Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, lederen Kristin Ørmen Johnsen, Anne Karin Olli og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Camilla Sørensen Eidsvold, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til regjeringens forslag til endringer i barnevernloven, hvor formålet er å styrke rettsikkerheten til barn og foreldre. Proposisjonen foreslår fem endringer i barnevernloven. Det foreslås innføring av samtaleprosess for varig ordning i fylkesnemndene. Det foreslås å øke aldersgrensen for rett til ettervern til 25 år. Det foreslås bedre beskyttelse av barn med skjult adresse. Det foreslås innføring av krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyret. Og det foreslås endringer i fylkesnemndens virkeområde.

Komiteen merker seg at regjeringen har varslet en større gjennomgang av barnevernloven, som vil bli fremmet tidsnok til å bli behandlet i Stortinget i løpet av våren 2021. Komiteen merker seg at det likevel er et behov for å gjennomføre forbedringer snarlig, og at dette er årsaken til at de fem endringene foreslås nå. Regjeringen har i proposisjonen gjort rede for hvorfor disse endringene ikke vil ha innvirkning på det som vil bli foreslått i den gjenstående delen av revisjonen.

Komiteen viser til at samtaleprosess er en alternativ form for behandling av tvangssaker i fylkesnemndene. Dette tar utgangspunkt i meklingsteori. Det har blitt gjort forsøk med samtaleprosess i fem nemnder siden 2016. Samtaleprosess kan senke konfliktnivået mellom barnevernstjenesten og foreldrene og bidra til færre tvangsvedtak.

Komiteen stiller seg positive til forslaget om å innføre samtaleprosess som en permanent behandlingsform i fylkesnemndene. Erfaringene fra prøveordningen er gode. Rundt 40 høringsinstanser, som uttalte seg om forslaget i departementets høringsrunde, støttet forslaget. Komiteen merker seg at flere av instansene fremhevet at behandlingsformen ikke må gå på bekostning av barnets beste, samt betydningen av barnets medvirkning i prosessen. Komiteen deler disse vurderingene og forutsetter at det etableres gode rutiner som sikrer at barnets behov og medvirkning ivaretas på en god måte.

Komiteen viser til at det i Granavolden-erklæringen foreslås at aldersgrensen for ettervern heves til 25 år for å hindre at barn som har opplevd omsorgssvikt, faller utenfor som unge voksne. Komiteen viser videre til at målet er at de som har opplevd omsorgssvikt, skal klare seg godt selv, men at de skal få den hjelpen de trenger for å kunne klare dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil spesielt rette oppmerksomheten mot unge i barnevernet som er 23 år og har behov for videre oppfølging, og ber departementet vurdere hvordan disse kan ivaretas før den nye loven trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ikke forlenger det statlige betalingsansvar for ettervern, som anslås til 24 mill. kroner årlig, hvorav 7 mill. kroner til saksbehandlingsressurser. Disse medlemmer vil vise til at både ansatte, barnevernsbarnas organisasjoner og barneombudet har uttrykt et sterkt behov for å styrke det kommunale barnevern med flere stillinger. Å pålegge nye oppgaver, uten at det tilføres friske midler, vil sette et allerede presset barnevern i en ytterligere vanskelig situasjon. Disse medlemmer viser videre til KS sitt høringsinnspill til komiteen av 13. mai 2020. KS mener at det statlige betalingsansvaret bør forlenges. Unge som er i ettervernstilbud, har komplekse behov, og det de trenger aller mest er en stabil omsorgsbase hvor de har voksne de er trygge på og som bistår i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Målet med å utvide aldersgrensen for ettervern må være å styrke tilbudet, og da må staten også bidra økonomisk.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge det statlige betalingsansvaret for ettervern fram til fylte 25 år.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ser at utvidelse av grensen for ettervern vil medføre utgifter, men dette tiltaket må sees i sammenheng med flere tiltak for å styrke ettervernet og således vurderes i budsjettene.

Komiteen merker seg at barnevernet i dag ikke har plikt til å informere politiet om barn under barnevernets omsorg som bor på skjult adresse. For politiet er slik informasjon nødvendig, slik at de kan være raskt på plass dersom noe skulle skje, og slik at det kan iverksette ekstra beskyttelsestiltak om nødvendig.

Videre slutter komiteen seg til å begrense partenes rett til innsyn i saker for fylkesnemnda når det gjelder opplysninger som kan bidra til å avsløre barnets adresse.

Komiteen viser til at det er nødvendig å bidra til sterkere lokal forankring for barnevernet. Det foreslås derfor å innføre krav om årlig tilstandsrapportering fra barnevernet til kommunestyret. Dette vil forbedre kommunens evne til styring og ettersyn av barnevernstjenesten. En rekke kommuner har allerede god praksis med å informere kommunestyret om den kvalitative tilstanden i barnevernstjenesten. Med gode rutiner og rapportering kan kommunen bedre vurdere om kvaliteten og bemanningen i sitt lokale barnevern er god nok.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til innspill i komiteens høring 13. mai 2020. Dette flertallet merker seg de gode innspill som gjelder den foreslåtte årlige tilstandsrapporteringen i kommunene. De fleste høringsinstansene legger vekt på at tilstandsrapportering er nyttig, men at det bør stilles krav til rapporteringens utforming og innhold. Flere trekker frem behovet for en forskriftsfesting av rapporteringen. Dette flertallet merker seg spesielt at flere høringsinstanser mener det er behov for at rapportene inneholder kvalitativ informasjon, i tillegg til en basis av kvantitativ statistikk. For at kommunestyret skal kunne ha nytte av rapporten som et reelt styringsverktøy, bør barnevernleder ha en sentral rolle i utarbeidingen av rapporten, og slik at rapportene vil kunne ha sammenlignbart innhold på tvers av kommuner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det ikke er riktig og hensiktsmessig med forskriftsfesting av innholdet til barnevernets årlige rapport til kommunestyrene. Disse medlemmer mener en faglig veileder der en får frem alle sider av kommunes virksomhet knyttet til barnevernet, er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener kommunene må få tillit til å utforme sak og rapport om barnevernet.

Disse medlemmer viser til at Bufdir har utarbeidet et forslag til en nettbasert veileder som skal være til hjelp for kommunene ved rapporteringen til kommunestyret. Veilederen utformes slik at rapporteringen kan tilpasses lokale forhold og utviklingsbehov, og rapporteringsløsningen gir mulighet til å kunne gi kvalitative vurderinger av resultater og behov for tiltak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til endringsforslagene i proposisjonen om fylkesnemndenes stedlige virkeområde. Dette medlem viser til at Senterpartiet har vært kritiske til hele regionreformen – større enheter gir ikke nødvendigvis bedre tjenester. Det blir tvert imot større avstander, og tjenestene blir flyttet lenger fra folk. Videre er det bemerkelsesverdig at regjeringen, som har vært frontkjemperen for regionreformen, nå går vekk ifra å overføre oppgaver til de nye regionene, deriblant på barnevernsområdet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil legge til at endringer i nemndenes virkeområde kunne ha blitt gjort innenfor de gamle fylkesgrensene. Disse medlemmer forutsetter at det blir tatt hensyn til reisevei for parter, vitner og barn, samt brukerperspektiv, når fylkesnemndenes geografiske virkeområde fastsettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at regionreformen har gitt de nye fylkene flere oppgaver, blant annet har fylkeskommunene fått mer myndighet på kulturminnefeltet. Fylkene har fått førstelinjeansvaret for behandling av saker etter kulturminneloven, de skal forvalte tilskuddsordninger på feltet og får dermed styrket sin rolle som regional utviklingsaktør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener overføringer av oppgaver innen barnevernet vil være uhensiktsmessig siden en nå bygger kompetanse og kapasitet i kommunene.