Om
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/745 og Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) 2017/746
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 2017/745 om medisinsk utstyr og Europaparlaments- og
rådsforordning (EU) nr. 2017/746 om in vitro-diagnostisk medisinsk
utstyr regulerer og setter felles produktkrav for at medisinsk utstyr
og in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr kan plasseres på markedet
innenfor EØS-området. I tillegg fastsetter de plikter for alle markedsaktører
og myndigheter. De fastsetter også rammeverket og prosedyrer for
samarbeid mellom nasjonale medisinske utstyrsmyndigheter med ansvar
for håndheving av medisinsk utstyrslovgivningen.
Forordning (EU) nr.
2017/745 og forordning (EU) nr. 2017/746 skal styrke pasientsikkerheten
og sørge for et enhetlig regelverk i hele EØS-området. Formålet
er å sikre at medisinsk utstyr er trygt når det plasseres på markedet,
samtidig som det nye regelverket skal fremme innovasjon av medisinsk
utstyr.
Produktregelverket
for medisinsk utstyr er totalharmonisert innenfor EØS-området. Gjeldende
regelverk består av tre mordirektiver; direktiv 90/385/EØF (aktivt
implanterbart medisinsk utstyr), direktiv 93/42/EØF (øvrig medisinsk
utstyr) og direktiv 98/79/EØF om in vitro-diagnostisk medisinsk
utstyr (IVD). Direktivene som ble vedtatt på 1990-tallet, er såkalte
«ny metode»-direktiver. Dette innebærer at Statens legemiddelverk og
de øvrige nasjonale myndighetene innenfor EØS-området ikke godkjenner
medisinsk utstyr. De europeiske direktivene om medisinsk utstyr
bygger på hovedprinsippet om at produsentene selv påser at kravene overholdes.
Statens legemiddelverk fører kontroll med medisinsk utstyr i etterkant
av at det er plassert på det norske markedet. Direktivene skal sikre
et velfungerende indre marked og et høyt beskyttelsesnivå for menneskers
helse og sikkerhet.
Det eksisterende
regelverket har gjennom årene vært viktig for å sørge for fri flyt
av trygge og sikre produkter i Europa. Det har imidlertid skjedd
en teknologisk og vitenskapelig utvikling av medisinsk utstyr. Regelverket
har også vært kritisert, særlig etter at de franske tilsynsmyndigheter
konkluderte med at en fransk produsent, Poly Implant Prothése (PIP),
i flere år hadde brukt industriell silikon i stedet for medisinsk
silikon til produksjon av brystimplantater i strid med det tekniske kontrollorganets
godkjenning, noe som fikk konsekvenser for tusenvis av kvinner på
verdensbasis.
På det europeiske
markedet finnes det omtrent 25 000 produsenter, hvor omtrent 80
pst. er små bedrifter. Industrien sysselsetter mer enn 500 000 mennesker, og
det omsettes for omtrent 95 mrd. euro årlig. Totalt sett står EU
for omtrent 33 pst. av verdensmarkedet.