Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Svein Harberg og lederen Tone Wilhelmsen Trøen,
fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Terje
Breivik, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Miljøpartiet
De Grønne, Hulda Holtvedt, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, vil
understreke at Norge er i en svært krevende situasjon som følge
av utbruddet av Covid-19. Krisen setter liv og helse i fare og den
rammer mange sektorer. Den utvikler seg raskt, og den gjør det nødvendig
for regjering og storting å fortløpende sette i verk tiltak som
er inngripende. Krisen krever derfor et tett og tillitsfullt samarbeid
mellom storting og regjering. Den krever også at de politiske myndigheter
finner den rette balansen mellom effektiv gjennomføring av tiltak
for å møte krisen og begrensninger på utøvelse av regjeringens makt,
som også må gjelde i en krisesituasjon.
Komiteen erkjenner behovet
for at regjeringen må handle raskt. Komiteen støtter derfor, for
en avgrenset periode og under gitte forutsetninger, at regjeringen
får videre rammer for effektivt å kunne håndtere krisen som følge
av utbruddet av Covid-19. Men komiteen vil understreke betydningen
av at Stortinget har og tar sitt konstitusjonelle ansvar. Stortinget
er landets øverste statsmakt, også i en krise. Særlig i en krise
er det avgjørende at viktige prinsipper i en rettsstat fortsatt gjelder.
Det er viktig for å hindre misbruk av makt og for å sikre at befolkningen
har tillit til regjering og storting i en svært krevende tid. Maktfordelingen
mellom storting og regjering er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Komiteen legger
til grunn at koronaloven anvendes slik at Grunnloven ikke utfordres,
slik at menneskerettighetslovgivningen respekteres, og slik at prinsippet
om domstolenes og påtalemyndighetens uavhengighet ivaretas.
Komiteen erkjenner at innføringen
av en midlertidig koronalov reiser dilemmaer og vanskelige avveininger. Komiteen mener
disse i for liten grad er reflektert i den fremlagte midlertidig
lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd
av Covid-19 (koronaloven). Forslaget setter normale lovprosedyrer
til side og utvider regjeringens makt på bekostning av Stortinget
uten at dette er tilstrekkelig rammet inn og begrunnet. Komiteen har
derfor, på en rekke områder, sett det nødvendig å begrense lovens anvendelse
og styrke de rettighetene som Stortinget og et mindretall i Stortinget
har i de tilfeller hvor en slik unntakslov anvendes.
Komiteen viser til at det
også i Danmark og Finland er gitt betydelige fullmakter til regjeringene
knyttet til koronakrisen. Komiteen merker seg at det
har vært diskusjoner om forholdet mellom regjering og parlament
og om hvor langt fullmaktene skal gå, særlig fullmaktsbestemmelsene
opp mot grunnlovsbestemmelser.
Komiteen vil innledningsvis
understreke betydningen av tillit mellom storting og regjering i
alle spørsmål knyttet til koronaloven. Tilliten må gjelde begge veier,
men det er særlig viktig at regjeringen, som nå i en kort periode
får videre fullmakter, opptrer på en måte som styrker, ikke svekker,
den tilliten.
Komiteen understreker at koronaloven
kun skal anvendes dersom det er nøye vurdert og konkludert med at
det er nødvendig å bruke denne loven som hjemmel for en ny forskrift.
Loven skal ikke komme til anvendelse dersom formålet kan ivaretas
gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Dette skal sikre at fullmaktsloven
ikke går ut over demokratiske hensyn mer enn nødvendig, og betyr
at der det er tid til å gjennomføre en ordinær lovgivningsprosess,
skal dette alternativet velges. I denne vurderingen må det imidlertid
også sees hen til volumet av saker som skal behandles i Stortinget.
Det er kun nødvendig
å benytte denne loven dersom andre gjeldende lover ikke kan fungere
som hjemmel for en ny forskrift eller det haster så mye at den alminnelige
lovgivningsprosessen ikke er forsvarlig.
Komiteen understreker at koronaloven
ikke skal gjelde lenger enn det som er strengt nødvendig. Dersom behovet
for en slik lov, som skyldes den aktuelle krisesituasjonen, blir
vesentlig redusert, vil komiteen umiddelbart ta initiativ
til å oppheve loven. Komiteen mener
loven skal gjelde i én måned fra ikrafttredelse. Komiteen er åpen for at Stortinget
kan forlenge lovens varighet dersom behovet for loven etter én måned
ikke er redusert, og dersom erfaringene med loven gjør en forlengelse
forsvarlig.
I forhold til regjeringens
forslag finner komiteen grunn
til å heve terskelen for når loven kan anvendes. Det presiseres
at tiltak som hjemles i denne loven, må være forholdsmessige og
må avhjelpe negative konsekvenser.
I § 2 om forskriftshjemmelen
er det tatt inn en opplisting av de lovene som, så langt det er
nødvendig for å ivareta lovens formål, kan utfylles, suppleres eller
fravikes i midlertidig forskrift.
Det er også tatt
inn en tilføyelse i § 2 andre ledd om at innskrenkningen av rettigheter
må være forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser. Der forskrifter
hjemlet i koronaloven kan bryte med Norges folkerettslige forpliktelser,
forventer komiteen at
regjeringen tar saken opp med Den utvidede utenriks- og forsvarskomité
(DUUFK). Komiteen mener
at det helt unntaksvis vil kunne åpnes for å fravike gjeldende EØS-rett
når hastevedtak er nødvendig i den pågående krisesituasjonen.
Det foreslås videre
at forskrifter hjemlet i loven skal vedtas av Kongen i statsråd.
I § 4 er det tatt
inn en presisering av at de fastsatte forskriftene skal tre i kraft
én dag etter at Stortinget er skriftlig meddelt den nye forskriften,
med mindre Stortinget opphever den. Det fremgår videre at forskriften skal
falle bort når loven opphører å gjelde.
Komiteen viser til at meddelelsen
til Stortinget skal skje skriftlig umiddelbart etter kunngjøring.
Formkravene for mindretallsrettigheten er nærmere beskrevet i §
5 andre ledd.
Komiteen foreslår en ny §
6 i loven. Bestemmelsen omhandler domstolskontroll med regjeringens
forskrifter.
Komiteen understreker betydningen
av at regjeringen informerer Stortinget. Alle forskrifter hjemlet
i loven, skal etter kunngjøring meddeles Stortinget skriftlig umiddelbart,
og forskrifter hjemlet i loven faller bort når den ekstraordinære
loven ikke lenger gjelder. I begrunnelsen som gis for vedtak gjort
i medhold av denne lov, skal det utdypes hvorfor det ikke var anledning
til å gjøre dette vedtaket gjennom en ordinær behandling i Stortinget.
Tidspress og konsekvenser av dette presset vil være viktig å få
frem i en slik begrunnelse. Slike begrunnelser må i tillegg være
så fyllestgjørende at de står seg i ettertid. I alle spørsmål som
berører arbeidslivets regler, understreker komiteen at regjeringen plikter
å involvere partene i arbeidslivet og legge stor vekt på å komme
til enighet med disse. Komiteen vil
videre peke på at det kan være aktuelt å gjøre inngripende tiltak
som berører kommuner og fylkeskommuner. Komiteen vil i denne sammenhengen
understreke betydningen av å respektere kommunenes og fylkenes integritet
og rolle i det lokale og regionale folkestyret og dessuten ha et
tett og godt samarbeide med KS, kommunesektorens organisasjon.
Videre gis et mindretall
i Stortinget ekstraordinære rettigheter til å hindre forskrifter
hjemlet i loven. Komiteen mener
dette er avgjørende for å sikre bred støtte i Stortinget til hvordan
regjeringen anvender de ekstraordinære fullmaktene. Dersom en tredjedel
av Stortingets representanter finner ikke å kunne støtte innholdet
i en forskrift hjemlet i denne loven, skal forskriften oppheves
helt eller delvis. Denne sikkerhetsmekanismen må være reell, og
må kunne benyttes også når det ikke er anledning til å samle Stortinget
etter ordinære regler, jf. § 5.
Komiteen viser til at som
Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen søke å sikre at forvaltningen ikke
øver urett mot innbyggerne, og bidra til at forvaltningen respekterer
og sikrer menneskerettighetene. Enhver innbygger som mener å ha
vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen,
kan klage til Ombudsmannen. Komiteen vil påpeke at Ombudsmannens
kompetanse også vil omfatte avgjørelser som fattes i medhold av
forskrifter fastsatt med hjemmel i den foreslåtte loven. Ombudsmannen
vil, enten av eget tiltak eller ved klage, kunne ta til behandling
saker der det er grunn til tvil om avgjørelsen har nødvendig hjemmel eller
er i samsvar med Grunnloven eller menneskerettsloven.
Komiteen peker på den enstemmige
oppslutning denne loven har i Stortinget, og vil oppfordre regjeringen
til å vektlegge dette i valget av saker hvor den tas i bruk. Forslag
som kan være politisk omstridt, bør behandles i Stortinget på ordinært
vis. På denne bakgrunn avstår komiteens medlemmer fra særmerknader
og viser til sine respektive innlegg i plenum.