Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir
Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget
Dokument 8:62 S (2019–2020) om virkemidler for å ta i bruk Norges
viktigste klimabidrag – skogen, der det fremmes to forslag for å legge
til rette for økt bruk av skogen som virkemiddel for å kutte klimagassutslipp.
Komiteen stiller seg bak forslagsstillernes
beskrivelse av at skogen har en viktig rolle i klimapolitikken. Skogens
opptak av CO2 fra atmosfæren
og lagring av karbon i levende biomasse og i jordsmonnet, vil ifølge FNs
klimapanel være avgjørende for å begrense de globale klimaendringene.
Råstoff fra skogsindustrien kan fungere som substitutt for fossile
råvarer og redusere klimagassutslipp, for eksempel i sektorer som
transport, industri og bygg.
Komiteen viser til Klimakur
2030, som påpeker at skog er den arealkategorien der det er størst
mulighet til å øke årlig opptak eller redusere årlig utslipp av
klimagasser. Nitrogengjødsling av skog, økt plantetetthet og skogplanteforedling
er tiltak regjeringen allerede har implementert, men det fulle potensialet
er ennå ikke utløst. Komiteen er
kjent med at det er gjennomført og evaluert et pilotprosjekt for
skogplanting på nye arealer. Regjeringen vil legge frem en klimaplan
i 2020, og komiteen forventer
at denne planen inneholder en plan for skog- og arealbrukssektoren.
Komiteen understreker at skogen
i Norge er en stor biologisk ressurs som kan gi viktige bidrag til
det grønne skiftet. Skogen kan gi energi, nye produkter og nye næringer
basert på en fornybar ressurs. Samtidig lever nesten 60 pst. av
alle norske arter i skogen. Skogen er derfor av stor betydning for
Norges biologiske mangfold, og komiteen mener det er viktig
at skogen forvaltes slik at hensynet til næringsinteresser og det
biologiske mangfoldet balanseres på en god måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har i den forbindelse merket seg rapporten fra det internasjonale
naturpanelet, IPBES, som stadfester at tapet av natur er en like
stor trussel som klimaendringene.
Flertallet viser til Stortingets
mål om ti prosent vern av skogsarealet, og mener det er viktig for
å sikre det biologiske mangfoldet. Alt vern av skog i Norge i dag foregår
gjennom statlig eller frivillig vern. Frivillig vern innebærer at
grunneierne selv tilbyr skogsareal for vern, mot at de får utbetalt
en erstatning for at de avstår fra retten til å drive skogbruk i
områdene. Flertallet merker
seg at denne ordningen er en suksess, og at det er stor interesse
blant skogeiere for å tilby skog gjennom ordningen. Ordningen med
frivillig vern sikret vern av 98 områder i 2019 alene, og per i
dag er fem prosent av de norske skogsarealene vernet. Flertallet er
opptatt av at områdene som vernes, må tilfredsstille naturfaglige
kriterier, slik at vi verner viktige skogsområder for framtida.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er motstandere av
målet om å verne 10 pst. av skogen. Disse medlemmer mener det må
være verneverdier som er det avgjørende og ikke politisk satte mål
om andel vern. Disse
medlemmer viser til at Solberg-regjeringen siden 2013 i betydelig
grad har satt vern fremfor aktiv bruk.
Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til spesialrapporten fra FNs klimapanel fra 2019
om hvordan vi må disponere landarealene for å nå målet om maks 1,5°
C oppvarming. I rapporten slås det fast at vi trenger tre ganger
så mye biomasse til energiformål sammenliknet med det vi bruker
i dag. I Norge kan vi potensielt plante skog på et området tilsvarende
1 million dekar og med det øke produksjonen av biomasse betydelig.
FNs klimapanel forutsetter i sine scenarioer at det hogges og plantes
langt flere trær for å imøtekomme behovet for fornybart karbon og
for å nå grunnleggende klimamål. Disse medlemmer er derfor kritiske
til regjeringens ensidige fokus på skogvern og en ubegrunnet forutsetning
om at vern er et bedre klimatiltak enn bruk. Skogen byr på en hel
rekke klima- og næringspolitiske muligheter som kan bringe oss fra
fossile til fornybare løsninger gjennom aktiv og bærekraftig bruk
av en naturressurs som Norge har god tilgang på. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen ikke ser eller ikke ønsker å legge til rette for
at disse mulighetene realiseres, og mener det er en svært passiv
holdning i klimasammenheng.
Komiteen mener
det bør legges til rette for et mer aktivt skogbruk samtidig som
vern av særlig verdifulle skogsområder og hensynet til biologisk
mangfold ivaretas og videreføres. Tilveksten i norske skoger er
betydelig større enn hogsten. Det bidrar til karbonbinding, men
viser også potensial for å skape større verdier basert på skogens
resurser. Skog- og utmarksressursene kan spille en viktig rolle
i bioøkonomien. Komiteen mener
derfor det er viktig at regjeringen følger opp bioøkonomistrategien.
Skogpolitikken bør legge til rette for å skape økte verdier av norske
skogressurser.
Komiteen har merket seg at
en mindre andel av råstoffet fra skogen foredles i Norge nå enn
tidligere, og at mye skogsråstoff eksporteres ubearbeidet. Komiteen mener
det ligger et stort potensial for mer trebasert næringsliv i Norge,
og at dette bør utnyttes til økt verdiskaping og sysselsetting. Komiteen mener
det er viktig at dette perspektivet tas med i arbeidet med regjeringens
klimaplan.
Komiteen viser til forskningen
som pågår for å bruke trevirke som proteinråstoff for fôr til fiskeoppdrettsnæringen
og til husdyr. Behovet for protein til fôr i oppdrettsnæringen og
husdyrhold er i vekst. Skognæringen, i samspill med aktører innenfor
forskning, representerer en spennende mulighet når vi gradvis skal bort
fra importert protein fra soyaprodukter til egenprodusert protein.
Komiteen viser til omsetningskravet
for biodrivstoff i veitransporten, som innebærer 20 pst. innblanding
av biodrivstoff, hvorav fire prosent skal være avansert biodrivstoff,
i fossilt drivstoff. Omsetningskravet er viktig for å sikre nedgang
i klimautslipp fra transportsektoren og representerer en stor mulighet
for etablering av flere fabrikker for produksjon av biodrivstoff
i Norge. Komiteen understreker
at skogsindustrien har vært på jakt etter nye forretningsområder,
og at staten har skapt en forretningsmulighet for skogsindustrien ved
å kreve innblanding av fornybart og bærekraftig drivstoff i det
fossile drivstoffet. Komiteen merker
seg at konsekvensen av økte krav har vært en økt etablering, og
flere planer om etablering av produksjonsanlegg for biodrivstoff
i Norge.
Komiteen merker seg forslagsstillernes
forslag om etablering av et grønt investeringsselskap for utvikling
av næringsvirksomheter som baserer seg på grønt (fornybart) karbon,
og viser til at vi per i dag har Nysnø AS, Investinor, Enova og
miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge. Komiteen viser til landbruks-
og matministerens brev til komiteen, der statsråden viser til at
hun vil ta med seg innspillet i arbeidet med klimaplanen regjeringen
vil legge frem for Stortinget i løpet av 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener
det er flere positive forhold ved planting av norske treslag både
på eksisterende, men også nye arealer, forutsatt at dette passer
naturlig inn i området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener økt
fokus på planting er positivt, og at det er en utfordring at det
tar for lang tid, eller at det ikke plantes på nytt på områder der det
har vært hogst, selv om skogeieren er pålagt å gjøre dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener
dette må følges opp av regjeringen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative
statsbudsjetter, hvor skogplanting har vært et prioritert område.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en plan for økning av det langsiktige
opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til
å omfatte en nærmere plan for skogplanting, inneholde kunnskapsbaserte verdiskapingstiltak
og konkrete klimatiltak som vil føre til at skogbruket kan bidra
til å nå utslippsmålene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener
regjeringen har en altfor passiv holdning til bruk av skogen som
klimabidrag. Disse medlemmer registrerer at vernehensyn stort sett
vekker større engasjement enn aktivt skogbruk. Senterpartiet mener
det er et stort ubrukt potensial for bruk av skogen både som næringspolitikk
og klimapolitikk.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en plan for kraftig økning av det langsiktige
opptaket av karbon på norske skogarealer. Planen må, i tillegg til
å omfatte en nærmere plan for skogplanting på nye arealer, utrede hvilke
verdiskapingstiltak og konkrete klimatiltak som fører til at skogbruket
kan bidra til å nå utslippsmålene.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til etablering av et grønt investeringsselskap
for utvikling av næringsvirksomheter som baserer seg på grønt (fornybart)
karbon.»
Komiteen er
positiv til utvikling av bioindustri basert på trevirke i Norge,
og støtter tiltak som fører til mer industriell foredling i Norge
fremfor råvareeksport til andre land. Bioindustri basert på trevirke
har et stort potensial og kan bidra til å erstatte produkter basert
på fossil energi, og er sånn sett et viktig bidrag i både klimapolitikken
og som en del av omstillingen av norsk næringsliv.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for
egenkapital for å utvikle bioindustrien, og mener derfor det er
riktig at staten stiller med langsiktig kapital og strategisk eierskap,
for eksempel gjennom et investeringsselskap, som foreslått i representantforslaget.
Dette medlem vil likevel understreke
betydningen av at politikken for bioøkonomi er i overenstemmelse
med klimavitenskapen. Dette
medlem mener det er misvisende å kalle skogen «Norges viktigste
klimabidrag», slik forslagsstillerne gjør. Dette medlem arbeider for en
aktiv skogpolitikk, men viser til at den samlede klimaeffekten både
på kort og lang sikt ved planting av skog er usikker. Der gjengroing
har startet, vil eksisterende vegetasjon vanligvis fjernes, noe
som setter både karbonbinding og karbonlagring solid tilbake i tid. Dette medlem understreker
at det er de nærmeste tiårene karbonbindingen er viktigst. Videre
tyder forskning – blant annet omtalt i Agri Analyses rapport fra
2019, «Beitemarka – et ukjent karbonlager» – på at karbonbinding
i grasmark er langt høyere enn tidligere antatt, og det er uklart
når karbonbindingen i skog vil overstige karbonbindingen i grasmark. Dette medlem mener
derfor en plan for å øke det langsiktige opptaket av karbon på skogarealer
er uheldig, fordi det vil gå på bekostning av kortsiktig opptak
av karbon som allerede foregår, og det kan få uheldige konsekvenser
for naturmangfoldet.
Dette medlem mener videre begrepet
«skogplanting på nye arealer», som forslagsstillerne bruker, er misvisende.
Det finnes ingen «nye arealer» i Norge. Alle arealer er allerede
i bruk av et eller annet økosystem. Dette medlem peker på at «planting
på nye arealer» i praksis ofte vil bety å plante til dyrket mark
eller gjengroingsmark. Generelt etterspør samfunnet, og behovet for
matsikkerhet, dyrkingsjord og arealer for produksjon av grovfôr
til husdyr. Dette
medlem mener vi må føre en politikk som sørger for at det
er lønnsomt å videreføre bruken av slike arealer – ikke plante dem
til med trær. Drevet på riktig måte, kan beite- og slåttemarker
også være viktige for naturmangfold – og tilplanting av dem tilsvarende
negativt.