Ovennevnte grunnlovsforslag,
som er fremmet av Michael Tetzschner, Erik Skutle, Hans Fredrik
Grøvan, Abid Q. Raja og Martin Kolberg gjelder fritak fra ombudsplikten
ved stortingsvalg.
Forslagsstillerne
viser til at ombudsplikten er et sentralt element ved vår valgordning.
Ombudsplikten har to sider, først en plikt til å stå på en valgliste,
og dernest en plikt til å ta imot vervet og fungere i det. Ombudsplikten
ved stortingsvalg følger av Grunnloven § 63. Med grunnlag i § 63
annet og tredje ledd er adgangen til, og fremgangsmåten for, fritak
nærmere regulert i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven) §§ 3-2 og 11-9. Ombudsplikten
ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg følger av valgloven § 3-3,
og adgangen til og fremgangsmåten for fritak er regulert i valgloven
§ 3-4.
Grunnloven § 63 første
og annet ledd lyder:
«Enhver som velges
til representant, er pliktig til å motta valget, med mindre han
eller hun
-
a) er valgt utenfor
det valgdistrikt der vedkommende er stemmeberettiget
-
b) har møtt som representant
på alle storting etter forrige valg
-
d) er medlem av et
politisk parti og er valgt på en valgliste som utgår fra et annet
parti.
Regler for innen
hvilken tid og på hvilken måte den som har rett til å nekte valg,
skal gjøre denne rett gjeldende, fastsettes ved lov.»
Det er ikke noe vilkår
at en person må samtykke for at vedkommende skal kunne bli ført
opp som kandidat på et listeforslag. Dette har resultert i at personer
mot sin vilje har blitt ført opp på en liste som de ikke sympatiserer
med. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas kontor
for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (OSSE/ODHIR)
har ved organisasjonens valgobservasjoner i Norge 2009 og 2013 kritisert
reglene for fritak fra ombudsplikten.OSSE/ODHIR pekte på at den eneste fritaksgrunnen
ofte vil kunne være å melde seg inn i et annet politisk parti enn
det partiet som har fremmet listeforslaget. I Election Assessment
Mission Report om valget i 2009 uttalte OSSE/ODHIR, med henvisning
til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18(2),
19(1) og 22:
«The obligation to
be elected should be seen in light of the fundamental rights to
freedom of political opinion/belief and association established
by the International Covenant on Civil and Political Rights. These would
include the right to be apolitical in both thought and association
and the right not to associate with any political party.»
OSSE/ODHIR anbefalte
at reglene om ombudsplikten ble endret slik at den ble bedre i samsvar
med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Kritikken fra OSSE/ODHIR
ble fulgt opp i Prop. 64 L (2010–2011), og reglene for ombudsplikt
ved fylkestings- og kommunestyrevalg ble endret. Da ombudsplikten
for stortingsvalg er hjemlet i Grunnloven, foreslo departementet
ikke tilsvarende endring for stortingsvalg.
Departementet pekte
i Prop. 64 L (2010–2011) på at FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter art. 22 og EMKs art. 11 omfatter retten til å danne
og slutte seg til organisasjoner og foreninger, herunder politiske
partier. Det er antatt at retten også er negativt avgrenset, det vil
si at man har en rett til ikke å slutte seg til slike organisasjoner.
I lys av dette mente departementet at det kunne stilles spørsmål
ved hvordan dette samsvarer med regelen om fritak etter innmelding
i et annet politisk parti.
Departementet mente
at fritaksreglene synes å være for strenge og firkantede, og at
det var behov for en oppmykning. En generell fritaksregel for lokalvalg
ble foreslått, og disse ble i 2011 derfor vedtatt av Stortinget, jf.
Innst. 286 L (2010–2011).
Ved lokalvalg er
det nå derfor tilstrekkelig for fritak at personen avgir en skriftlig
erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den
aktuelle valglisten, jf. valgloven § 3-4 første ledd. Denne endringen trådte
i kraft i 2012 og ble for første gang anvendt ved lokalvalget i
2015.
Forslagsstillerne
mener også reglene for stortingsvalg bør endres for å ta høyde for
de hensyn som trekkes frem i OSSEs kritikk. Det foreslås å endre
Grunnloven slik at gjeldende § 63 første ledd bokstav d oppheves, samtidig
som det innføres en ny bestemmelse i § 63 første ledd bokstav c,
der det slås fast at det er tilstrekkelig for fritak at personen
avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stå på
en valgliste.
Ombudsplikten foreslås
ikke endret ut over at det nå blir lettere å få fritak fra å bli
ført opp på en liste. Ombudsplikten er et viktig prinsipp i vår
valgordning og har lange tradisjoner. Det er et uttrykk for den
enkeltes samfunnsansvar og bidrar til forutsigbarhet og å gi velgerne
sikkerhet for at deres preferanser blir gjeldende. Den foreslåtte
nye fritaksgrunnen i § 63 gjelder bare plikten til å stå på en liste
en er ført opp på mot sin vilje. Plikten til å ta imot valget og
å stå i vervet berøres ikke. En søknad om fritak etter § 63 første
ledd bokstav c må knytte seg til det bestemte listeforslaget som
personen har blitt ført opp som kandidat på. Det åpnes ikke for
å søke om generelt fritak fra plikten til å stille til valg, eller å
søke om fritak før man har blitt ført opp på et listeforslag. Reglene
for innen hvilken tid og på hvilken måte retten til fritak etter
§ 63 første ledd bokstav c skal gjøres gjeldende, reguleres av § 63
annet ledd og gjennom regler nærmere fastsatt i lov med hjemmel
i annet ledd.
De øvrige fritaksgrunner
i § 63 første ledd bokstav a og b foreslås opprettholdt. Fritaksgrunnen
i forslaget til bokstav c kan også benyttes der vilkårene etter
bokstav a og b er oppfylt. Samtidig kan det tenkes grunner til at personer
ønsker å påberope seg en annen grunn for fritak enn at vedkommende
ikke ønsker å stå på en bestemt valgliste. Forslagsstillerne vektlegger
også at det gjøres minst mulig tekstendringer i Grunnloven.
I forbindelse med
at retten til fritak for personer som har fylt 60 år, ble vedtatt
fjernet i 2006, opphevet Stortinget § 63 første ledd bokstav c.
Dette førte til at bokstav c ble stående ledig. Rent teknisk bør
den foreslåtte bestemmelsen tas inn som bokstav c. Samtidig bør
gjeldende bokstav d oppheves som overflødig ved siden av den foreslåtte
bestemmelsen.
Dersom forslaget
til endringer blir vedtatt i neste stortingsperiode, vil endringen
tre i kraft straks. Endringen vil dermed gjelde for gjennomføringen
av stortingsvalget i 2021. Endringen vil innebære at valgloven § 3-2
første ledd bokstav c må endres for å bringes i samsvar med Grunnloven.
Forslagsstillerne
fremmer følgende forslag:
«§ 63 første ledd
ny bokstav c skal lyde:
har avgitt skriftlig
erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stå på en valgliste.
–
har gjeve skriftleg
fråsegn om at ho eller han ikkje vil stå på ei valliste.
§ 63 første ledd
bokstav d oppheves.»