Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag
103 S (2019–2020) om behovet for raskt å øke ekstrabevilgninger
til kommunesektoren under koronakrisen.
Komiteen viser til at koronakrisen
har rammet økonomien i landet, og at både næringsliv, innbyggere og
kommunesektoren er avhengige av statlige ekstrabevilgninger. Kommunesektoren
er en viktig del av landet, og det er viktig at sektoren opprettholder
planlagt aktivitet for året.
Komiteen viser til at flertallet
på Stortinget hittil har bevilget omtrent 6 mrd. kroner ekstra til
kommunesektoren og gitt signal om at kommunesektoren skal kompenseres
for inntektsreduksjoner og behovet for økte utgifter i forbindelse
med situasjonen.
Komiteen viser til at representantforslaget
omtaler ulike prognoser for situasjonen for kommunesektoren. Komiteen er
enig i at det er vanskelig å forutse hva som vil skje, og at det
derfor er naturlig å følge situasjonen tett og komme fortløpende
tilbake om det må settes inn tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker
at likviditetsutfordringene er større i næringslivet enn i kommunesektoren,
som siden 2013 har hatt god økonomi med overskudd. Disse medlemmer mener derfor
at det er viktigere for kommunesektoren å få signal om at staten
vil bidra, enn at man bevilger store summer i tillegg til det som
allerede er bevilget, før en vet mer om til hvordan prognosene slår
til.
Komiteen viser
til at regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe der KS er med,
som vurderer situasjonen. Dette arbeidet blir viktig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser
på representantforslaget som unødvendig da et samlet storting og
regjeringen har vært tydelig på kommunesektorens situasjon og gitt
uttrykk for at det er ønskelig at hjulene holdes i gang. Disse medlemmer forholder
seg til kommuneøkonomien i de ordinære budsjettsakene og eventuelle
tiltakspakker regjeringen vil foreslå.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg den uroen
kommunesektoren melder om knyttet til usikkerhet om hvorvidt økte
utgifter og inntektsbortfall i forbindelse med koronasituasjonen
vil bli kompensert fullt ut.
Disse medlemmer mener full
kompensasjon er en forutsetning for at kommunene skal unngå kutt
i kommunale tjenester, og for at kommunene kan igangsette planlagte
investeringer. Reduserte investeringer i kommunesektoren ville gitt
katastrofale følger for bygg- og anleggsbransjen, som allerede sliter
med reduserte ordrereserver.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener full kompensasjon må stadfestes før
kommuner og fylkeskommuner gjør budsjettjusteringer i kommunestyremøtene
i juni.
Disse medlemmer mener regjeringens
beregning av koronakostnader har mange svakheter. Kostnadene er
beregnet som halvårsvirkning, mens innsparingene er regnet som helårsvirkning.
Innsparinger som skyldes redusert arbeidsgiveravgift, beregnes ut
fra hele sektoren, inkludert selvkostområdet hvor innsparinger tilfaller
abonnenten og ikke kommunen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen ikke
forholder seg til SSBs prognoser for lønnsvekst, men forskutterer
lønnsforhandlingene som er utsatt til i høst, til nærmest et nulloppgjør.
Ettersom flere av tiltakene knyttet til koronasituasjonen kan komme
til å vedvare utover året, gir regnestykket regjeringen har lagt
til grunn, et skjevt bilde av situasjonen. Disse medlemmer viser til
beregninger fra KS per 30. april 2020 som anslår ekstra utgifter
og inntektsbortfall for 2020 til mellom 18–26,9 mrd. kroner. Regjeringen
mener i revidert nasjonalbudsjett at kommunesektoren er overkompensert
med 5,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til
arbeidsgruppen regjeringen har nedsatt for å se på hvilke inntekter
og utgifter som er påvirket av koronakrisen. Gruppen skal levere
endelig rapport 1. april 2021. Disse medlemmer viser til
en undersøkelse utført av Sentio Research på vegne av Kommunal rapport,
gjennomført mellom 29. april og 12. mai, hvor 81 pst. av kommunene
deltok. 72 pst. av kommunedirektørene og ordførerne i undersøkelsen
svarer at det er sannsynlig med kutt som følge av koronakrisen når
budsjettet revideres før sommeren. Dette er meget alvorlig og viser
at kommunesektoren ikke kan vente til våren 2021 før de får dekket
koronarelaterte utgifter og inntektsbortfall.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at kommunenes mulighet til å drive
motkonjunkturpolitikk avhenger av at kommunene er sikret at de kompenseres
fullt ut, noe disse
medlemmer forutsetter ivaretas i revidert nasjonalbudsjett
og krisepakke nr. 3, som er varslet i slutten av mai. Videre må Stortinget
komme med et tydelig vedtak om at resterende kompensasjon kommer
som en egen proposisjon til Stortinget tidlig i høst, med sluttoppgjør
i nysaldering.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at situasjonen er
langt mer akutt i mange kommuner enn det regjeringen sier. Det er
stort behov for å sikre kommunesektoren en større bevilgning raskt,
slik at all usikkerhet kan legges til side nå i en krisetid, og
at kommunene også kan bidra til å holde hjulene i gang i privat
næringsliv.
Dette medlem viser til at
alle krisepakkene til nå er behandlet i finanskomiteen. Dette medlem viser også
til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslo at dette forslaget,
som er en krisepakke til kommunesektoren, skulle vært behandlet
raskt i finanskomiteen. Stortingsflertallet bestemte at den skulle
behandles i kommunal- og forvaltningskomiteen, noe som er uhensiktsmessig.
Dette medlem viser til at
når krisen rammet, var det mangler i offentlig sektor, både i stat
og kommune, på beredskapsplaner og kapasitet i sykehus, og omsorg og
pleie som var for dårlig. Det er derfor all grunn til å unngå nå
at krisen brukes til å redusere offentlig sektor.
Dette medlem mener kommunesektoren
er rammet hardt, fordi de har fått store ekstrautgifter og belastninger
knyttet til smittebekjempelse og pasientbehandling. Dette har tært
hardt på ressurser til andre helt prekære behov innen helse, tjenester
for sårbare barn, skolehelsetjenesten, demensomsorg, psykiatri osv.
Dette har gått ut over sårbare barn og mange andre tjenester, noe
som nå må rettes opp.
Kommunesektoren
har også tapt inntekter på stengte barnehager, SFO og kollektivtrafikk
på sparebluss. Det største problemet er imidlertid sviktende skatteinntekter,
og inntektstapet er som de økte utgiftene ikke jevnt fordelt. Regjeringen
har vist manglende handlekraft ved at de kun har tatt initiativet
til en økning på 250 mill. kroner i skjønnsmidler.
Dette medlem viser til at
det er flertallet på Stortinget som hittil har presset fram og bevilget
omtrent 6 mrd. kroner ekstra til kommunesektoren, men det er på langt
nær nok. Bare i Oslo kommune melder de om at de på tross av dette
mangler over 1 mrd. kroner.
Dette medlem viser til et
stort sprik mellom KS’ beregninger og regjeringens analyser. Begge
anslag er beheftet med stor usikkerhet. Regjeringens analyser baserer
seg på et mye kortere tidsrom og overoptimistiske analyser. Det
er ikke noe rom for flere nødvendige stillinger, flere hele stillinger
i de samfunnskritiske funksjonene, eller lønnsforhandlinger der
de lavlønte heltene fra koronakrisen, som renholdere, sykepleiere
og helsefagarbeidere, skal få annen belønning enn ros og klapping.
Eldreomsorg, skole
og barnehage kan ikke effektiviseres som en produksjonsbedrift,
slik kommunalministeren antydet i et oppslag i Klassekampen 6. mai 2020.
Med strenge krav til smittevern som nå, blir driften mye dyrere.
I tillegg trenger
kommunene nå trygghet for å kunne gjennomføre planlagt vedlikehold
o.l. for å holde næringslivet med oppdrag. Med store minus i regnskapet må
alle slike oppgaver settes på vent.
Dette medlem viser til kommuneloven
§ 14-5 med krav om at hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal
kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Det må unngås.
Det er derfor nødvendig at Stortinget nå raskt bevilger minimum
10 mrd. kroner, slik at kommunene ikke nå må gå inn i sparemodus.
Dette medlem viser til at
forslaget angir ulike måter å fordele pengene mellom kommuner og
mellom fylkeskommuner på, både for å dekke variasjoner i skattesvikt
og økte utgifter i den enkelte kommune og de reelle inntektstapene
ellers. Dette
medlem viser til at det må komme en ny runde tidlig i høst
for å justere opplegget.
Dette medlem viser til at
de konkrete bevilgningsforslagene må behandles i finanskomiteen
sammen med revidert nasjonalbudsjett, og at dette medlem derfor vil ta
opp forslagene i forbindelse med behandlingen av dette.