Samtaleprosess
i fylkesnemndene
Samtaleprosess er
en alternativ prosessform for behandling av tvangssakene i fylkesnemndene,
og innebærer at nemndlederen tar initiativ til samtaler hvor det søkes
etter grunnlag for enighet mellom partene. Dersom saken ikke løses
gjennom en samtaleprosess, vil saken behandles etter ordinær prosess.
Samtaleprosess vurderes å være særlig egnet til å bedre kommunikasjon og
dialog mellom partene. Det har vært forsøk med samtaleprosess i
fem fylkesnemnder siden 2016. Departementet foreslår å innføre samtaleprosess
som en varig ordning. Både evalueringen av forsøket og høringen
gir klar støtte til forslaget. Dette er en endring som kan gjennomføres
uavhengig av forslaget om ny barnevernslov. Det vises til forslag
til endringer i barnevernloven § 7-25.
Departementet foreslår
å lovfeste at formålet med samtaleprosessen er å bedre partenes
kommunikasjon og gi dem mulighet til å bli enige om løsninger som
er til barnets beste, som hel eller delvis løsning på saken. Det vises
til lovforslaget § 7-25 første ledd annet punktum.
Departementet foreslår
at samtaleprosess kan tilbys dersom saken er egnet for det. Vurderingen
foretas av fylkesnemdas leder. Det vises til lovforslaget § 7-25 første
ledd første punktum.
Når barn/ungdom er
part i saken, skal samtykke til samtaleprosess også innhentes fra
barnet. Departementet vil vurdere om barns medvirkning i samtaleprosess bør
reguleres nærmere i forskrift.
En viktig rettssikkerhetsgaranti
for den private part er at vedkommende må være representert av advokat som
skal bistå i å ivareta partens interesser. Etter departementets
oppfatning er dette en så sentral rettssikkerhetsgaranti for privat
part at dette bør fremgå av lovbestemmelsen som regulerer samtaleprosess.
Det vises til lovforslaget § 7-25 annet ledd annet punktum.
Departementet foreslår
videre å lovfeste at fylkesnemndas leder på ethvert trinn av saken
kan avbryte samtaleprosessen og henvise saken til ordinær behandling,
dersom prosessformen ikke fungerer etter hensikten. Nemndleder bør
for eksempel avbryte samtaleprosessen hvis saken trekker ut i tid
og nemndleder er i tvil om det er forsvarlig og til barnets beste.
Videre bør nemndleder henvise saken til ordinær behandling dersom saken
vurderes å ikke bli tilstrekkelig opplyst med tanke på en forenklet
behandling, eller at midlertidige ordninger ikke anses forsvarlig
ut fra hensynet til barnets beste. Det vises til lovforslaget § 7-25
tredje ledd første og tredje punktum.
Departementet foreslår
at det tas inn i loven at nemndlederen kan oppnevne en sakkyndig
for å bistå i samtaleprosessen. Det vises til forslag til § 7-25
annet ledd tredje punktum.
Dersom partene ikke
blir enige, vil saken følge de vanlige saksbehandlingsreglene. Spørsmålet
er om nemndleder og eventuelt sakkyndig som har deltatt i samtalene,
skal delta i den videre behandling. Departementet foreslår en forskriftshjemmel
som åpner for at det kan gis nærmere bestemmelser om habilitet.
En midlertidig ordning
innebærer at nemndleder gir partene anledning til å prøve ut en
avtale om et tiltak eller en ordning i en nærmere fastsatt tid.
Begjæringen fra kommunen settes i bero mens en midlertidig ordning
prøves ut, noe som kan medføre at saken går over lengre tid før
det tas endelig avgjørelse i saken. En midlertidig ordning som ikke
vurderes å være til barnets beste, kan ikke prøves ut eller forlenges.
Midlertidige ordninger er et viktig verktøy i samtaleprosess, og
departementet foreslår derfor at denne adgangen fremgår klart av
lovteksten. Det vises til lovforslaget § 7-25 tredje ledd annet
punktum.
Departementet presiserer
at den alminnelige ansvarsdelingen mellom kommunene, Bufetat og
fylkesnemnda også gjelder i saker med samtaleprosess. Dette innebærer
at det i samtaleprosessen ikke kan inngås avtale om bruk av tiltak
uten at dette er avklart med Bufetat.
Departementet mener
øvrige saksbehandlingsregler for samtaleprosess kan fremgå av forskrift
eller retningslinjer.
Departementet foreslår
å lovfeste i § 7-25 nytt fjerde ledd at departementet kan gi forskrift
om gjennomføring av samtaleprosess, herunder om unntak fra fristkravene
i barnevernloven kapittel 4 og 7. Fristkravene nevnes særskilt for
å tilrettelegge for at det kan tilbys samtaleprosess også i klager
over akuttvedtak, og i saker om å fremme hovedsak som oppfølging
av et akuttvedtak. For øvrig kan det i forskrift gis bestemmelser
om blant annet samtalemøter, deltakelse av parter, advokater, nemndledere
og sakkyndige, habilitet, barns medvirkning, forening av saker,
midlertidige ordninger og godtgjøring.
Samtaleprosess har
tre mulige utfall. Saken kan resultere i enighet om frivillige tiltak
slik at saken trekkes, eller enighet om forslag til tvangstiltak
slik at saken kan behandles etter forenklet behandling. Hvis samtaleprosessen
avsluttes uten at partene har kommet til enighet om en avtalebasert
løsning, skal saken behandles etter ordinær prosess. Departementet
foreslår at det også kan gis nærmere regler for formene for sakens
utfall i forskrift.