Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, og fra Venstre, Solveig Schytz, viser til at det i proposisjonen foreslås endringer i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Forslagene i proposisjonen supplerer de midlertidige endringene i prosessreglene som er vedtatt tidligere, og legger til rette for at domstolene og andre aktører i justissektoren kan avvikle saker på en trygg og forsvarlig måte etter smitteutbruddet. Allerede vedtatte og foreslåtte endringer har som mål å sikre forsvarlig saksgang uten for store forsinkelser som følge av covid-19-utbruddet.

Komiteen viser til at forslaget åpner for flere metoder for forkynnelse. Noen typer beskjeder – som for eksempel meddelelse av dom eller innkalling av siktede eller vitner til rettsmøter – gjøres i dag som forkynnelser som har bestemte formkrav. Dagens formkrav gir ikke adgang til å gi forkynnelser over telefon/videokonferanse eller e-post. Dette lovforslaget åpner for denne muligheten. Komiteen viser til at alle høringsinstanser støtter endringene, og det pekes også på at Sverige og Danmark allerede i stor grad har åpnet for disse løsningene før covid-19-situasjonen oppsto. Komiteen viser til at det i lovforslaget er presisert at det må utvises varsomhet med å forkynne sensitive opplysninger – for eksempel dom knyttet til tvungent psykisk helsevern – over e-post. Da bør heller andre sikrere løsninger brukes. Videre presiseres det også at forkynnelse over telefon passer best for enklere beskjeder og ikke for å kommunisere kompliserte dommer.

Komiteen viser videre til at forslaget åpner for å gjøre det enklere å flytte saker mellom domstoler dersom covid-19-situasjonen gjør dette nødvendig. Flytting kan være aktuelt dersom en domstol må stenge eller har så lav bemanning at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å behandle saker i domstolen, eller dersom gjennomføring av enkelte rettssaker vil være vanskelig. I de tilfellene der domstolen ikke er stengt, forutsettes det at saken bare kan flyttes dersom domstolen selv ønsker det og partene i saken og domstolen som mottar saken, har hatt anledning til å uttale seg.

Komiteen viser til at det i forslaget foreslås å gi en ytterligere åpning for skriftlig behandling av saker i jordskifteretten sammenliknet med gjeldene rett. I noen tilfeller vil dommeren kunne bestemme dette uten at partene samtykker. Det store flertallet av høringsinstansene støttet forslaget, og noen ønsket å gi ytterligere åpning for skriftlig behandling. Komiteen viser til at det er et grunnpremiss at skriftlig behandling skal være i tråd med prinsippet om forsvarlig behandling.

Komiteen viser til at lovforslaget gir en åpning for at domstolsleder kan beslutte at meddommere til nye saker skal trekkes fra den kommunen der rettsmøte skal holdes, eller fra de kommunene som ligger nærmest denne kommunen. Komiteen viser til at det fortsatt er et behov i samfunnet for å begrense reiser på grunn av smittevernhensyn. Forslaget kan hindre at meddommere må reise langt eller ta offentlig transport for å delta i rettssaker. Det er forutsatt at denne adgangen bare kan benyttes på grunn av forhold som følger av covid-19-situasjonen.

Komiteen merker seg at det i lovforslaget foreslås å endre reglene for tilkalling av meddommere. Forslaget vil øke rettens mulighet til å tilkalle tilgjengelige meddommere dersom det er klart at den opprinnelige meddommeren eller varaen ikke kan stille. Istedenfor at ny meddommer kan tilkalles dersom rettssaken er to dager unna, vil det nå åpnes for at tilkallelse av ny meddommer kan skje åtte dager før rettssaken. Komiteen viser til at prinsippet om tilfeldig valg av meddommere skal tilstrebes også ved slik type innkalling.

Komiteen viser til at forslaget utvider adgangen for hvilke saker som kan gjennomføres med tilståelsespådømmelse. Gjeldende rett gir adgang til tilståelsespådømmelse – pådømming uten hovedforhandling – dersom siktede tilstår forholdet. Gjeldende rett åpner for en slik fremgangsmåte dersom strafferammen for saken er mindre enn 10 år, mens dette lovforslaget åpner for at også saker som gjelder overtredelse av straffeloven § 232 annet ledd om grov narkotikaovertredelse kan benytte denne fremgangsmåten – selv om bestemmelsen har en maksstraff på 15 år. Ved tilståelsespådømmelser knyttet til § 323 annet ledd stilles det i tillegg krav i loven om at påtalemyndighetene og forsvarer alltid må være til stede ved en slik pådømmelse, og at saken ikke kan overlates til dommerfullmektiger. Komiteen viser til at forslaget kan føre til at flere saker kan avvikles på kortere tid og med færre personer til stede enn under en normal rettssak.

Komiteen viser videre til at forslaget utvider Riksadvokatens adgang til å konstituere statsadvokater på midlertidig basis. Ettersom covid-19-situasjonen kan føre til mer sykdom blant statsadvokater, vil midlertidig konstituering – i motsetning til konstituering der departementet og statsrådet må være involvert – føre til at ledige embeter blir besatt raskere. Dette kan bedre saksgangen.

Komiteen merker seg at lovforslaget ikke innebærer forslag om å redusere kravet til antall lekdommere i lagmannsretten, slik det var foreslått i Domstoladministrasjonens høringsnotat. Ettersom smittevernsanbefalingene om avstand mellom personer på to meter har blitt redusert til en–to meter, vil det nå være enklere å gjennomføre rettssaker i rettssaler som en periode var for små til å brukes under covid-19-utbruddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens intensjon om å iverksette nye forkynnelsesmetoder som er mer fleksible, grunnet pandemien. Bruk av elektroniske løsninger virker ressurseffektivt, men må ikke gå på bekostning av rettssikkerhet. Dette medlem vil presisere viktigheten av at dette tiltaket må vurderes som en supplerende løsning til dagens forkynnelsesmåte, og ikke som en erstatning for dagens prosedyre. Det bør etterstrebes å bruke en formålstjenlig metode ved hver enkelt forkynnelse som ivaretar betryggende og forsvarlige løsninger.

Dette medlem støtter forslaget om en e-postløsning, så lenge det ivaretar hensyn til informasjonssikkerhet og personvern, for eksempel gjennom kryptering.

Dette medlem vurderer telefonforkynnelse som den minst forsvarlige metoden å benytte for den enkelte forkynnelse. Det må være særlig strenge krav til identifisering av rette vedkommende som skal motta forkynnelsen. Forslaget fra regjeringen er ikke tilstrekkelig på dette punktet.

Dette medlem støtter at regjeringen i høringsnotatet foreslår at det som vilkår for å anse forkynnelse som skjedd, også må kreves at den som ringes, antas å ha forstått samtalen og formålet med den. Det kan for eksempel, som nevnt i høringsforslaget, være en utfordring at den som ringes, ikke forstår språket eller på grunn av sykdomstilstand, ruspåvirkning eller liknende åpenbart er ute av stand til å forstå at det meddeles en beskjed.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en veileder eller sjekkliste til bruk for telefonforkynnelser, jf. ny § 12 b i lov om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forkynnelse mv.), slik at det sikres korrekt forståelse av beskjeden hos mottaker.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen ønsker å utvide muligheten for tilståelsesdommer. Dette medlem er kritisk til at vi skal gjøre endringer på dette punktet for en kort midlertidig periode, fordi regjeringen ikke har synliggjort en vesentlig økning i kriminalitetsbildet under pandemiperioden som gjør dette nødvendig. En endring av muligheten for tilståelsesdommer er såpass inngripende at det krever at Stortinget blir forelagt en helhetlig utredning om dette forholdet, noe det ikke er mulighet for innenfor rammene av den begrensede perioden tiltaket er ment å fungere.