Formålet med denne meldingen til Stortinget er å definere og gi en strategisk retning for digitalisering i utviklingspolitikken og vise hvordan pågående og nye satsinger kan bidra på prioriterte områder. Meldingen videreutvikler innholdet i digitaliseringsstrategien og bygger på andre relevante meldinger og strategier samt anbefalingene fra FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid. Digitalisering er en samlebetegnelse for innføring av digitale verktøy og metoder som effektiviserer prosesser og endrer samfunn. Både nasjonalt og internasjonalt skjer det mye innen utnyttelse av ny teknologi og digitalisering, men innsatsen er ofte fragmentert og ukoordinert. Det er derfor behov for en mer systematisk og helhetlig tilnærming til hvordan digital transformasjon kan bidra til større effekt av norsk utviklingspolitikk. Digitalisering i utviklingspolitikken skal bidra til mer effektive innsatser ved at flere nås og utviklingsland rustes til å delta og dra nytte av potensialet i digital teknologi. For å lære av det som er gjort før, og bidra til resultater som når langt ut over enkeltprosjekter, må Norge ha en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologibruk i utviklingspolitikken og tilrettelegge for innovasjon og digitalisering i alle multilaterale og bilaterale innsatser. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel som skal bidra til å:

• 1. løse utfordringene innenfor regjeringens prioriterte satsingsområder på en mer effektiv måte og med høyere kvalitet innenfor rammen av bærekraftsmålene;

• 2. fornye og forbedre utviklingssamarbeidet og nå ut til dem som trenger det mest, slik at ingen utelates;

• 3. ta i bruk digitale løsninger i lavinntektsland og innen Norges humanitære innsats for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom å bidra til jobbskaping og bedre konkurransekraft;

• 4. øke investeringene i grunnleggende infrastruktur som er nødvendig for at land skal nyttiggjøre seg digital teknologi.

Ny teknologi, innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører gir store muligheter for å tenke nytt og annerledes om hvordan Norge bidrar til å nå bærekraftsmålene framover. Vi vil prioritere samarbeid med våre partnerland for utvikling og kanalisere innsats dit behovene er størst. Nye muligheter skal stå sentralt i vår politiske dialog med våre partnerland, samt land der norske IKT-bedrifter og -bransjeorganisasjoner allerede er aktive med lokale partnere. Vi skal ta utgangspunkt i landenes strategier, ambisjoner og eksisterende kompetanse på innovasjon og digitale løsninger. Innsatsen vil være mer effektiv der Norge eller våre partnere allerede er med på å legge forholdene til rette for digitalisering, blant annet i form av fornybar energi, nettilgang og læringsressurser. Investeringer i én sektor kan forsterke resultatene i en annen sektor. Mange av utfordringene i forbindelse med digitalisering er tverrsektorielle og kan også være knyttet til styresett.

Vi skal integrere digitalisering i regjeringens tematiske satsingsområder. Sammen med humanitær innsats utgjør helse, utdanning, klima/miljø, hav, nærings- og landbruksutvikling, fornybar energi, kampen mot moderne slaveri, menneskerettigheter og finansiering for utvikling regjeringens hovedsatsinger i utviklingspolitikken. I arbeidet skal de tverrgående hensynene ivaretas: menneskerettigheter, klima og miljø, likestilling og bekjempelse av korrupsjon.

Norge forventer at implementerende partnere innenfor de prioriterte temaene i større grad identifiserer, utnytter og tar i bruk digitale muligheter for å nå bedre og mer effektivt ut til flere. Norge vil arbeide for samordning og fleksibilitet og motarbeide fragmentering og duplisering. I mange tilfeller, særlig i prosjekter som er fullfinansiert med offentlige midler, skal åpen lisensiering og åpne standarder være hovedregelen.

Spesielt er det viktig å bruke digitale muligheter for å nå de mest marginaliserte. Avhengig av landkontekst kan dette være personer med funksjonsnedsettelse, religiøse og seksuelle minoriteter og barn som er forhindret fra å gå på skole. Vår innsats skal så langt som mulig innrettes på at ingen skal utelates. Innsatsen skal foregå i brede partnerskap med relevante teknologiske miljøer i privat og offentlig sektor samt akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Meldingen synliggjør hvordan norskutviklede offentlige løsninger kan danne grunnlag for relevante tjenester i utviklingsland. Meldingen omtaler ikke digitalisering i egen organisasjon, og den inneholder heller ingen uttømmende beskrivelse av digital innsats innenfor de prioriterte innsatsområdene.

2030-agendaen for bærekraftig utvikling er den mest ambisiøse satsingen som noen gang er igangsatt, ikke bare på grunn av samfunnsendringene den krever, men også fordi den skal gjennomføres i en verden i rask endring. Det digitale gapet mellom utviklingsland og industrialiserte land, og mellom urbane og rurale strøk, er stort. Vi har ingen mulighet til å nå bærekraftsmålene innen 2030 uten å bruke digitale virkemidler.

Verden er inne i en digital revolusjon som fundamentalt endrer måten vi lever, arbeider og forholder oss til hverandre på. Land som har klart å henge med i den digitale utviklingen, har oppnådd akselerert vekst, utvidede muligheter og bedre tjenesteleveranser. Fattige land som ikke klarer å utnytte digitale muligheter, henger stadig lenger etter. Fravær av infrastruktur, begrenset tilgang på stabil elektrisk kraft, manglende lese- og skriveferdigheter og lav digital kompetanse er utfordringer mange steder. Regjeringen vil i utviklingspolitikken arbeide for å sikre at utviklingslandene får ta del i de mulighetene innovasjon og ny teknologi gir. Innad i fattige land vil marginaliserte grupper og sårbare individer henge lengst etter. Med digitale verktøy og målrettet politikk kan flere av de svakeste nås.

Utviklingspolitikken kan spille en viktig rolle ved å bidra katalytisk og strategisk til de digitale endringsprosessene som allerede foregår i utviklingslandene. Utviklingssamarbeid tilbys i all hovedsak av land som er mer digitalisert enn mottakerlandene. Det gir gode muligheter for overføring og tilpasning av teknologi, kompetanse og digital forståelse. Næringsliv og forsknings- og innovasjonsmiljøer er sterke drivkrefter for digitalisering. Enkeltmenneskers trang til å finne bedre løsninger er også en sentral drivkraft.

Behovet for nye digitale ferdigheter og kunnskaper er stort og vil fortsette å øke. Digital transformasjon er ikke begrenset til én sektor, og heller ikke til én del av verden eller én gruppe. Konsekvensene av den teknologiske utviklingen er omfattende og tverrsektorielle, og de påvirker også utviklingssamarbeidet.

Norge støtter De digitale prinsippene for utvikling. Det innebærer blant annet at digitale verktøy og metoder skal være tilpasset brukeren, basert på forståelse av eksisterende økosystem/kontekst, egnet for skalering, bygd for bærekraft og datadrevet. Det betyr også at man i størst mulig grad skal dele, samarbeide og forbedre hverandres løsninger samtidig som sikkerhet og personvern ivaretas.

Norge har igangsatt mange tiltak i utviklingspolitikken for å utnytte mulighetene i ny teknologi, og mye av dette vil videreføres. Imidlertid kan det gjøres mer for å ta ut gevinstene som ligger i digital transformasjon. Denne meldingen legger fram enkelte strategiske satsinger som tilrettelegger for dette.

Kapittel 2 i meldingen beskriver det digitale gapet og identifiserer fire barrierer for digitalisering som Norge bør rette innsatsen mot:

• 1. Tilgang

• 2. Regulering

• 3. Digital kompetanse

• 4. Inkludering av marginaliserte grupper

Kapittel 3 redegjør for Norges kompetanse innen digitalisering. Kapittel 4 omhandler sentrale teknologier og eksempler på bruk innen utviklingssamarbeidet. Kapittel 5 tar utgangspunkt i Norges innsatsområder i utviklingspolitikken og utdyper relevante teknologiske satsinger for disse innsatsområdene. Kapittel 6 tar opp regjeringens tverrgående norske digitale innsatser framover. Kapittel 7 omhandler administrative og økonomiske konsekvenser og viser til at tiltakene og politikken det gjøres rede for i meldingen, dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Videreføring av eksisterende tiltak og vurdering av nye finansielle forpliktelser forutsetter Stortingets godkjenning.