Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå ulike gebyrer som påløper i forbindelse med rettslig inndrivelse av gjeld, og vurdere hvordan disse kan senkes og gjøres mindre belastende og rimelige for debitor.

2. Stortinget ber regjeringen raskt sette i verk tiltak som er nødvendige for å regulere ned nivået på maksimalsatsene som kan drives inn i forbindelse med inkassovirksomhet.

3. Stortinget ber regjeringen utrede en nedre grense for krav som kan tvangsinndrives gjennom tvangssalg av fast eiendom eller borettslagsandel, eller en regel om at det må være et vilkår om forholdsmessighet mellom behandlingen og kravets størrelse.

4. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å pålegge egeninkasso for usikret gjeld som gis etter en forenklet kredittvurdering.

5. Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot salg av fordringer for usikret gjeld som er gitt etter en forenklet kredittvurdering.

6. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre reglene for tvangsinndrivelse slik at det åpnes for at namsmannen kan avvise bagatellmessige krav.

7. Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for, og komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en beløpsgrense for hva som kan tvangsinndrives, og åpne for at små krav mot enkeltpersoner kan samles opp for å nå denne beløpsgrensen før de kan tvangsinndrives.

8. Stortinget ber regjeringen følge opp forslag fra utredningen «Regler om kreditmarkedsføring» fra 2016 om å forby andre fordeler (lokketilbud) for å ta opp usikret kreditt.

9. Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet kun skal håndteres som egeninkasso og at slike misligholdte gjeldsposter må unntas fra krav om tvangssalg av bolig.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:97 S (2018–2019), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash om mer rettferdig inkasso og ulike tiltak for å hindre at flere havner i gjeldsfeller, og til vedlagte brev fra justis- og innvandringsministeren av 9. oktober 2019.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for gjeldsveksten og for konsekvensene uhåndterlig gjeld har for enkeltmenneskene og deres familier.

Komiteen viser til at flere av forslagene blir vurdert av en arbeidsgruppe i Justis- og beredskapsdepartementet som ser på inkassoloven, og som skal levere sitt arbeid 1. januar 2020. Arbeidsgruppen som ser på inkassoloven, skal blant annet se på inkassosalær og god inkassoskikk, og det er også mulig at sammenslåing av krav vil være et tema i arbeidsgruppens rapport.

Videre viser komiteen til at det i senere tid er iverksatt en rekke myndighetstiltak på finansområdet for å stoppe gjeldsveksten, bl.a. en egen forbrukslånsforskrift og et gjeldsregister.

Komiteen registrerte under komiteens høring om forslaget 23. oktober 2019 at alle høringsinstansene pekte på at inkassoloven trenger revisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring for økende gjeldsvekst og lite proporsjonale inndrivelseskostnader. Disse medlemmer mener det ikke hersker noen tvil om at det er behov for nye inkassoregler. Denne virkelighetsbeskrivelsen har regjeringen allerede tatt til etterretning, og det er nedsatt et utvalg bestående av eksperter på området som har fått i oppdrag å jobbe med et forslag til ny inkassolov. Disse medlemmer viser til eksempler på at tosifrede bompengekrav har endt opp med å bli firesifret i en innkrevingsprosess der skyldneren har glemt å betale. Disse medlemmer mener slike eksempler er urimelige og i strid med god inkassoskikk. Det bør vurderes et mer balansert system, der inkassosalærene i større grad kan tilpasses kravets størrelse. Disse medlemmer vil samtidig understreke at det er viktig at avtaler holdes, og at hensynet bak inkassoinstituttet nettopp er å bidra til at debitor og kreditor får et raskt og korrekt oppgjør. Inkassobyråene har således en viktig funksjon, da de skaper kredittsikkerhet i økonomien vår. Disse medlemmer mener derfor at et nytt regelverk må bygge på en bedre balanse mellom interessene til kreditor og debitor.

Disse medlemmer viser til at det kan være andre tiltak i ny inkassolovgivning som kan bidra til et bedre og mer balansert regelverk. I dag strider det i mot god inkassoskikk jf. inkassoloven § 8 å varsle om hvilke kostnader som kan påløpe i fremtiden dersom skyldneren ikke betaler første gang. Disse medlemmer mener det bør være adgang til å varsle i første brev om potensielle kostnader som kan påløpe dersom skyldneren ikke betaler i tide, uten at dette er brudd på regelen om god inkassoskikk. Videre kan det, som nevnt ovenfor, være en mulighet å utforme egne salærklasser som er tilpasset kravenes størrelse. Disse medlemmer ser frem til utvalgets arbeid med ny inkassolov og ønsker ikke å gjøre noen endringer før inkassoutvalget har avlevert sin rapport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer er enige i at det ikke finnes gode begrunnelser for at et lite krav skal fordoble eller mangedoble seg på kort tid. Dette kan føre til at lånet blir uhåndterlig for dem som sliter med høy gjeld eller sosiale problemer fra før. Spesielt blir dette et problem når aktører driver aggressiv inndrivelse uten særlig rom for skjønn verken når det gjelder den enkeltes livssituasjon eller størrelsen på kravet. Videre ser noen ingen annen mulighet enn å ta opp ny gjeld for å dekke gammel gjeld. Mulighetene for dette har frem til nå vært ganske store. Forslaget retter seg mot å få til en mer rettferdig og håndterlig inndrivelse. Forslagsstillerne trekker frem ni forskjellige tiltak de mener vil bøte på disse utfordringene i dagens system.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring for gjeldsveksten og for konsekvensene uhåndterlig gjeld har for enkeltmenneskene og deres familier. Disse medlemmer mener inkassobransjen har hatt anledning til å ta ut hele effektiviseringsgevinsten av nye digitale løsninger på egen bunnlinje, uten at skyldnerne har fått ta del i dette. Dette virker urimelig og rammer de svakeste i samfunnet i for høy grad. Disse medlemmer støtter derfor forslagene 1, 2, 3, 6, 7 og 8.

Disse medlemmer mener videre at ytterligere kompenserende tiltak kan være at Stortinget ber regjeringen om å sette ned skrivesalærsatsen til faktiske kostnader, og at Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et hurtigspor med lønnstrekk for småbeløp uten å gå via namsmannen. Disse medlemmer mener også at Stortinget bør be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning og forslag til forkortet klagetid om man er trukket for mye fra sin inntekt.

Slik disse medlemmer ser det, er forslag nr. 4 om krav om egeninkasso for usikret gjeld noe som kan virke mot sin hensikt, ved at varer som i dag kan kjøpes på kreditt, ikke vil gjøres tilgjengelig på samme måte som i dag, gjøre kjøpsprosessen mer kronglete og redusere netthandel også gjennom norske nettsider. Disse medlemmer mener derfor at et alternativ er at det innføres en forhandlingsplikt for inkassator, og at kreditor må bære deler av inkassogebyrene og -salærene.

Disse medlemmer mener et generelt forbud mot videresalg av gjeld gitt etter en forenklet kredittvurdering, slik det anføres i forslag nr. 5, vil kunne gjøre det vanskeligere å allokere (les: utlåning av) midler mellom kredittinstitusjoner, noe som igjen kan gjøre bransjen mindre effektiv både i Norge og i samhandling med utlandet. Disse kravene skal uansett være sikret en forsvarlig håndtering fordi de ikke kan videreselges til andre enn andre kredittinstitusjoner, som dermed må følge de samme kravene for inndrivelse som opprinnelig kredittgiver og den sikkerhet dette gir for den som har pådratt seg gjelden. Det kreves også samtykke før et krav kan selges videre. Disse medlemmer mener et alternativ til dette generelle forbudet kan være at Stortinget ber regjeringen forby såkalt «pay-back», en tilbakebetaling til kreditor mot at et inkassobyrå får oppdraget.

Disse medlemmer mener et generelt forbud som angitt i forslag nr. 9 vil være svært vidtrekkende når hele helsevesenet skal håndtere disse sakene internt uten å kunne få hjelp til inndriving. Noen brukere av helsevesenets tilbud er svært sårbare og har antakelig behov for et ekstra vern, men dette gjelder ikke flertallet av alle de som er i kontakt med helsevesenet hver dag. Disse medlemmer mener et alternativ er at Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet skal håndteres ved inkassokrav, herunder egeninkasso, og nivået på salær i slike saker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sette ned skrivesalærsatsen til faktiske kostnader.»

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om det bør innføres en forhandlingsplikt for inkassator i saker med usikret gjeld som gis etter en forenklet kredittvurdering, og om kreditor bør bære deler av inkassogebyrene og -salærene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet skal håndteres ved inkassokrav, herunder egeninkasso, og nivået på salær i slike saker.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et hurtigspor med lønnstrekk for småbeløp uten å gå via namsmannen.»

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en utredning og forslag til forkortet klagetid om man er trukket for mye fra inntekt.»

«Stortinget ber regjeringen forby såkalt «pay-back», en tilbakebetaling til kreditor mot at inkassobyrået får oppdraget.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at nordmenns samlede forbrukslån økte fra 39 mrd. kroner i 2008 til 100 mrd. kroner i 2017, ifølge Finanstilsynet. Dette er lån som gis uten sikkerhet, og som ofte har en svært høy rente, noe som gjør at mange havner i en gjeldsfelle. Dette medlem viser til at det er et mål at færre skal ta opp gjeld de ikke kan betjene, og et mål å sikre at flere faktisk kan klare å betale ned den gjelden de har pådratt seg.

Dette medlem viser videre til at det man ser i dag, er at mange får uforholdsmessig store krav på grunnlag av mindre beløp. Dette medlem mener det ikke finnes gode begrunnelser for at et lite krav skal fordoble eller mangedoble seg på kort tid. Dette medlem viser til at konsekvensen ofte blir at lånet blir uhåndterlig for dem som sliter med høy gjeld eller sosiale problemer fra før. Dette medlem peker videre på at dette spesielt blir et problem når aktører driver aggressiv inndrivelse, uten særlig rom for skjønn verken når det gjelder den enkeltes livssituasjon eller størrelsen på kravet. Dette medlem viser til at forslaget dermed retter seg mot å få til en mer rettferdig og håndterlig inndrivelse.

Dette medlem viser til at Finanstilsynets statistikk over inkassosaker viser at antallet saker har vokst fra 5 millioner inkassosaker i 2010 til 8,6 millioner saker i 2017. Dette medlem viser til at økningen fortsatte i fjor: I første halvdel av 2018 ble det registrert over 5 millioner inkassosaker. Dette medlem understreker at dette er en sterk økning fra samme periode i 2017 – da var antallet på 4,4 millioner. Dette medlem viser til at stadig flere krav ender hos namsmannen for tvangsinndrivelse, også krav som tidligere ble løst uten at de ble sendt til namsmannen, eller de rett og slett ikke ble krevd inn fordi kreditoren ikke anså at det hadde noen hensikt.

Dette medlem viser til at inkassobransjen kan drive inn krav på vegne av bedrifter og andre, som dermed slipper å drive inn pengene selv. Dette medlem viser til at inkassobransjen i tillegg ofte tilbyr andre tjenester i forbindelse med fakturering, inndrivelse etc. Dette medlem viser til at dette i seg selv er en tjeneste som er ønsket i samfunnet, og som er ment å effektivisere inndrivelsen av pengekrav og å gjøre den mer profesjonell. Dette medlem viser videre til at problemet oppstår når reguleringen gjør at kostnadene i dette systemet alltid kan overføres til den som skylder penger, og at disse kostnadene er så høye at de i sum gjør at den enkelte ikke klarer å betale kravet. Dette medlem påpeker at systemet samtidig er svært lukrativt for inkassoselskapene.

Dette medlem viser til at Aftenposten 20. januar 2019 dokumenterte at inkassobransjen i Norge som sådan har svært høy vekst og skyhøy avkastning på egenkapitalen. Dette medlem viser videre til at seks av inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen som er 40–75 prosent årlig etter skatt. Dette medlem påpeker at i realiteten er det heller ikke en reell konkurransesituasjon, siden satsene er regulert.

Dette medlem mener videre at det er nødvendig å gjøre andre endringer i hvordan gjeldsinnkreving praktiseres, og i hvilke offentlige gebyrer som ilegges, og som dermed til slutt utgjør en kostnad for skyldneren som både er urimelig og umulig å betale. Dette medlem viser til at statsråden i brev av 9. oktober 2019 til justiskomiteen er enig i at det finnes grunner til å se nærmere på inkassoregelverket.

Dette medlem registrerer at regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på blant annet inkassosalærer, og at arbeidsgruppen ikke skal legge frem sin vurdering og sitt arbeid før i 2020. Dette medlem viser til at det vil ta enda lengre tid før det skjer endringer. Dette medlem viser videre til at regjeringen tidligere har brukt fem år på å få på plass et gjeldsregister, etter at regjeringen, av ideologiske årsaker, stoppet forslaget om et offentlig gjeldsregister som allerede var lagt fram av regjeringen Stoltenberg II. Dette medlem mener at en må unngå en tilsvarende langtekkelig prosess denne gangen.

Dette medlem viser til at namsmennene de siste to årene har opplevd ca. 25 pst. økning i antall saker. Dette medlem peker på at dette i hovedsak skyldes en stor økning i antall små krav fra et relativt lite antall inkassoselskap. Dette medlem viser til at namsmennene er en del av politiet og er den instansen som har makt til å inndrive krav. Dette medlem påpeker at dette innebærer at større deler av politiets ressurser blir bundet opp til å inndrive svært små krav. Forslagsstillerne mener at dette ikke er god ressursbruk for verken samfunnet eller politiet spesielt, som sliter med å få tilstrekkelige ressurser til å avdekke alvorlig kriminalitet. Dette medlem mener det heller bør åpnes for at namsmennene skal kunne bruke skjønn for å avvise bagatellmessige krav. I tillegg bør det være en hovedregel at det skal være mulig å slå sammen små krav. Det kan for eksempel være slik at inkassoselskapene eller andre må «samle» opp krav over en gitt beløpsgrense før de kan inndrives. Dette medlem mener dette bør utredes.

Dette medlem viser til at det i 2017 ble behandlet 20 211 saker om tvangssalg av fast eiendom eller borettslagsandel i norske tingretter. Dette medlem viser til at dette er en økning på nesten 5 000 siden 2008, da tallet var 15 276. Dette medlem understreker at tvangssalg av bolig er en svært alvorlig handling. Dette medlem viser til at selv om mange tvangssalg ikke gjennomføres, oppnevnes det en medhjelper, og dersom det fattes et vedtak om tvangssalg, betyr det et ekstragebyr på til sammen 8 510 kroner. Dette medlem mener at av hensyn til både den enkelte og den offentlige ressursbruken bør det kun være de tilfellene hvor det ikke er særlig annet valg, at en bolig kan bli tvangssolgt. Dette medlem viser til at et tvangssalg også skjer etter andre regler enn et normalt salg, og selve tvangssalgsprosessen, hvor for eksempel bud må stadfestes før salget kan gjennomføres, bidrar til at prisene for eiendommen kan bli lavere enn i en normal markedssituasjon. Dette medlem viser til at det i dag ikke finnes en nedre grense for hvor små kravene opprinnelig kan være før det begjæres tvangssalg. Dette medlem viser videre til at dette er ressurskrevende saker som må besluttes av tingretten, og det bør derfor være en grense for hvor små saker det kan være snakk om. Dette medlem mener derfor det bør utredes om det bør innføres en grense på for eksempel ett beløp eller et vilkår om forholdsmessighet og skjønn i vedtaket om det skal gjennomføres tvangssalg av bolig, dersom kravene er bagatellmessige.

Dette medlem viser til at noe av bakgrunnen for økningen i antall namsmannssaker er at inkassobransjen i stor grad har profesjonalisert gjeldsinndrivelsen og gjort den mer effektiv, men også mindre skjønnsbasert. Dette medlem viser videre til at dette også kan føre til større avstand for den virksomheten som er kreditor, og gjøre at kreditor i større grad tar en for stor risiko. Dette medlem påpeker at systemet i dag er lagt opp slik at krav lettere kan sendes til namsmannen for tvangsinndrivelse dersom det er egeninkasso, enn om det er via et inkassobyrå, dette for å legge til rette for bruk av egeninkasso. Dette medlem understreker at det samtidig finnes ulemper ved egeninkasso, slik som at inkassoselskapene stort sett har mer kjennskap til regelverket og lettere vil rette seg etter pålegg fra myndighetene i og med at de er avhengige av bevilling. Dette medlem viser til at det i dag er mulig å få kreditt basert på en forenklet kredittvurdering. Dette medlem viser til at dette er en løsning hvor långiver risikerer å gi lån til noen som ikke har mulighet til å betale. Dette medlem mener det derfor er naturlig at i slike tilfeller må den aktøren som gir lån, også ha ansvaret for å drive det inn selv. Det samme gjelder også muligheten til å selge fordringene videre. Dette medlem mener at dette vil bidra til at risikoen for tap på kreditten ikke kan pulveriseres gjennom å pakke den sammen med andre fordringer, og også hindre at de som ikke kan betale, får ta opp lån.

Dette medlem viser til høringsnotat og muntlig forslag i høring fra Jussbuss om at inkassator må påføres en forhandlingsplikt. Dette medlem viser til at dagens inkassosalær og gebyr ikke gir inkassator incentiv til å forhandle med skyldner, fordi inkassoselskapene tjener mer ved at inndrivelsen raskest mulig blir en rettslig prosess. Dette medlem peker på at dette fører til en sterk forhandlingsuvilje hos inkassator, som medfører at skyldnere kommer i enda større gjeldsproblemer. Dette medlem er enig med Jussbuss at en plikt for inkassoselskapene til å forhandle med skyldneren vil kunne medføre at færre kommer i en uhåndterlig økonomisk situasjon, og at namsmannen avlastes ved at flere krav gjøres opp før de går til rettslig inndrivelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en forhandlingsplikt for inkassator.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forslaget om å innføre en forhandlingsplikt for inkassator blir vurdert av arbeidsgruppa som skal se på inkassosalærer.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Dokument 8:121 S (2015–2016), jf. Innst. 231 S (2016–2017), ble det vedtatt følgende:

«Stortinget ber regjeringen i sitt nært forestående arbeid med implementering av EU-direktivet om realkreditt i norsk rett om særskilt å vurdere innføring av begrensninger i koblingen av rabatter, bonuser og tjenester direkte knyttet til bruken av kredittjenester. Stortinget ber regjeringen videre vurdere mulighetene for ulike forbud av denne type koblinger sammen med vurderinger av mulighetene for generelle innstramminger i regelverket for markedsføring av usikret kreditt.»

Dette medlem viser videre til at det i 2016 ble gjennomført en utredning av Tanja Jørgensen bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som konkluderte med følgende:

«For at forbrugeren bevarer fokus på kreditvilkår og sin egen økonomiske situation, er det fundet hensigtsmæssigt at supplere Forbrukerombudets forslag med forbud mod visse andre fordele, der kan knyttes til kreditgivning, således at forbrugere ikke indgår kreditaftaler for at opnå gaver, deltage i spil eller opnå goder tilknyttet kundeloyalitetsprogrammer.»

Dette medlem viser til at koblingssalg ikke ble fulgt opp av regjeringen ved endringen av forskrift for god kredittmarkedsføring og heller ikke er fulgt opp i forslag til ny finansavtalelov. Dette medlem mener at det å få et annet gode mot å ta opp kreditt selvfølgelig vil bidra til større låneopptak, ofte impulsivt og uten at personen har gjort en vurdering av hvorvidt dette trengs. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å igjen vurdere å innføre et slikt forbud mot koblingssalg.

Dette medlem mener at å oppsøke helsehjelp skal være noe alle skal ha mulighet til. Dette medlem viser til at det i flere mediesaker har vært fokus på inkassoselskaper som raskere enn før sender krav til namsmannen på manglende betaling for eksempelvis legebesøk. Dette medlem viser til at dette kan føre til at regningene mangedobles raskt og blir uhåndterlige. Dette medlem viser videre til at dette kan gjøre at mange dermed ikke oppsøker nødvendig helsehjelp før problemene blir akutte, og havner i en gjeldsfelle for bagatellmessige beløp. Dette medlem mener derfor at det bør utredes et krav om egeninkasso som bør stilles for slike medisinske kostnader, slik at kostnadene for pasientene ikke løper løpsk uten at det ligger noen samfunnsmessig interesse bak at selskap skal tjene svært høye summer på innkrevingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil på dette grunnlag fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ulike gebyrer som påløper i forbindelse med rettslig inndrivelse av gjeld, og vurdere hvordan disse kan senkes og gjøres mindre belastende og rimelige for debitor.»

«Stortinget ber regjeringen raskt sette i verk tiltak som er nødvendige for å regulere ned nivået på maksimalsatsene som kan drives inn i forbindelse med inkassovirksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en nedre grense for krav som kan tvangsinndrives gjennom tvangssalg av fast eiendom eller borettslagsandel, eller en regel om at det må være et vilkår om forholdsmessighet mellom behandlingen og kravets størrelse.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre reglene for tvangsinndrivelse slik at det åpnes for at namsmannen kan avvise bagatellmessige krav.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for, og komme tilbake til Stortinget med forslag om, å innføre en beløpsgrense for hva som kan tvangsinndrives, og åpne for at små krav mot enkeltpersoner kan samles opp for å nå denne beløpsgrensen før de kan tvangsinndrives.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslag fra utredningen ‘Regler om kreditmarkedsføring’ fra 2016 om å forby andre fordeler (lokketilbud) for å ta opp usikret kreditt.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å pålegge egeninkasso for usikret gjeld som gis etter en forenklet kredittvurdering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot salg av fordringer for usikret gjeld som er gitt etter en forenklet kredittvurdering.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet kun skal håndteres som egeninkasso, og at slike misligholdte gjeldsposter må unntas fra krav om tvangssalg av bolig.»

Uttalelse fra familie- og kulturkomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til familie- og kulturkomiteen til uttalelse 26. november 2019. Familie- og kulturkomiteen opplyste i brev av 3. desember 2019 følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti slutter seg til merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet i justiskomiteens utkast til innstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til merknader og forslag fra sine respektive partier.»

Uttalelse fra finanskomiteen

Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til finanskomiteen til uttalelse 26. november 2019. Finanskomiteen opplyste i brev av 3. desember 2019 at den sluttet seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere merknader.