Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Marianne Marthinsen, Anne Sandum og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Tina Shagufta Munir Kornmo, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Forsvarsdepartementets forslag om en midlertidig lov om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Komiteen merker seg at lovens formål er å sikre at Forsvaret kan opprettholde operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon gjennom covid-19-pandemiens forløp. Komiteen merker seg videre at lovforslaget gir Forsvaret en begrenset beordringsmyndighet overfor sivilt tilsatte der dette er strengt nødvendig for ivaretakelse av lovens formål, og at forslaget gir Forsvaret myndighet til å iverksette strengt nødvendige tiltak, både i og utenfor arbeidstid, overfor militært tilsatte tjenestepliktige inne til tjeneste og sivilt tilsatte for å begrense smittespredning. Komiteen merker seg at loven etter forslaget skal gjelde frem til 1. november 2020.

Komiteen viser til at loven begrunnes i den nåværende utviklingen i covid-19-pandemien. Komiteen merker seg at det ved økt smittespredning innad i Forsvaret vil være behov for større grad av fleksibilitet i forvaltningen av personellet enn det som kan hjemles i arbeidsgivers alminnelige styringsrett. Komiteen viser til at militært tilsatte er underlagt en beordringsplikt som medfører at de kan beordres til stillinger i samsvar med Forsvarets behov. På den annen side utgjør sivilt tilsatte om lag en tredjedel av de tilsatte i Forsvaret, og Forsvaret har begrensede muligheter til å omdisponere dette personellet til å utføre andre arbeidsoppgaver dersom situasjonen skulle tilsi det. Komiteen viser til at utbruddet av covid-19 vil kunne medføre at slike omdisponering er påkrevet, uavhengig av villighet, men at de i utgangspunktet skal baseres på frivillighet.

Komiteen understreker at et særtrekk ved Forsvarets virksomhet er at denne i hovedsak er konsentrert på relativt små områder, med høy konsentrasjon av personell, hvilket påvirker eventuell smittespredning. Komiteen understreker at dette vil kunne ramme Forsvarets evne til å ivareta sin samfunnsfunksjon, og at Forsvaret derfor har behov for å kunne pålegge restriksjoner av smittevernhensyn, både overfor militært og sivilt tilsatte og overfor andre tjenestepliktige. Disse vil kunne avvike fra de generelle retningslinjene som gjelder i samfunnet for øvrig. Komiteen viser til at det blant annet vil kunne oppstå behov for å begrense personellets reise- og bevegelsesfrihet utenfor militært område, for å redusere risikoen for at personellet utsetter seg for smitte som så tas med tilbake til leir. Komiteen viser til at gjeldende regulering i forsvarsloven, som gir Forsvaret adgang til å fastsette tiltak av smittevernhensyn, ikke gjelder sivilt tilsatte i Forsvaret, og at det videre er uklart hvorvidt denne reguleringen gir Forsvaret adgang til å fastsette restriksjoner i den enkeltes fritid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kritikken som er kommet fra enkelte høringsinstanser angående utvidelse av beordringsfullmakten overfor sivilt ansatte. NTL mener at loven framstår som uforholdsmessig og unødvendig og representerer en svært inngripende endring i de sivilt ansattes rettigheter og plikter, og videre at de utfordringer koronakrisen har medført, kan la seg løse innenfor eksisterende regelverk, gjennom lokalt samarbeid, og mellom partene lokalt og sentralt i Forsvaret og ved frivillighet.

Disse medlemmer erkjenner behovet for å kunne omdisponere personell under koronakrisen for å opprettholde operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon og ivareta behov for smittevern. Disse medlemmer mener også det er kommet på plass viktige skranker i lovutkastet, hvor det blant annet vektlegges større grad av frivillighet. Samtidig mener disse medlemmer at det nettopp i en krise er viktigere enn noen gang å utvise tillitsbasert ledelse og søke å finne løsninger i dialog med partene i arbeidslivet, noe arbeidstakerorganisasjonene har vist tydelig vilje til. Disse medlemmer viser til Prop. 83 L (2019–2020), hvor regjeringen sier:

«At beordringen må være strengt nødvendig, innebærer for det første at andre og mindre inngripende tiltak må ha vært forsøkt før beordringsadgangen benyttes. Hovedregelen er at endringer som går ut over det arbeidsgiver kan pålegge i kraft av den alminnelige styringsretten, skal baseres på frivillighet.»

På dette grunnlag vil komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gå imot lovforslaget.

Dette medlem erkjenner videre at denne lovproposisjonen vil få flertall i Stortinget, og mener det er viktige klargjøringer som må på plass.

Dette medlem understreker at lovens formål dekker en snever unntaksbestemmelse, og at behovet for å beordre sivilt personell skal dokumenteres, og at bruk av loven skal drøftes med de tillitsvalgte.

Dette medlem peker på at sivilt ansatte som får sine oppgaver, ansvar eller arbeidssted endret etter denne loven, har krav på kompensasjon.