144 400 (+10 000)

134 400 (0)

134 400 (0)

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter

1 690 000

2 030 000 (+340 000)

2 000 000 (+310 000)

2 050 000 (+360 000)

2 000 000 (+310 000)

1311

Luftfart

72

Tilskudd til Torp flyplass

0

0 (0)

35 000 (+35 000)

0 (0)

0 (0)

1311

Tilskudd til regionale flyplasser

71

Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

0

0 (0)

0 (0)

35 000 (+35 000)

0 (0)

72

Tilskudd til dekning av tap

0

35 000 (+35 000)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

255 300

255 055 (-245)

255 300 (0)

255 300 (0)

255 300 (0)

1314

Statens havarikommisjon

1

Driftsutgifter

88 260

88 175 (-85)

88 260 (0)

88 260 (0)

88 260 (0)

1315

Særskilte kompensasjoner til statlige selskaper innen transportsektoren

70

Refundering av sikkerhetskontrollgebyr

0

0 (0)

0 (0)

270 000 (+270 000)

0 (0)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

3 932 500

3 928 776 (-3 724)

3 942 500 (+10 000)

3 892 500 (-40 000)

3 932 500 (0)

22

Drift og vedlikehold av riksveier

7 484 700

7 786 268 (+301 568)

7 484 700 (0)

7 484 700 (0)

7 484 700 (0)

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn

2 260 500

2 258 285 (-2 215)

2 310 500 (+50 000)

2 300 500 (+40 000)

2 260 500 (0)

29

OPS-prosjekter

928 400

876 000 (-52 400)

876 000 (-52 400)

928 400 (0)

928 400 (0)

30

Riksveiinvesteringer

11 668 000

12 025 000 (+357 000)

11 668 000 (0)

12 051 400 (+383 400)

11 133 000 (-535 000)

31

Skredsikring riksveier

1 074 100

1 074 100 (0)

1 224 100 (+150 000)

1 174 100 (+100 000)

1 574 100 (+500 000)

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

20 000

20 000 (0)

35 000 (+15 000)

70 000 (+50 000)

20 000 (0)

65

Tilskudd til fylkesveier

100 000

175 000 (+75 000)

200 000 (+100 000)

0 (-100 000)

100 000 (0)

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

1 435 000

2 105 000 (+670 000)

1 435 000 (0)

1 435 000 (0)

0 (-1 435 000)

74

Tilskudd til ladestasjoner

0

0 (0)

0 (0)

20 000 (+20 000)

0 (0)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 785 100

5 785 100 (0)

5 785 100 (0)

5 606 100 (-179 000)

2 785 100 (-3 000 000)

1323

Vegtilsynet

1

Driftsutgifter

19 360

19 340 (-20)

19 360 (0)

19 360 (0)

19 360 (0)

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov

270 600

300 600 (+30 000)

270 600 (0)

270 600 (0)

325 600 (+55 000)

66

Tilretteleggingstiltak for kollektiv transport

0

0 (0)

0 (0)

40 000 (+40 000)

0 (0)

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes

926 700

941 700 (+15 000)

926 700 (0)

926 700 (0)

926 700 (0)

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

15 000

14 985 (-15)

15 000 (0)

15 000 (0)

15 000 (0)

1332

Transport i byområder mv.

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

2 630 000

2 630 000 (0)

2 757 000 (+127 000)

2 630 000 (0)

3 426 000 (+796 000)

66

Tilskudd til byområder

2 805 300

2 805 300 (0)

2 805 300 (0)

2 805 300 (0)

2 330 300 (-475 000)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

368 500

368 134 (-366)

368 500 (0)

362 900 (-5 600)

368 500 (0)

21

Spesielle driftsutgifter - planer og utredninger

245 400

245 151 (-249)

245 400 (0)

245 400 (0)

245 400 (0)

70

Kjøp av persontransport med tog

4 559 900

4 559 900 (0)

4 559 900 (0)

4 559 900 (0)

4 699 900 (+140 000)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold

9 183 600

9 174 922 (-8 678)

9 183 600 (0)

9 183 600 (0)

9 773 600 (+590 000)

72

Kjøp av infrastrukturtjenester - planlegging av investeringer

1 178 400

1 273 400 (+95 000)

1 288 400 (+110 000)

856 600 (-321 800)

1 678 400 (+500 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester - investeringer

16 099 700

16 069 700 (-30 000)

16 329 700 (+230 000)

16 279 700 (+180 000)

17 049 700 (+950 000)

76

Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

23 000

23 000 (0)

23 000 (0)

23 000 (0)

73 000 (+50 000)

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

96 850

96 754 (-96)

96 850 (0)

96 850 (0)

96 850 (0)

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter

1 882 760

1 880 891 (-1 869)

1 882 760 (0)

1 873 360 (-9 400)

1 882 760 (0)

21

Spesielle driftsutgifter

31 100

31 065 (-35)

31 100 (0)

31 100 (0)

31 100 (0)

30

Nyanlegg og større vedlikehold

280 600

383 600 (+103 000)

390 600 (+110 000)

580 600 (+300 000)

280 600 (0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

193 778

193 778 (0)

193 778 (0)

193 778 (0)

293 778 (+100 000)

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

34 300

34 300 (0)

54 300 (+20 000)

34 300 (0)

34 300 (0)

71

Tilskudd til havnesamarbeid

11 200

1 200 (-10 000)

11 200 (0)

11 200 (0)

11 200 (0)

72

Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø

31 600

31 600 (0)

100 000 (+68 400)

81 600 (+50 000)

111 600 (+80 000)

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

52 900

52 900 (0)

72 900 (+20 000)

52 900 (0)

232 900 (+180 000)

1362

Senter for oljevern og marint miljø

50

Tilskudd

52 200

52 173 (-27)

52 200 (0)

52 200 (0)

52 200 (0)

Sum utgifter rammeområde 17

81 814 601

83 724 536 (+1 909 935)

83 363 501 (+1 548 900)

83 206 701 (+1 392 100)

80 830 601 (-984 000)

Inntekter rammeområde 17 (i tusen kroner)

3542

Internasjonalt samarbeid

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 640

2 638 (-2)

2 640 (0)

2 640 (0)

2 640 (0)

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Diverse gebyrer

294

293 (-1)

294 (0)

294 (0)

294 (0)

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

500

499 (-1)

500 (0)

500 (0)

500 (0)

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

158 200

158 051 (-149)

158 200 (0)

158 200 (0)

158 200 (0)

4320

Statens vegvesen

2

Diverse gebyrer

527 200

526 687 (-513)

447 700 (-79 500)

447 700 (-79 500)

527 200 (0)

4330

Særskilte transporttiltak

1

Gebyrer

15 000

14 985 (-15)

15 000 (0)

15 000 (0)

15 000 (0)

Sum inntekter rammeområde 17

3 221 634

3 220 953 (-681)

3 142 134 (-79 500)

3 142 134 (-79 500)

3 221 634 (0)

Sum netto rammeområde 17

78 592 967

80 503 583 (+1 910 616)

80 221 367 (+1 628 400)

80 064 567 (+1 471 600)

77 608 967 (-984 000)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 24,184 mill. kroner innenfor rammeområde 17. ABE-kuttet er innarbeidet i kolonnen for budsjettforliket fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sammenlikningstabellen over.

Enigheten om ABE-kuttet innebærer at flertallet foreslår en endring av følgende poster:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter rammeområde 17 (i tusen kroner)

541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken

19 619

19 598 (-21)

50

Forskningsprogrammer

167 395

167 189 (-206)

542

Internasjonalt samarbeid

1

Driftsutgifter

4 880

4 875 (-5)

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

235 516

235 284 (-232)

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

191 238

191 053 (-185)

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

14 400

14 385 (-15)

50

Samferdselsforskning

134 400

134 255 (-145)

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

255 300

255 055 (-245)

1314

Statens havarikommisjon

1

Driftsutgifter

88 260

88 175 (-85)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

3 932 500

3 928 776 (-3 724)

22

Drift og vedlikehold av riksveier

7 484 700

7 478 268 (-6 432)

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn

2 260 500

2 258 285 (-2 215)

1323

Vegtilsynet

1

Driftsutgifter

19 360

19 340 (-20)

1330

Særskilte transporttiltak

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

15 000

14 985 (-15)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

368 500

368 134 (-366)

21

Spesielle driftsutgifter - planer og utredninger

245 400

245 151 (-249)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold

9 183 600

9 174 922 (-8 678)

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

96 850

96 754 (-96)

1360

Kystverket

1

Driftsutgifter

1 882 760

1 880 891 (-1 869)

21

Spesielle driftsutgifter

31 100

31 065 (-35)

1362

Senter for oljevern og marint miljø

50

Tilskudd

52 200

52 173 (-27)

Sum utgifter rammeområde 17

81 814 601

81 789 736 (-24 865)

Inntekter rammeområde 17 (i tusen kroner)

3542

Internasjonalt samarbeid

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

2 640

2 638 (-2)

3543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Diverse gebyrer

294

293 (-1)

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

500

499 (-1)

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

158 200

158 051 (-149)

4320

Statens vegvesen

2

Diverse gebyrer

527 200

526 687 (-513)

4330

Særskilte transporttiltak

1

Gebyrer

15 000

14 985 (-15)

Sum inntekter rammeområde 17

3 221 634

3 220 953 (-681)

Sum netto rammeområde 17

78 592 967

78 568 783 (-24 184)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i henhold til justert tidsplan for budsjettbehandlingen i transport- og kommunikasjonskomiteen skulle komiteen avgi budsjettinnstilling 5. desember. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet la inn sine første merknader og forslag først 2. desember, altså tre døgn før innstilling opprinnelig skulle avgis. Før dette hadde disse partiene ikke lagt inn noe som helst i budsjettinnstillingen. Selv om avgivelse av transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling ble ytterligere utsatt, var det svært vanskelig for opposisjonspartiene å forholde seg til flertallspartienes forlik på en grundig og seriøs måte med så kort tid til finansdebatt og vedtak av rammer for det enkelte rammeområde.

Disse medlemmer viser til at budsjettet for transport- og kommunikasjon (rammeområde 17) er på ca. 80 mrd. kroner og inneholder svært mange viktige poster. Disse medlemmer mener et så viktig område hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet la opp til i år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettene for 2020 og 2021 er preget av koronapandemien og inneholder store ekstraordinære kostnader og tiltak knyttet til håndtering av pandemien. Dette har bidratt til å gjøre forhandlingene ekstra krevende. Flertallet vil samtidig peke på at Prop. 1 S (2020–2021) har vært tilgjengelig siden tidlig i oktober, og at forhandlingsresultatet knyttet til tilleggsproposisjonen har vært kjent siden 16. november. Det har derfor vært god tid for Arbeiderpartiet og andre til å gjøre seg kjent med hovedtrekkene i forslaget til statsbudsjett for 2021. Flertallet vil også påpeke at etter at forhandlingsresultatet ble kjent 1. desember, har debatten om samferdselsbudsjettet blitt satt til 18. desember, og øvrige frister for merknader er forskjøvet slik at alle partier skal ha mulighet til å sette seg inn i forhandlingsresultatet, gjøre sine vurderinger og ha tid nok til å legge inn sine merknader.

2.2 Generelle merknader fra komiteen

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at ambisjonene for en storstilt og nødvendig utbygging av infrastruktur videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2021. Med budsjettforslaget for 2021 har samferdselsbudsjettet blitt nær doblet siden 2013.

Effektive vei- og baneløsninger binder landet tettere sammen. Gode velferdstjenester og konkurransekraft for næringslivet krever både moderne infrastruktur med høy kvalitet og effektive og sikre transportløsninger. Teknologiutviklingen gir enorme muligheter i samferdselssektoren. Ny teknologi og nye løsninger kan gi økt bevegelsesfrihet til alle, samtidig som kostnadene, utslippene, ulykkene og køene kan reduseres.

Disse medlemmer påpeker at økte bevilgninger alene ikke er nok. For å kunne ta i bruk teknologiens muligheter for bærekraftig mobilitet kreves det også omstilling og fornyelse. Disse medlemmer understreker derfor behovet for å fortsette reformarbeidet i sektoren, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. Det overordnede og langsiktige målet i samferdselspolitikken er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer viser til regjeringens økte satsing på vedlikehold av og investering i hovedveinettet. Med dette budsjettforslaget reduseres vedlikeholdsetterslepet på riksvei med 1,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at det fremdeles er store, grunnleggende utfordringer knyttet til kostnadene i de store samferdselsprosjektene. Den kostnaden som Stortinget tidligere har lagt til grunn når de har behandlet Nasjonal transportplan, har flere ganger vist seg å være betydelig lavere enn endelig kostnadsramme for prosjektene. Disse medlemmer mener dette gir grunn til bekymring, og ønsker å fremheve at det er helt nødvendig å fortsette arbeidet med kostnadsreduserende tiltak og på den måten få realisert alle prosjektene i en meget ambisiøs Nasjonal transportplan. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er nødvendig å se på hvordan Nasjonal transportplan organiseres fremover, slik at det er tilstrekkelige incentiver til å øke den samlede samfunnsnytten i prosjektene og samtidig sikre at de faktiske behovene i samferdselssektoren løses.

Disse medlemmer viser til utbruddet av covid-19, som har vist hvor viktig samferdsel er for samfunnet. Disse medlemmer viser til at det gjennom året er bevilget midler både for å holde hjulene i gang i anleggsbransjen og for å opprettholde et transporttilbud slik at nødvendige reiser kan gjennomføres.

Vei

Disse medlemmer viser til reformene i veisektoren, som har bidratt til at samfunnet får mer vei for pengene. Samtidig har veibudsjettet blitt økt med rundt 80 pst. sammenlignet med 2013. Opprettelsen av Nye Veier AS har vært en stor suksess. Selskapet har forbedret nytten i sin portefølje med 59 mrd. kroner, hvorav 25 mrd. kroner er rene kostnadsbesparelser. Samtidig ferdigstilles prosjektene tidligere enn planlagt. Disse medlemmer mener dette skaper rom for ytterligere utbygging av hovedveinettet, og at selskapets portefølje bør utvides ytterligere i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser videre til overføringen av administrasjonen av fylkesveier fra Statens vegvesen til fylkeskommunene og omorganiseringen av Statens vegvesen fra en regional organisering til en struktur med et direktorat og seks divisjoner inndelt etter funksjoner og oppgaver. Dette skal bidra til mer effektiv ressursbruk samtidig som etaten er til stede i hele landet.

Disse medlemmer vil fremheve at utbyggingen av flere store riksveiprosjekter fortsetter i forslaget til statsbudsjett for 2021. Forslaget inneholder oppstart av flere nye veiprosjekter, reduksjon i vedlikeholdsetterslepet og oppfølging av bompengeavtalen.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen foreslår 100 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for fylkesveier. Fylkesveier er fylkeskommunenes ansvar, men fylkesveier med særlig stor næringstransport er av nasjonal interesse. I tillegg mottar fylkeskommunene 0,8 mrd. kroner til ras- og skredsikring og midler til vedlikehold og fornying, herunder til arbeidet med tunnelsikring. Etter flere år med en satsing på riksveinettet der vedlikeholdsetterslepet er redusert med 9,2 mrd. kroner siden 2014, vil det være naturlig å starte arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Disse medlemmer mener det er naturlig at dette er prioriteringer som må gjøres i arbeidet med Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp bompengeavtalen fra 2019. 1,4 mrd. kroner settes av til å redusere bompengene i flere prosjekter. Dette er en avtale som kommer landets bilister til gode i form av kutt i bompenger samtidig som avtalen styrker satsingen på kollektivtransport.

Tryggere veier

Disse medlemmer mener det er en kombinasjon av trafikant-, kjøretøy- og veitiltak som kan bidra til at vi når trafikksikkerhetsmålene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve flere møtefrie veier, bedre vedlikehold, modernisering av bilparken og prioritering av tungbilkontroll som viktige trafikksikkerhetsgrep. Disse medlemmer viser også til det viktige holdningsskapende arbeidet som både gjøres av Statens vegvesen og av organisasjoner, eksempelvis Trygg Trafikk.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å prioritere godt veivedlikehold og redusert vedlikeholdsetterslep for veisektoren. Vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet reduseres ytterligere i statsbudsjettforslaget for 2021, og dette er også en sentral del av trafikksikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer understreker at arbeidet for å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken står sentralt i samferdselspolitikken. Utviklingen over flere år viser at langsiktig arbeid for trafikksikkerhet gir resultater. I 2019 ble Norge for femte år på rad det landet i Europa med færrest omkomne i veitrafikken per innbygger.

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere infrastruktur som bedrer sikkerheten for barn og unge i trafikken, og vil i den sammenheng peke på at utbygging av gang- og sykkelstier er svært viktig. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med å gjøre det enklere og rimeligere for kommuner og fylkeskommuner å legge til rette for mer utvikling av gang- og sykkelstier gjennom å sikre at man lokalt kan bestemme standard og utforming.

Lavere utslipp

Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029 er at transportpolitikken skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med omstillingen mot et lavutslippssamfunn, og viser i den forbindelse til de konkrete målene som fremgår av planen. Disse medlemmer vil også påpeke at utviklingen går i riktig retning. Ny teknologi og alternative drivstoff tas i bruk i transportsektoren, og stadig flere går, sykler eller benytter kollektivtrafikk, særlig i byområdene, noe som bidrar til lavere utslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer viser videre til Klimakur 2030, som har utredet 60 ulike tiltak som til sammen viser hvordan utslippene kan kuttes med mer enn 50 pst. Utslippsreduksjonene som er utredet, forutsetter et mangfold av nye og forsterkede virkemidler og at disse kommer på plass raskt. Disse medlemmer viser dessuten til Klimaplan 2030, som er ventet framlagt av regjeringen mot slutten av 2020, og som vil vise hvordan Norge skal nå sine klimamål i 2030.

Disse medlemmer mener at mål om utslippskutt i transportsektoren best følges opp gjennom å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi.

Disse medlemmer mener at Enova har en viktig rolle i å legge til rette for praktisk bruk av ny teknologi i transportsektoren, som utrulling av ladestasjoner langs hovedferdselsårene og utbygging av infrastruktur for andre typer nullutslippsdrivstoff. Disse medlemmer vil også fremheve regjeringens Handlingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff i transport og Hydrogenstrategien.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen viderefører de fleste skattefordelene for elbil. Det innføres trafikkforsikringsavgift for elbiler med samme sats som for motorsykler. De øvrige avgiftsfordelene videreføres i 2021. Disse medlemmer vil legge til rette for at det skal være attraktivt å velge kjøretøy med nullutslippsteknologi også i årene framover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter den sterke satsingen på miljøvennlig transport i de største byområdene. Det er foreslått 6,5 mrd. kroner til å følge opp byvekstavtalene og belønningsavtalene, og dette er en økning på nær 20 pst. sammenliknet med budsjettet for 2020. Satsingen i byområdene og på kollektivtransport gjør at flere kan velge grønne hverdagsreiser og klimavennlige løsninger. Målet er at i byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten i byene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Bompenger er et av flere verktøy som bidrar til å endre transportvanene i byene. Dagens system for brukerbetaling er imidlertid ikke bærekraftig. Disse medlemmer ønsker derfor å ta i bruk ny teknologi og utrede modeller for veiprisingssystemer som kan differensiere avgiftene etter biltype, utslipp, kjørelengde og hvor man kjører.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 32,1 mrd. kroner til jernbaneformål i statsbudsjettet for 2021. Til planlegging av investeringer på jernbanenettet er det foreslått 17,3 mrd. kroner. Det legger til rette for rasjonell fremdrift i igangsatte byggeprosjekter, blant annet nytt signalsystem, økt kapasitet på Bergensbanen og InterCity på Østfoldbanen, Dovrebanen og Vestfoldbanen. I tillegg får Trønderbanen og Meråkerbanen elektrisk fremdrift på viktige strekninger og 14 nye hybridtog som kan kjøre på både diesel og strøm.

Disse medlemmer viser til at jernbanesatsingen er historisk. Budsjettforslaget innebærer mer enn en dobling fra budsjettet i 2013. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke jernbanens konkurransekraft, slik at flere reisende og mer gods blir transportert med tog. Jernbanen er miljøvennlig, bidrar til bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet på veiene og er en rask og arealeffektiv måte å reise på, spesielt i de mest befolkningstette områdene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på jernbane har gitt resultater. Over 100 nye tog er satt inn i trafikk, antall avganger er økt på flere strekninger, nettdekningen om bord er blitt bedre, flere utbyggingsprosjekter pågår eller er under planlegging, og ferdigstilte prosjekter har realisert raskere reiser. I 2019 ble det gjennomført om lag 80 millioner persontogreiser, en økning på over 20 pst. siden i 2013.

Disse medlemmer viser videre til at vi har begynt å se gode effekter av regjeringens jernbanereform. Staten betaler mindre til togoperatørene enn før for å drifte persontogtilbudene, samtidig som de reisende er sikret et minst like godt, eller bedre, tilbud.

Disse medlemmer merker seg utfordringene knyttet til store kostnadsøkninger i store prosjekter på jernbane, og vil trekke fram at det skal gjennomføres tiltak for å forbedre styring og resultat i jernbanesektoren. Disse medlemmer er opptatt av å få mer igjen for de felles midlene som brukes på jernbane.

Disse medlemmer viser til at ERTMS skal erstatte til dels svært gamle og mange ulike signalsystemer på norsk jernbane. Utfordringer med signalsystemene forårsaker forsinkelser, driftsavbrudd og saktekjøringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer full fremdrift i prosjektet. Det innebærer nytt signalanlegg på hele jernbanenettet i perioden fram til første halvdel av 2030-tallet.

Disse medlemmer viser til at koronaepidemien er økonomisk utfordrende for mange i jernbanesektoren, og at den vil ha konsekvenser også i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen tar høyde for dette ved at staten kan inngå tilleggsavtaler om kjøp av persontransporttjenester med tog for inntil 650 mill. kroner i første halvår. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen ikke vil ta ut utbytte fra Vygruppen AS i 2021.

Sjøtransport

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Når det gjelder utenrikstransport av gods, er sjøtransporten dominerende aktør med 80 pst. markedsandel. Når det gjelder innenrikstransport, utgjør sjøtransportens andel 50 pst. Disse medlemmer mener det er grunnlag for mer godsoverføring fra vei dersom alle aktørene i transportkjeden bidrar.

Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Disse medlemmer viser til at offentlige kjøp av ferjetjenester er et av flere virkemidler som gir resultater. Utviklingen på ferje er også et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større, blant annet for å sikre et godt alternativ til gods på vei. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 foreslår å bevilge 2,6 mrd. kroner til kystformål. Mye av dette går til å vedlikeholde navigasjonsutstyr og utbedre innseilinger.

Disse medlemmer viser til regionreformen og ønsket om å overføre flere og større oppgaver til fylkene, ansvaret for fiskerihavnene er en del av dette. Disse medlemmer viser til at en del fylker allerede har overtatt ansvaret, mens det gjenstår å inngå avtaler med Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal. Disse medlemmer merker seg at noen fylker allerede har startet arbeidet med å utvikle havnene og investere i nye prosjekter.

Disse medlemmer merker seg at koronapandemien også har gitt betydelige utfordringer for kystruten. Kystruten har siden slutten av oktober seilt med et begrenset tilbud, og det har hatt betydelige konsekvenser for både person- og godstransporten langs store deler av kysten. Disse medlemmer er glad for at Samferdselsdepartementet har forhandlet frem en ny avtale med Hurtigruten. Fra første kvartal 2021 vil Kystruten seile med fem skip på strekningen Bergen–Kirkenes og igjen ha anløp i alle 34 havner.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at koronapandemien har rammet luftfarten hardt. Luftfarten er fremdeles inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt, og mye tyder på at situasjonen vil være alvorlig også i 2021. Disse medlemmer mener at luftfarten er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og ønsker å ha en sterk norsk luftfartsbransje også etter koronakrisen.

Disse medlemmer viser til de store og små tiltakene som er iverksatt for å avhjelpe situasjonen. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 inntil 14 mrd. kroner. Det er for 2021 foreløpig satt av 2 mrd. kroner i regjeringens budsjettforslag til kjøp av flyruter.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen de ikke-statlige lufthavnene som drives på kommersielt grunnlag, har for norsk luftfart. Disse rammes på samme måte som resten av luftfarten i den pågående krisen. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å ha en god dialog med de ikke-statlige lufthavnene, på samme måte som med resten av luftfartsbransjen.

Disse medlemmer viser til at både flyselskap, flyprodusenter og andre aktører i den internasjonale luftfartsnæringen bør få insentiver til endring for å gjøre luftfarten grønn. Disse medlemmer peker på at tilpasninger av avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for grønn luftfart.

Bredbånd

Disse medlemmer viser til regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor og den omfattende utbyggingen av den digitale infrastrukturen, og at denne satsingen er viktig for å gi innbyggere, næringsliv og frivillig sektor en enklere hverdag. Sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett over hele landet er en viktig forutsetning for dette. Disse medlemmer viser til at vi ligger godt an til å nå målet om at 90 pst. av husstandene skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd i løpet av 2020. Disse medlemmer merker seg at det er foreslått 264,1 mill. kroner til bredbåndstilskudd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen vurderer å innføre leveringsplikt for bredbånd. Forslaget har vært på høring. En leveringsplikt vil sikre alle innbyggere og bedrifter i hele landet et grunnleggende godt bredbåndstilbud.

Budsjettforlik

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet 2021. Disse medlemmer er fornøyd med at enigheten ytterligere styrker samferdselsområdet, og viser til merknader og forslag fremmet av flertallet som resultat av forliket.

2.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at transportsektoren er et viktig innsatsområde for å bygge fremtidens Norge, og samtidig et helt avgjørende område der vi skal bekjempe klimaendringer gjennom å redusere klimagassutslipp. Transportsektoren er arbeidsplass for tusenvis av ansatte over hele landet og utgjør en viktig del av det samlede norske arbeidslivet.

Disse medlemmer vil styrke kollektivtransport og jernbane, fortsette utbyggingen av bredbåndsnett over hele landet, styrke fiskeri- og kystinfrastruktur og øke sikkerheten på vegene i form av større satsing på skredsikring og fylkesveger. Disse medlemmer vil øke kontrollinnsatsen mot tunge kjøretøyer langs norske veger.

Skal vi stanse farlige vogntog på norske veger, mener disse medlemmer at det må det gjøres mer for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkårene til sjåførene. Disse medlemmer mener det er en nær sammenheng mellom dårlig trafikksikkerhet og dårlige lønns- og arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor bruke mer penger på utekontroll av kjøretøyer for å stanse farlige lastebiler med underbetalte sjåfører.

Disse medlemmer peker på at norske myndigheter har et stort ansvar for rammevilkårene for transportsektoren Norge og dermed også ansvaret for at ansatte har trygge arbeidsplasser med anstendige lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med våre felles standarder og verdier i arbeidslivet.

Disse medlemmer konstaterer at dette er et ansvar som dessverre ikke møtes med nødvendig handlekraft i en omskiftelig tid. Disse medlemmer vil derfor støtte og fremme tiltak som styrker arbeidstakeres rettigheter i transportsektoren, og som hindrer at transportbransjen utvikler seg i en retning som gjør at presset på lønns- og arbeidsforhold i det øvrige arbeidslivet øker.

Disse medlemmer går inn for å styrke og samle norsk jernbane i stedet for å gjennomføre den oppsplittingen og privatiseringen som nå finner sted. Disse medlemmer registrerer at vedlikeholdsetterslepet øker innen jernbanen, noe som kan føre til flere forsinkelser for de reisende. Disse medlemmer påpeker at dette skjer samtidig som regjeringen gjennomfører sitt eksperiment med konkurranseutsetting av togtrafikken. Disse medlemmer går inn for å stanse konkurranseutsettingen av togtrafikken i den såkalte jernbanereformen.

Disse medlemmer mener at staten skal finansiere inntil 70 pst. av investeringene i kollektivprosjekter i de store byene. Fortetting rundt kollektivknutepunkter, reduserte klimagassutslipp og bedre framkommelighet er betingelser for at staten skal delta med finansiering.

Disse medlemmer vil utrede en ordning der rettferdig vegprising kan erstatte bompengeordningen, forutsatt at personvernet ivaretas, og at innkrevingskostnadene på sikt kan reduseres.

Disse medlemmer peker på at klimaendringer skaper nye utfordringer for trygg og sikker ferdsel, og stiller seg derfor kritiske til at regjeringen ikke prioriterer rassikring høyere. Disse medlemmer viser til at skredsikring av riks- og fylkesveger var en av Arbeiderpartiets hovedprioriteringer i NTP 2018–2029, og disse medlemmer foreslår derfor en styrking av dette området også i 2021. Dette vil gi mulighet til å starte opp planleggingen av flere nye skredsikringsprosjekt for å gi folk en tryggere hverdag.

Disse medlemmer mener at innenfor fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim næring, petroleum og fornybar energi ligger et stort potensial for framtidig verdiskaping og nye lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Mulighetene for etablering av næringsliv, arbeidsplasser og frakt av gods langs kysten bør de neste årene bli mye bedre.

Disse medlemmer ønsker at den godsmengden som fraktes langs kysten, skal økes, og at gode vilkår for maritim virksomhet skal gi økt aktivitet. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at regjeringen heller ikke i 2021 prioriterer fiskerihavner og kystinfrastruktur. Disse medlemmer følger opp Arbeiderpartiets alternative opplegg for NTP 2018–2029 med økning til investeringer i fiskerihavner og havne- og farledstiltak.

Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til digital infrastruktur. Disse medlemmer peker på at i byer og tettbygde områder har mange et godt tilbud, men at i andre deler av landet er tilbudet langt dårligere. Disse medlemmer mener høyhastighets nettilgang er like viktig for bosetting, offentlig tjenestetilbud og næringsutvikling som god transportinfrastruktur. Disse medlemmer stiller seg derfor kritisk til at regjeringen sakker akterut når det gjelder utbygging av bredbåndsnettet, og vil foreslå en markant opptrapping i dette tilskuddet for 2021.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, som ble presentert 12. november 2020. De endringer som der ble presentert, og som omfatter utgiftsposter på rammeområde 17, følger av tabellen under. Det presiseres at dette er endringer i forhold til Prop 1 S (2020–2021), og før endringer som en følge av Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og budsjettforliket i Stortinget.

Arbeiderpartiets alternative transportbudsjett for 2021:

Kap.

Post

Ramme 17 – transport og kommunikasjon

+/- (i mill. kroner)

541

60

Tilskudd til bredbåndsutbygging

+235,9

1301

50

Samferdselsforskning: Forskning på tiltak i Klimakur 2030

+10

1310

70

Økt kjøp av FOT-ruter – Florø, Ørsta/Volda og Stokmarknes

+40

1320

1

Statens vegvesen: Plan for elektrisk ladeinfratruktur

+10

1320

28

Statens vegvesen: Økt utekontroll av vogntog

+50

1320

31

Skredsikring riksveger

+150

- Rv. 13 Ullensvang, Vestland

+25

- Rv. 13 Suldal, Rogaland

+25

- E45 Kløfta, Troms og Finnmark

+25

- E8 Lavangsdalen, Troms og Finnmark

+25

- E10 Flakstad (Vareid–Ramberg), Nordland

+25

- E39 Vestnes, Møre og Romsdal

+25

1320

64

Tilskudd til utbedring av fylkesveger for tømmertransport

+15

1320

65

Tilskudd til fylkesveger (næringsveger)

+100

1332

63

Tilskudd til store kollektivprosjekter (70 pst. statlig bidrag)

+127

1352

72

Jernbane: Planlegging InterCity – Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen

+100

1352

72

Jernbane: Planlegging dobbeltspor Jærbanen

+10

1352

73

Jernbane: Oppstart Ringeriksbanen

+130

1352

73

Jernbane: Narvikterminalen

+50

1352

73

Jernbane: Godspakke Innlandet

+50

1360

30

Oppstartsbevilgning Stad skipstunnel

+60

1360

30

Farledsutbedringer

+50

- Borg havn

+20

- Mo i Rana havn

+20

- Berlevåg havn

+10

1360

60

Tilskudd til Andenes fiskerihavn

+20

1360

72

Godsoverføring fra veg til sjø

+68,4

1360

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

+20

Sum

+1 296,3

2.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil innledningsvis peke på at Norge er et langstrakt land hvor folk bor over hele landet, men med store avstander og forholdsvis få innbyggere, har vi den nest laveste befolkningstettheten i Europa. Mens Norge har 14 innbyggere per kvadratkilometer, har til sammenlikning Danmark 135. De store avstandene gir Norge en konkurranseulempe som kan motvirkes ved å investere i infrastruktur som vei, jernbane og flyplasser. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil bygge landet for fremtidige generasjoner og knytte landsdelene våre tettere sammen, samtidig som vi vil sørge for effektiv logistikk for folk og næringsliv i byområdene.

Veiformål

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet de siste årene har bidratt til kraftige økninger i samferdselsbudsjettene. For første gang siden 2013 foreslår regjeringen nå å kutte bevilgningene til veiformål. Det er fortsatt store mangler i det norske veinettet, både når det gjelder nødvendige investeringer og vedlikehold. Dette skaper kapasitetsproblemer for veitransporten og svekker trafikksikkerheten. Disse medlemmers hovedprioritering på samferdselsområdet er derfor veisektoren.

Disse medlemmer viser til prioriteringer i rammeområde 17 i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2021:

Navn på tiltaket og beskrivelse

Beløp

Bredbåndsutbygging

150 000 000

Effektivisering i departementet (byråkratikutt 3 pst.)

-5 718 000

Tilskudd til Syklistenes Landsforening

-2 000 000

Tilskudd til Trygg Trafikk

-4 000 000

Trafikksikkerhetsforeningen

1 000 000

Kjøp av FOT-ruter

30 000 000

Flyfraktterminal Andøya

5 000 000

Flytårntjeneste Gullknapp

12 000 000

Ikke-statlige flyplasser. Lage et system hvor kostnader til flyplassen deles mellom staten og lokal finansiering fra flyplassen, næringsliv og/eller kommuner/fylker

5 000 000

Overslagsbevilgning Torp lufthavn, første tertial 2021

70 000 000

Effektivisering og reduksjon i administrasjon hos Statens vegvesen (byråkrati 3 pst.)

-117 735 000

Kjøretøymuseet

1 000 000

Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber

1 000 000

Drift og vedlikehold av riksveier. Styrking for rv. 13 Kyrkjeneset–Bjotveit

85 000 000

E14 Stjørdal til svenskegrensen, utbedring av hele strekningen, planleggingsmidler

10 000 000

Planlegging/grunnerverv E16/Ringeriksbanen

100 000 000

Reasfaltering av riksveier

500 000 000

Utbedring av trafikksystemet Fokserød, Kullerød (Sandefjord)

20 000 000

Kontroll Statens vegvesen

20 000 000

Bergingsbil Rennfast

8 000 000

E134 Espelandssvingane, en del av Haugalandspakken

70 000 000

E134 Husøyvegen–Karmsund Havn

110 000 000

E16 Øye–Turtnes

120 000 000

E39 Byrkjelo–Sandane, planleggingsmidler

10 000 000

E39 Veibustkrysset

50 000 000

E6 Transfarelv bru – Oppstartsmidler

20 000 000

Fv. 353 Gassveien

100 000 000

Larvik havn, utbedring av Øyakrysset. Oppstartsmidler

50 000 000

Lonåsen, Rv. 3 Tynset

10 000 000

Nasjonale turistveier, reduksjon i aktivitet

-75 000 000

Ny pott til mindre utbedringsprosjekter på vei. Fordeles løpende

300 000 000

Oppstartsmidler E6 Helgeland sør

50 000 000

Riksveiinvesteringer, 5 pst. effektivisering i Statens vegvesen

-583 400 000

Rv. 15 kryss Randen med kryss fv. 15 Valdresflye

31 000 000

Rv. 3 Jutulhogget–Alvdal Skurlag og Alvdal Ulsberg

80 000 000

Rv. 9, Kristiansand–Hovden (parsell 3, Rotemo–Lunden)

15 000 000

Rv. 502 Eigerøy bru, planleggingsmidler

5 000 000

Rv. 92 Neiden bru–Finskegrensen

50 000 000

Skredsikring riksveier

250 000 000

Skredsikring fylkesveier

250 000 000

Bruprogrammet

30 000 000

Reasfaltering av fylkesveier

500 000 000

Sluttbidrag Listerpakken

30 000 000

Styrking av tilskudd til næringsveier

450 000 000

Tilskudd til underkjøringshinder på strekninger ulykkesutsatt for MC

50 000 000

Utbedring fv. 305

20 000 000

Fjerning eller reduksjon av bompenger

2 400 000 000

Styrking av Nye Veier

1 000 000 000

Styrking av TT-ordningen

30 000 000

Kystruten

108 000 000

Tilskudd til byområder, rasjonalisering i bygging av sykkelveier og annet ikke-veirelatert

-100 000 000

Jernbanedirektoratet, byråkratikutt 3 pst.

-11 025 000

Planleggingsmidler til IC Vestfoldbanen

75 000 000

IC Østfoldbanen og Follobanen. Kutt i opprinnelig samlepott for 2021 på 5,9 mrd. kr

-500 000 000

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, 3 pst. effektivisering i prosjektadministrasjon, Jernbanedirektoratet

-482 950 000

Kryssingsspor Kongsvingerbanen –Bodung som skal legge til rette for lengre godstog og mer effektiv togtransport

47 000 000

Kryssingsspor Kongsvingerbanen–Galterud som skal legge til rette for lengre godstog og mer effektiv togtransport

47 000 000

Planoverganger Kongsvingerbanen for å legge til rette for flere og lengre godstog

15 000 000

Utvidelse Narvik stasjon som ledd i utvidelse av kapasiteten på Ofotbanen

30 000 000

Utvidelse Narvik terminal for å håndtere etterspørsel etter kombitrafikk

70 000 000

Vossebanen. Gis til Nye Veier

-700 000 000

Borg havn

25 000 000

Furneset fergekai

13 000 000

Innseiling til Kragerø

88 000 000

Karmsundet, Trollholmen. Utbedre innseiling

15 000 000

Mo i Rana havn, utdyping

65 000 000

Oppstartsbevilgning til Stad skipstunnel

75 000 000

Tananger Indre Havn, sanering og reetablering av kai

15 000 000

Utdyping Mehamn havn/ farled

35 000 000

5 240 172 000

Fjerning av bompenger

Disse medlemmer mener at en trygg og velfungerende veiinfrastruktur til beste for innbyggere og næringsliv er et statlig ansvar. Derfor er Fremskrittspartiet imot bompenger. I forslaget til statsbudsjett foreslår disse medlemmer å redusere bompengebelastningen for norske bilister. Disse medlemmer øker den allerede etablerte kompensasjonsordningen for å redusere bompengegjelden med 2,4 mrd. kroner til totalt 3,8 mrd. kroner. Dette gjør at man kan fjerne flere bompengeprosjekter både på riks- og fylkesveier.

Ny vei øker kapasiteten og sikkerheten

Disse medlemmer mener at riksveiene utgjør det viktigste transportnettet i landet som både innbyggere og næringsliv er avhengige av. Disse medlemmer mener at bevilgningene både til investering og vedlikehold skal styrkes betydelig i 2021. Nye veier og redusert vedlikeholdsetterslep gir bedre kapasitet og styrket trafikksikkerhet for alle trafikanter på veiene. Derfor prioriterer disse medlemmer å øke bevilgningene til riksveiene i 2021. Vi foreslår oppstart på en rekke veiprosjekter over hele landet, blant annet delprosjekter på E6, E39, E16 og rv. 3.

Fjerne vedlikeholdsetterslep

Disse medlemmer viser til at riks- og fylkesveinettet utgjør den viktigste transportinfrastrukturen i landet. Bare fylkesveinettet utgjør så mye som 44 000 km. Det er omtrent halvparten av all offentlig vei i Norge. Selv om vedlikeholdsetterslepet i veisektoren er redusert de siste årene, er det fortsatt et formidabelt etterslep, særlig på veidekke. Videre viser disse medlemmer til at de fleste alvorlige ulykker nå skjer på fylkesveinettet. Derfor foreslår Fremskrittspartiet en solid satsing på asfaltering av riksveier og fylkesveier over hele landet. Disse medlemmer foreslår at det settes av totalt 1 mrd. kroner til asfaltering.

Disse medlemmer viser til at mange av dagens broer trenger bygningsmessig forsterkning for å tåle blant annet tømmertransport. Derfor foreslås det å sette av 30 mill. kroner i 2021 til oppfølging av broprogrammet i NTP 2018–2029.

Disse medlemmer viser til at flere veistrekninger i Norge er sterkt ras- og skredutsatte. Dette gjelder både på riks- og fylkesveinettet. Trygghet og fremkommelighet på veinettet er svært viktig for Fremskrittspartiet. Derfor foreslås det å øke potten til skred- og rassikring med 500 mill. kroner til riks- og fylkesveiene.

Næringsveier

Disse medlemmer påpeker at mange fylkesveier er svært viktige for næringslivet. Flere strekninger er i svært dårlig forfatning, og dette er svært problematisk for næringsliv som er avhengig av tungtransport. En tilskuddsordning med et forpliktende spleiselag mellom staten og fylkeskommunene vil kunne ruste opp slike veier raskere og bidra til å opprettholde sysselsetting og bosetting i hele landet. Denne etablerte ordningen bør derfor utvides til å gjelde annen næringstransport enn bare eksport av fisk. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen økes med 450 mill. kroner.

TT-ordningen

Disse medlemmer viser til at TT-ordningen sikrer at personer med spesielle behov får større frihet til å kunne være mer aktive på fritiden. De som kan benytte ordningen, er rullestolbrukere, blinde og svaksynte. Noen fylker er fortsatt ikke med i den utvidede TT-ordningen. Fremskrittspartiet mener det er på tide at man uavhengig av hvor man bor i landet, skal ha den samme muligheten, og foreslår derfor å styrke ordningen med 30 mill. kroner. Dette vil sikre at en stor del av fylkene Agder, Viken, Oslo, Rogaland og resten av Møre og Romsdal, som i dag ikke er med i ordningen, også kommer inn.

Byråkrati og budsjettstøtte

Disse medlemmer foreslår reduksjoner i budsjettstøtten til organisasjoner og særinteresser for å frigjøre ressurser til veisektorens primæroppgaver, som er veiutbygging og vedlikehold. Det er et stort organisasjonsmiljø knyttet til samferdsels- og kjøretøysektoren. Det meste av organisasjonslivet i sektoren greier seg godt utenfor statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen og Vegdirektoratet er gitt omfattende oppgaver i veisektoren, alt fra forvaltning av veinormaler til levering av kjøretøytekniske tjenester. Fremskrittspartiet mener at kjøretøytekniske tjenester kan leveres av godkjente private bedrifter, og at tjenester også kan digitaliseres. Dette vil frigjøre store ressurser hos Statens vegvesen. Videre mener disse medlemmer at veinormalene må forenkles og bringes på nivå med standardene som brukes i nabolandene våre. Dette gjør at dagens ressurskrevende dispensasjonspraksis kan bortfalle. Samlet gir dette grunnlag for betydelige innsparinger hos Statens vegvesen. Ressursene foreslås brukt på veibygging og fjerning av vedlikeholdsetterslep.

Jernbaneformål

Disse medlemmer mener det norske jernbanenettet trenger fremdrift på InterCity-utbyggingen som vil gi redusert reisetid og økt frekvens på de mest trafikkerte persontogstrekningene. Dersom toget skal være et reelt alternativ som flere kan velge til hverdagsreisen, må reisetiden ned og frekvensen økes.

Disse medlemmer mener det er uholdbart at flere jernbaneprosjekter har store overskridelser. Fremskrittspartiet vil opprette Nye Baner for å få jernbaneutbyggingen under kostnadskontroll. Nye Veier har vært en suksess og bygget vei sammenhengende og raskt. Disse medlemmer mener at dette grepet også kan gi mer jernbane for pengene. Konkurranse i jernbanesektoren gir kundene et bedre tilbud.

InterCity Vestfoldbanen

Disse medlemmer vil sikre fremdrift i InterCity-utbyggingen på Vestfoldbanen i 2021. Det foreslås å øke bevilgningene til planlegging og grunnerverv med 75 mill. kroner. Dobbeltspor (langt krysningsspor) på strekningen Stokke–Sandefjord vil kunne bety to avganger i timen mellom Skien og Oslo.

Godspakken på jernbane

Disse medlemmer viser til Godspakken for jernbanen som ble vedtatt i NTP 2018–2029, den har som mål å øke kapasiteten for godstransport på jernbanen. Godspakken er svært viktig for logistikk og næringsliv. Disse medlemmer vil prioritere flere prosjekter i 2021 i oppfølgingen av godspakken på jernbane, herunder investeringer på Kongsvingerbanen og utvidelse av Narvik stasjon og terminal.

Luftfartsformål

Disse medlemmer viser til at luftfarten er i krise som følge av koronapandemien. Fremskrittspartiet foreslår derfor å fjerne flypassasjeravgiften for å lette byrden for flyselskapene noe i 2021. Norge er avhengig av å sikre konkurranse i luften også i årene som kommer for folk og næringsliv.

Flytilbud er kollektivtrafikk

Disse medlemmer viser til at for store deler av Norge er flyruter å anse som et kollektivtilbud. Et godt utviklet flytilbud, også på kortbanenettet, er avgjørende for bosetting og verdiskapning i hele landet. Gjennom det såkalte FOT-rutesystemet kjøper staten nødvendige ruter på strekninger som ikke er kommersielt lønnsomme. Trafikkavviklingen på flere av de kommersielle kortbaneflyplassene er ulønnsomme. Når både forretnings- og fritidssegmentet har falt dramatisk, er det lite som tyder på at det de nærmeste årene er mulig å kunne operere med kommersiell virksomhet på flere av disse rutene. Viktige flytilbud står i fare for å bli avviklet. Dette gjelder blant annet Stokmarknes lufthavn, der alternativene til fly er seks timer i bil til Bodø. Flyrutene fyller samfunnskritiske funksjoner som pasienttransport, noe som forsterker nødvendigheten av gode kommunikasjoner.

Disse medlemmer mener at luftfarten i Distrikts-Norge må sikres gjennom gode rammevilkår, samtidig som det bygges mer vei. Fremskrittspartiet foreslår å utvide ordningen med kjøp av FOT-ruter med 30 mill. kroner. Dette inkluderer nye FOT- ruter på strekningen Stokmarknes–Bodø/Tromsø, Florø–Oslo, Florø–Bergen og Ørsta–Volda–Oslo.

Torp lufthavn

Disse medlemmer mener det viktig å ivareta den private lufthavninfrastrukturen i en vanskelig tid for bransjen. Det foreslås derfor at det settes av 70 mill. kroner som en overslagsbevilgning for å sikre fortsatt drift på Torp så lenge covid-19-situasjonen vedvarer. Torp lufthavn får kompensasjon for bortfall av inntekter i 2020 som følge av tiltak innført av norske myndigheter i forbindelse med pandemien, men vil også trenge kompensasjon ut i 2021 slik situasjonen ser ut nå.

Småflyplasser

Disse medlemmer viser til at de ordinære tilskuddene til ikke-statlige flyplasser er som følge av regionreformen overført til fylkeskommunene. Det er viktig at driften sikres, og at midlene som tidligere gikk over samferdselsbudsjettet, nå er flyttet til fylkeskommunenes rammetilskudd, slik at de fortsatt kommer luftfarten til gode. For å sikre fortsatt utvikling i driften av de ikke-statlige lufthavnene foreslår disse medlemmer å opprette en søkbar ordning til utbedringer og investeringer ved flypassene. Ordningen skal fungere som en gaveforsterkningsordning hvor Samferdselsdepartementet etter innvilget søknad bevilger likelydende sum som lufthavnene selv setter av til enkeltstående investering eller utbedring. Potten settes til 5 mill. kroner.

Disse medlemmer vil bidra til etablering av flyfraktterminal på Andøya for fisk. Private interessenter og SAMSKAP, som er omstillingsselskapet til Andøy kommune, jobber med prosjektet. Potensialet for flyfrakt fra Andøy til Asia er stort og er særlig knyttet til økt volum av fisk i Vesterålen og Lofoten. Det settes av 5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår at det settes av 12 mill. kroner til flytårntjeneste på Arendal lufthavn Gullknapp, slik at flyplassen kan utvikle seg videre med blant annet pilotutdanning og dronesenter.

Kystforvaltning – Stad skipstunnel

Disse medlemmer mener at Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for Vestlandet og næringslivet langs kysten. Prosjektet er prioritert i NTP, men regjeringen har valgt å ikke legge inn penger til dette. Fremskrittspartiet mener at prosjektet nå skal igangsettes, og foreslår at det settes av 75 mill. kroner til oppstartsbevilgning i 2021.

Havn og farleder

Disse medlemmer ønsker å styrke konkurransekraften til godstransporten på sjø, og sørge for at flere havner kan ta imot større skip, og foreslår derfor å prioritere flere havne- og farledsprosjekter i 2021, herunder Mo i Rana Havn, Borg Havn og innseiling til Kragerø.

Kystruten

Disse medlemmer understreker viktigheten av forutsigbar og effektiv transport for både bosetting og næringsliv langs kysten i Nord-Norge. Kystruten opp til Kirkenes er en viktig livline, som har blitt rammet spesielt hardt av covid-19-utbruddet. Derfor foreslår disse medlemmer at staten styrker sitt kjøp av sjøtransporttjenester med 108 mill. kroner.

Bredbånd

Disse medlemmer mener at bredbånd er infrastruktur på linje med motorveier og jernbane, og foreslår derfor 150 mill. kroner ekstra til bredbåndsutbygging i distriktene.

Infrastrukturfond

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i 2016 fikk gjennomslag for å opprette et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet skal sikre varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. For 2021 foreslår Fremskrittspartiet at fondet tilføres nye 100 mrd. kroner for å sikre økt avkastning av fondet til å styrke veibygging, samt drift/vedlikehold av veinettet. Denne økningen vil gi om lag 700 mill. kroner ekstra pr. år til veibygging, drift og vedlikehold fra og med budsjettåret 2022. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i sitt alternative budsjett på rammeområde 0 som behandles i finanskomiteen.

Budsjettforlik

Disse medlemmer viser for øvrig til forliket Fremskrittspartiet har inngått med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for statsbudsjettet 2021, og er tilfreds med at Fremskrittspartiets store ambisjoner på samferdselsfeltet har resultert i viktige styrkinger og endringer i regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer er glade for at forliket med regjeringspartiene betyr forbedringer i satsingen på samferdsel, og viser til merknader og forslag fremmet med regjeringspartiene som resultat av forliket.

2.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

Trygg og effektiv transport i hele Norge

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en samferdselspolitikk som sikrer effektiv transport av varer, folk og informasjon i hele landet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. I storbyene skal transportveksten tas gjennom satsing på kollektivtrafikk og å legge til rette for bruk av sykkel og gange. I distriktene må vi satse på rassikring, bredbånd, fylkesveier og fjerning av flaskehalser. For en kystnasjon som Norge er det også viktig å satse på sjøveien. Disse medlemmer mener samferdselspolitikken må ivareta hele Norge. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås satsinger som legger til rette for utbygging av framtidsrettet infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer viser til at det over tid har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. For trafikantene er det viktigst med et sammenhengende godt veinett, uavhengig av om det er kommune, fylke eller stat som eier den veien de kjører på. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det er foreslått mer penger til kommuner og fylker, slik at de kan gjennomføre en kraftig økning av vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier. Utbygging av infrastruktur er også viktig som et aktivitetsfremmende tiltak for å sikre aktivitet og arbeidsplasser i hele landet.

Effektive og trygge veier

Disse medlemmer viser til at det meste av transporten i Norge går på vei og kommer til å gjøre det i framtida også, selv om vi jobber for å få mer godstransport over på sjø og bane. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bruke 600 mill. kroner mer enn regjeringen på å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Dette er blant annet flaskehalser som skaper store utfordringer for folk som skal kjøre på jobb, skole og fritidsaktiviteter i hverdagen. Samtidig som det gjør at næringslivet ikke får varene sine raskt nok ut i markedet på grunn av køproblemer og stengte veier.

Dette er Senterpartiets riksveisatsinger:

Strekning og tiltak

Beløp

Oppstart på rv. 13 Kinsarvik–Bu

85 mill. kroner

Oppstart på E16 Voss–Bergen K5

85 mill. kroner

Oppstart på E39 Bogstunellen–Gaular grense

20 mill. kroner

KVU på rv. 5 Håbakken–Skei

5 mill. kroner

Planlegging av rv. 502 Eigerøy bru

5 mill. kroner

Oppstart på E16 Turtnes–Øye

120 mill. kroner

Oppstart på rv. 15 Krysset Randen/Valdresflye

31 mill. kroner

Utbedringer på rv. 4 Alvdal-Ulsberg

50 mill. kroner

Oppstart på E6 Trøndelag grense–Majahaug og Flyum–Kappfjellia

75 mill. kroner

Oppstart på E6 Sørelva–Borkamo

75 mill. kroner

E6/E10 Bedre vinterregularitet på Saltfjellet, Bjørnefjell og Sennalandet

29 mill. kroner

Økt satsing for trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter

19 mill. kroner

Satsing på fylkesveiene

Disse medlemmer mener det er behov for en storstilt opprusting av fylkesveiene. Disse veiene har i dag et enormt vedlikeholdsetterslep, og regjeringen har ikke vist vilje til å bruke penger på å rette på dette, til tross for at fylkeskommunene over flere år har ropt et varsko. I 2018 ble etterslepet på fylkesveinettet estimert til mellom 59 og 80 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet. Dessverre har høyrepartiene og Fremskrittspartiet stemt dette ned i Stortinget. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1,5 mrd. kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier.

Mer gods fra vei til bane og sjø

Disse medlemmer viser til at de mange trailerne som frakter gods på norske veier, er en fare for trafikksikkerheten og fører til stor veislitasje og økte klimautslipp. De store godstransportørene har varslet redusert godstrafikk på jernbane på grunn av manglende lønnsomhet. Senterpartiet mener det er stort potensial i å øke godstransporten på jernbane og på sjøen, og ønsker en strategisk satsing for å få det til. Dette vil kunne redusere antall ulykker på veiene og gjøre Norge bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra transportsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke investeringene på jernbanen med 330 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag. Dette er viktig for å sikre bedre regularitet og framkommelighet for både personer og gods. Hyppigere togavganger er nødvendig for at flere skal velge tog fremfor bil. Godstransport på jernbanen må bli mer konkurransedyktig sammenlignet med godstrafikk på vei.

Dette er Senterpartiets jernbanesatsinger:

Narvikterminalen

50 mill. kroner

Kryssingsspor for bedre regularitet på Dovrebanen

50 mill. kroner

Oppstart Ringeriksbanen

130 mill. kroner

Kongsvingerbanen. Kryssingsspor på Galterud og Bodung

50 mill. kroner

Trønderbanen. Framskynde elektrifisering og realisering av to tog i timen mellom Melhus og Steinkjer

40 mill. kroner

Planlegging av dobbeltspor på Jærbanen

10 mill. kroner

Kystløftet

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til tiltak for å overføre gods fra vei til sjø. Dette skal bidra til mer effektive og miljøvennlige havner som vil gi reduserte kostnader og økt effektivitet i sjøtransporten.

Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder, Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett 300 mill. kroner mer enn regjeringen til havne- og farledstiltak, inkludert fiskerihavner.

Mobil og bredbånd til alle

Disse medlemmer mener at bredbånd er en helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Å sørge for at alle husstander i hele Norge har tilgang til raskt og stabilt internett, er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Flere kommuner og fylkeskommuner bruker mye penger på bredbåndsutbygging, fordi de ser det er viktig for både bosetting og næringsutvikling. I tillegg er det helt nødvendig for å kunne øke bruken av ny teknologi. Dessverre ser vi at dagens regjering ikke prioriterer bredbåndsutbygging, og at de offentlige tilskuddene totalt sett blir for små. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at det bevilges 236 mill. kroner mer enn regjeringen til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Elbilladere i distriktene

Disse medlemmer mener det er behov for flere elbilladere i Distrikts-Norge. I et land med store avstander, og med de rekkeviddebegrensningene som er på elbilene, betyr det at det i store deler av landet ikke er mulig å benytte seg av elbil i det daglige. Mange steder er det heller ikke lønnsomt for kommersielle aktører å bygge ut elbilladere, Senterpartiet mener derfor staten må ta et aktivt ansvar i arbeidet med å bygge ut infrastruktur for elbiler. Senterpartiet ønsker at folk i hele landet skal kunne bruke elbil, og foreslår derfor at det bevilges 20 mill. kroner til elbilladere i distriktene.

Kortbanenettet, distriktenes hurtigtog

Disse medlemmer viser til at folk og næringsliv er avhengige av flytilbudet for å komme seg fram. Kortbanenettet er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dessverre har regjeringens flyseteavgift rammet de korte rutene i distriktene uforholdsmessig hardt. Norsk luftfart har over lengre tid vært i en vanskelig situasjon, også før koronakrisen. Regjeringen har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere år har advart mot at de kraftige avgiftsøkningene vil føre til dårligere vilkår for luftfarten og medføre et dyrere og dårligere flytilbud for folk og næringsliv i Norge. Senterpartiet mener det er behov for grep som ivaretar et tilstrekkelig flytilbud i Norge gjennom krisen, og som gjør den norske flybransjen i stand til å gjenopprette et velfungerende rutetilbud i hele Norge etter hvert. Senterpartiet foreslår derfor i statsbudsjettet for 2021 at flyseteavgiften fjernes, og at securityavgiften fjernes fram til 1. juli. I tillegg foreslår vi å bevilge 50 mill. kroner mer enn regjeringen til FOT-rutene, for å sikre avganger på blant annet Florø, Ørsta/Volda og Skagen.

Flere innfartsparkeringer

Disse medlemmer viser til at regjeringen i flere år forverret pendlernes kår. Mange som fra før sliter med lang reisevei, får økt belastning som følge av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene. Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur og mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil- og kollektivtransport bedre er å øke kapasiteten for parkering ved strategisk viktige kollektivknutepunkt.

2.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på det store ansvaret som nå ligger på Stortinget for å legge rammer for gode transportløsninger som tar hensyn til både klima og miljø. I alle avgjørelser vi nå tar, må hensyn til klima, ressursbruk og arealnedbygging tillegges avgjørende vekt. God infrastruktur er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv.

Transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal halveres innen 2030. For å få til dette mener dette medlem det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bevilge langt mer til miljøvennlig transport enn regjeringen, og inndekningen hentes ved å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter og høyere miljøavgifter. Sosialistisk Venstreparti vil intensivere arbeidet med å fase ut fossilt drivstoff både på vei, sjø og skinner.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjettforslag omprioriterer store summer fra klimafiendtlige motorveier og prestisjepregete riksveiprosjekter til jernbane og andre kollektivløsninger, og til gang- og sykkelveier. Sosialistisk Venstreparti vrir bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og partiet setter av penger til bygging av flere ladestasjoner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil Sosialistisk Venstreparti fremskynde omstillingen av hele transportsektoren til nullutslipp.

Jernbane til persontransport og gods

Sosialistisk Venstreparti vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Ut fra klimahensyn må bruk av fly reduseres radikalt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der flypassasjeravgiften økes til 100 kroner for reiser innen Europa, og til 300 kroner for reiser ut av Europa. Samtidig er det viktig å få på plass kompensasjonsordninger for kortbanenettet i Nord-Norge, der det er store avstander og manglende alternativer til fly.

Sosialistisk Venstreparti vil på sikt erstatte flytrafikk mellom de store byene i Norge med lyntog. En ny høyhastighetsutredning må på plass. Men foreløpig vil dette medlem peke på Stortingets vedtak om at IC-strekninger på jernbanen må bygges slik at de kan inngå som del av en framtidig høyhastighetsbane.

Dette medlem vil samtidig understreke at Norge kan bli et foregangsland også for innfasing av elektriske fly, slik vi har blitt det på elbiler og elferger. Mye ligger til rette for det, nemlig tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene. F.eks. har Rolls Royce sitt internasjonale utviklingslaboratorium for elfly i Trondheim. En innfasing av elfly krever mange av de samme politiske grepene med hensyn til stimulanser på avgifter og andre fordeler som myndighetene har brukt for elbiler.

Godstransport på jernbanen sakker akterut, og fraktselskapene sliter med å få overskudd. Dette skjer mens godstrafikken på vei er beregnet å doble seg innen 2050.

Dette medlem vil understreke at det er to veier å gå for å øke jernbanens konkurranseevne i forhold til godstransport på vei. Det første er å gi støtte til gods på bane. Sosialistisk Venstreparti mer enn dobler beløpet til støtteordningen for gods på bane i sitt alternative budsjett. Dette medlem registrerer at mange land i Europa har brukt også andre virkemiddel ved å innføre ulike avgiftsordninger for gods på vei. Dette vil Sosialistisk Venstreparti nå ha utredet for langtransport også i Norge, på lange strekninger der det er mulighet for jernbane.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2021, der det settes av 1,25 mrd. kroner mer enn i regjeringens forslag, til planlegging og investeringer i ny jernbane, samt 660 mill. kroner til elektrifisering og vedlikehold.

Øvrig kollektivtransport, sykkel og gange

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem vil at staten øker støtten til store kollektivinvesteringer til 70 pst. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer. Dessuten vil dette medlem ta et kraftgrep for sykkelveier både på riks- og fylkesveier. Med elsykkelens inntreden er sykkel virkelig blitt et transportmiddel å regne med.

Elektrisk transport

Selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil. Elektriske biler har etter hvert stor rekkevidde og kommer i så mange varianter at de er reelle alternativer både som privat- og varebil. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner, særlig i borettslag og sameier. Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Dette gjøres gjennom å overføre 300 mill. kroner som øremerkede midler i kommunebudsjettet.

Hydrogen innen transportsektoren

Det er lite å spore til en offensiv hydrogensatsing innen transport i regjeringens budsjettforslag. Flere land i Europa har en betydelig satsing på dette området, mens Norge sakker akterut. Dette er beklagelig, ikke minst fordi mye ligger til rette for en norsk satsing på ren hydrogenproduksjon. Vi har mye elektrisk kraft, produsert på fornybart vis, vi har store behov for transport av varer over lange avstander, både til vanns og til lands, og vi har sterke hydrogenmiljøer i Norge – der hele produksjonskjeden er representert.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp og er arealkrevende og dyre. I tillegg til å prioritere kollektivtransport i hele landet vil Sosialistisk Venstreparti satse på utbedring av eksisterende vei og trafikksikring av riks- og fylkesveier i distriktene.

Sosialistisk Venstreparti er fullstendig imot det miljøfiendtlige og pengesløsende prosjektet Fergefri E39 på Vestlandet. Sosialistisk Venstreparti vil bl.a. bruke pengene på de smale og farlige veiene mellom fergene i stedet.

Dette medlem er også av den oppfatning at full utbygging av E18, Vestkorridoren ut fra Oslo, til rundt 40 mrd. kroner, vil skape økt privatbilisme, flere biler på veien og mer kø inn mot byen, og sier klart nei til dette.

Privatisering og sosial dumping innen transportsektoren

Dette medlem vil uttrykke at regjeringen er i ferd med å gjennomføre en jernbanereform som betyr en fullstendig rasering av jernbanen slik vi kjenner den. Sosialistisk Venstreparti har vært en konstant motstander av jernbanereformen og av regjeringens planer om å gjøre anbudssystemet obligatorisk gjennom EUs fjerde jernbanepakke.