Grensen
for selvbestemt abort
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er prinsipielt
viktig at den abortsøkendes rettssikkerhet ivaretas. Abortsøkende
skal erfare likebehandling, kvinnens integritet skal ikke krenkes, kvinnens
helsemessige og sosiale situasjon skal tillegges vekt, og den abortsøkende
skal få en trygg behandling i nemnd.
Flertallet viser til at en
abortnemnd består av to fast oppnevnte leger, den ene ansatt ved
den avdeling der svangerskapsavbruddet skal foretas, den andre oppnevnt
av fylkesmannen. Nemnda skal bestå av én kvinne og én mann.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange sykehus
har tilbud om samtale med sosionom både i forkant og i etterkant
av møtet med nemnda. Disse
medlemmer viser til at dersom en kvinne ikke automatisk får
tilbud om informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet
kan tilby henne, har hun mulighet til å be om det selv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at dagens abortlov er en av
Arbeiderpartiets viktigste kvinnepolitiske seire. Loven sikrer kvinnen
selvbestemmelse og har bidratt til et lavt konfliktnivå rundt abort
sammenlignet med andre land og at aborttallene i Norge går nedover. Disse medlemmer ønsker
ikke å endre abortloven, men vil vurdere forbedringer innenfor dagens
lov for å styrke kvinnens situasjon ved senaborter, herunder kritisk
gjennomgå og eventuelt endre dagens nemndsystem.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at mange kvinner opplever møtet med nemnden som en belastning på
toppen av et allerede vanskelig valg.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en evaluering av hvordan dagens abortnemnder
fungerer, samt utrede alternative løsninger som sikrer kvinnens
selvbestemmelse.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener det ikke er et mål at svangerskapsavbrudd
skal skje sent i svangerskapet. Dette kan være ekstra belastende
for den gravide kvinnen. Ved å sikre at informasjon om svangerskapet
er tilgjengelig fra et tidlig tidspunkt, vil man kunne sørge for at
gravide kvinner potensielt ikke vil ha behov for å vente til sent
i svangerskapet med å ta abort.
Flertallet mener at det i de
tilfeller hvor svangerskapet ikke er forenlig med liv, eller hvor
svangerskapet på annen måte er så alvorlig at kvinnen ønsker å avslutte
det, er det viktig å få den informasjonen tidlig. Flertallet mener dette underbygger
og støtter opp om kvinners rett og mulighet til å ta gode og informerte
valg som er riktige for dem og deres familie.
Flertallet viser til behandlingen
av Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. i Stortinget,
jf. Innst. 296 L (2019–2020), hvor Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti sikret flertall for å gi alle gravide
kvinner tilbud om tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser samt
bedre og tryggere fosterdiagnostikk ved bruk av den moderne og treffsikre
NIPT-testen.
Flertallet mener dette vil
bidra til at gravide kvinner kan få tilgang til all tilgjengelig
informasjon om sitt svangerskap tidlig, slik at de kan ta gode og
informerte valg tidlig i svangerskapet. Flertallet understreker at
det er viktig at den gravide kvinnen skal slippe å oppleve belastningen
med en potensielt risikofylt senabort.
Flertallet viser til behandlingen
av Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven mv. i Stortinget,
hvor det ble vedtatt å etablere et PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)-tilbud
i Norge. Flertallet viser
til følgende merknad fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 296 L (2019–2020):
«Flertallet mener
at tilbudet om PGD har vært medvirkende til å skape trygghet for
par som er urolige for å videreføre alvorlige, arvelige sykdommer
til barn. For mennesker som kan ha latt være å bli gravide grunnet en
slik frykt, representerer dette tilbudet en mulighet til å kunne
få barna de ønsker seg. Det er et medisinsk ansvar å forebygge svangerskap
som med stor sannsynlighet kan ende i svangerskapsavbrudd og senabort.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har programfestet
i stortingsvalgprogrammet for 2017 at Senterpartiet står bak dagens abortlov,
og dette medlem støtter
dermed ikke forslag til endringer av lovformuleringene rundt seinaborter. Dette medlem viser
til at dagens abortlov åpner for seinaborter etter svangerskapsuke
12. Etter uke 18 skal aborter bare kunne skje når det er særlig
tungtveiende grunner til det. Dette medlem viser til at
det har vært god oppslutning rundt dagens abortlov, som balanserer
kvinners rett til selvbestemt abort, fosterets vern og hvordan samfunnet
vårt skal håndtere retten til abort. En spørreundersøkelse fra Ipsos
i 2018 viste at et stort flertall av befolkningen støttet abortloven,
og at bare rundt 10 prosent ville ha en liberalisering.
Dette medlem viser til at
nemndordningen for seinaborter ikke er spesiell for Norge. Både
Danmark, Finland og Island har varianter av samme nemndordning.
Bare Sverige av landene i Norden har en mer liberal abortlovgivning
enn Norge. Dette
medlem viser også til at de fleste søknader om senaborter
blir tatt til følge. I 2017 ble bare 2 av 362 svangerskapsavbrudd
før uke 18 avslått.
Dette medlem viser til at
forslaget fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti gjør
det uklart om abortlovens kriterier for senaborter (paragraf 2)
fortsatt skal gjelde. Dersom disse skal gjelde, er det uklart hvordan
kvinnen selv skal kunne tolke om lovens krav er fulgt opp.
Dette medlem viser til dagens
ordning, der nemnda består av to leger, og der den ene er gynekolog. At
kvinner får møte en legespesialist med erfaring og kompetanse i
denne typen medisinske vurderinger og risiko, må etter dette medlems syn
være en fordel. Dette
medlem vil understreke at det ikke er obligatorisk for kvinnen
å møte i nemnd, det er en rettighet, men ikke en plikt. Dette medlem viser
til at antall abortnemnder de siste årene er redusert. Dette medlem viser
til at dette har ført til økt reisevei for kvinner i distriktene
for å møte i abortnemnd, og mener at man må revurdere sentraliseringen
av abortnemndene eller vurdere andre desentraliserte løsninger,
slik at kvinnenes belastning med lang transport kan minimeres.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at kvinner som benytter
seg av muligheten til svangerskapsavbrudd, skal være trygge og bli
godt ivaretatt. For å få til det på best mulig måte, bør selvbestemmelsen
utvides og nemndene avvikles, samtidig som det bygges opp gode tjenester
før og etter svangerskapsavbruddet. Etter dagens krav må kvinnen etter
uke 12 møte i en nemnd som er satt ned for å ta en avgjørelse på
vegne av kvinnen. Dette
medlem viser til at disse møtene kan være tøffe for mange
kvinner, selv om nemndene også gjør en god jobb. Dette medlem mener at avgjørelsen
om å ta abort eller ikke skal være opp til kvinnen, ikke til en
nemnd som skal vurdere om kvinnen har «gode nok» grunner. Dette medlem ønsker
en utredning av regionale team som følger opp kvinner som har behov
for senabort. Kvinnen skal fortsatt gjøre den endelige vurderingen,
men hun skal ha rett til god informasjon og veiledning av kvalifisert personell,
som er tilpasset den konkrete situasjonen kvinnen står i, enten
det er sosialt eller medisinsk.
Dette medlem viser til at
de fleste aborter tas lenge før uke 12. I 2019 ble det utført 516
nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. 98,4 prosent av dem ble innvilget
i primærnemnd. Det viser at nemndsystemet er byråkratisk og tøft
for mange kvinner. Dette medlem viser
til at senabort kan være vanskelig for mange kvinner. De trenger
ikke en domstol som skal bestemme hva de skal gjøre. Dette medlem vil
avskaffe ordningen med abortnemnd og ønsker at det utredes og etableres
et nytt rådgivende team i hele landet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å utvide grensen
for selvbestemt svangerskapsavbrudd til å gjelde til og med 16.
svangerskapsuke.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og etablere rådgivende team i hele landet,
med kvalifisert helsepersonell som støtter og veileder kvinnen og
sikrer kvinnen reell selvbestemmelse, som erstatning for dagens
nemndsystem ved svangerskapsavbrudd etter uke 12.»