Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Sigbjørn Toskedal, ønsker å understreke betydningen av
nordisk samarbeid for Norge. Norden utgjør vårt viktigste geografiske, historiske,
språklige, kulturelle og verdimessige nærområde. Nær 70 år med institusjonalisert
samarbeid har bygget en nærhet og tillit mellom landene i Norden. Komiteen viser
til den siste av de årlige meldingene om nordisk samarbeid som er
fremlagt Stortinget, hvor viktige hendelser og utviklingstrekk for
dette samarbeidet presenteres.
Komiteen deler regjeringens
ambisjon om å utvikle og forsterke samarbeidet ytterligere. Det
er, slik komiteen ser
det, grunn til å ønske større oppmerksomhet omkring dette samarbeidet
fremover, og aktuelle utenrikspolitiske utviklingstrekk skaper potensial og
behov for et samlet Norden. Blant disse utviklingstrekkene er den
nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands annektering
av Krim og et generelt mer selvhevdende Russland i utenrikspolitikken.
I tillegg er det et økende press mot rettsstat, demokrati, ytringsfrihet
og internasjonal rettsorden, også i enkelte europeiske land. Komiteen mener
det nordiske fellesskap står i en særstilling som forvalter av sentrale
demokratiske prinsipper og verdier som bør synliggjøres.
Komiteen vil trekke frem meldingens
omtale av de tre strategiske prioriteringene for de neste fire årene, som
er henholdsvis et grønt Norden, som sier at vi skal fremme grønn
omstilling av samfunnene og bidra til karbonnøytralitet og bærekraftig
sirkulær og biobasert økonomi; et konkurransedyktig Norden, som
sier at vi sammen skal fremme grønn vekst basert på kunnskap, innovasjon,
mobilitet og digital integrering; og til slutt et sosialt bærekraftig
Norden, som viser til at vi sammen skal fremme en inkluderende,
likestilt og sammenhengende region fundert på felles verdier og
styrket kulturutveksling og velferd.
Komiteen anser disse strategiske
prioriteringene som gode veivisere for et fordypet nordisk samarbeid innad,
og inspirasjon til land utenfor Norden.
Komiteen viser til at Nordisk
råd og Nordisk ministerråd er de nasjonale parlamentenes og regjeringenes
instrument for å nå felles mål til beste for innbyggerne i Norden.
Nær kontakt og samarbeid mellom organene er en viktig forutsetning
for å oppnå dette.
Komiteen deler visjonen om
et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden, men skal
man lykkes kreves det nær kontakt og samarbeid om virkemidler, praktisk
gjennomføring og budsjettbehandling, så vel som god forankring både
i de nasjonale parlamenter og i regjeringene.
Komiteen vil særlig trekke
fram behovet for forsterket transportsamarbeid. Skal man sikre klimanøytralitet
og bærekraftige løsninger, er tiltak innen skips- og luftfart og
vei- og togtransport av stor betydning. Komiteen viser til at et enstemmig
Nordisk råd har vedtatt å oppfordre Nordisk ministerråd til å gjenopprette
et eget ministerråd for transport og imøteser regjeringens innsats
for å følge opp vedtaket.
Komiteen viser videre til viktigheten
av å sikre kvalifisert arbeidskraft til de ulike regioner i Norden. Samordning
av regler for kvalifikasjoner vil sammen med en intensivering av
innsatsen for å bygge ned grensehindre mellom de nordiske land,
være viktige bidrag for å sikre økt mobilitet.
Komiteen viser også til behovet
for samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap – det være seg helseutfordringer,
naturkatastrofer eller andre ulykker eller kriser hvor det nordiske
samarbeidet kan utgjøre en forskjell.