Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Dokument 8:156 S (2018–2019) fra stortingsrepresentantene Emilie
Enger Mehl, Geir Inge Lien, Ole André Myhrvold, Liv Signe Navarsete,
Åslaug Sem-Jacobsen og Sandra Borch om å stoppe sentralisering av
domstolene. Det vises også til vedlagte brev fra justis- og innvandringsministeren
av 8. oktober 2019.
Komiteen understreker at de
norske domstolene fungerer godt og har generelt svært høy tillit
hos befolkningen. Dommerne fremstår som uavhengige og nøytrale,
og generelt behandler domstolene saker raskt og med høy kvalitet.
Dette har stor betydning for rettssikkerhet, forutsigbarhet og samfunnsmessig
stabilitet, og bidrar bl.a. til at Norge er attraktivt for handel
og investeringer.
Komiteen viser til at Domstolkommisjonens mandat
peker på at:
«I tiden som har
gått siden den siste reformen, har domstolenes rammebetingelser
endret seg. Det er stadig flere saker for domstolene og de er generelt
mer krevende enn før, blant annet på grunn av økende internasjonal
påvirkning på norsk rett og samfunnet generelt. Dette stiller store
krav til dommernes kompetanse og kapasitet. Også befolkningen og
demografien har endret seg, blant annet gjennom innvandring og at
en større andel av befolkningen bor i sentrale strøk. Kommunikasjon
og arbeidsmåter endres i takt med digitaliseringen av samfunnet.»
Komiteen viser til at Domstolkommisjonen
la frem sin utredning 1. oktober 2019. Komiteen registrerer at Domstolkommisjonen
i sin konklusjon er enstemmig i at tingrettene står overfor store
utfordringer og at det er behov for strukturendringer.
Komiteen viser til at Domstolkommisjonens
forslag til strukturendringer innebærer å redusere antall tingretter
fra 60 til 22 tingretter med 30 bemannede rettssteder, med mulighet
for at enkelte tingretter disponerer lokaler på opptil ytterligere
6 rettssteder. Videre foreslår kommisjonen å redusere jordskifterettene
fra 34 til 13 jordskifterettskretser med til sammen 20 bemannede
rettssteder, som alle er samlokalisert med en tingrett eller tingrettsavdeling.
Utvalget foreslår at lagmannsrettsstrukturen forblir uendret.
Komiteen registrerer at Domstolkommisjonens forslag
møter kritikk. Det pekes bl.a. på at dersom forslaget realiseres,
vil det kunne svekke distriktene ved at kompetansearbeidsplasser
forsvinner og at reiseavstanden til rettsstedene for en del av befolkningen
vil bli lengre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen, da bestående av Høyre og Fremskrittspartiet,
satte ned et utvalg i 2017 som skulle utrede domstolenes organisering
og levere en utredning innen 11. august 2020. Utvalget presenterte
en fremskyndet delrapport om struktur for tingretter og jordskiftedomstoler
allerede 1. oktober 2019.
Flertallet viser til at mandatet
til utvalget legger opp til en bred gjennomgang av domstolene i
første og andre instans på et prinsipielt nivå. Utvalget skal vurdere
hvilke oppgaver, både av dømmende og forvaltningsmessig art, som
bør utføres av de alminnelige domstolene og jordskifterettene. Det
fremgår videre at utvalget kan anbefale tilføring eller utflytting
av oppgaver. Det skal også vurderes hvordan domstolene kan utføre
sine oppgaver på måter som gir økt effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet
for publikum, herunder muligheter for digitalisering, mer fleksibel
saksbehandling, mer aktiv saksstyring, større frihet ved valg av
verneting og adgang til saksbehandling i ankeinstans. Utvalget skal også
utrede domstolens og dommernes uavhengighet.
Flertallet viser til at den
dømmende makt i første og andre instans i dag består av 63 tingretter,
34 jordskifteretter og 6 lagmannsretter. Det fremgår av mandatet til
utvalget at:
«Utvalget skal foreslå
overordnete kriterier for rettskretsinndeling og lokalisering på
første- og anneninstansnivå. Kriteriene må ta sikte på en bærekraftig
domstolstruktur, som også gir grunnlag for fleksibilitet ved at
senere strukturendringer kan baseres på de samme kriteriene.
På grunnlag av utvalgets
forslag til overordnete kriterier, anbefalinger om domstolenes oppgaver
og oppgaveløsning og analyse av samfunnsmessig lønnsomhet skal det
skisseres alternativer til en konkret domstolstruktur for de alminnelige
domstolene på første- og anneninstansnivå og for jordskifterettene.»
Flertallet viser til at regjeringen
i juni 2018 bestemte at spørsmålet om domstolstruktur skulle løftes ut
i en egen utredning, som skulle fremskyndes til 1. oktober 2019.
Dette inkluderte spørsmål om hvor mange tingretter det skal være,
felles ledelse av dem, grenser mellom tingrettene og strukturen
til lagmannsrettene med videre.
Flertallet vil peke på at Domstoladministrasjonen
har foretatt en rekke administrative avgjørelser om endringer i
domstolenes struktur, samtidig som Domstolkommisjonen har arbeidet
med å utrede domstolenes fremtid. Blant annet ble Halden tingrett
i 2018 underlagt Fredrikstad tingrett med felles ledelse, til store
lokale protester. Fosen tingrett ble også i 2018 lagt under Sør-Trøndelag
tingrett, til tross for at de ansatte ved Fosen tingrett uttrykte
seg negativt til en sammenslåing.
Flertallet viser til at det
i mai 2019 ble besluttet av Domstoladministrasjonen at Sunnhordland
tingrett skal underlegges Haugalandet tingrett med felles ledelse,
til tross for et sterkt lokalt ønske og initiativ om en sammenslåing
med Hardanger tingrett. Dette kommer som en konsekvens av at nåværende
sorenskriver skal gå av med pensjon, og at Domstoladministrasjonen ikke
vil gjøre ny ansettelse av sorenskriver ved Sunnhordland tingrett.
Avgjørelsen har vakt sterke reaksjoner i Sunnhordland og Hardanger.
I et brev til justis- og innvandringsministeren, signert representanter
for Hardanger tingrett, Sunnhordland tingrett, Hardangerrådet, Samarbeidsrådet
for Sunnhordland, advokatene i Hardangerregionen og advokatene på
Stord, bes justis- og innvandringsministeren om å gripe inn og hindre
effektuering av Domstoladministrasjonens vedtak. «Denne framgangsmåten
viser total mangel på respekt for den politiske prosessen som bør
liggje bak ei slik inngripande endring i regionane», heter det i
brevet.
Flertallet vil understreke
at domstolenes ressurser har vært svært knappe over lang tid. Sorenskriveren i
Romsdal tingrett uttalte til Nationen 14. mai 2019 at:
«Vi har et bestemt
inntrykk av at regjeringen og Domstoladministrasjonen har redusert
budsjettene for domstolene for å legge grunnlaget for en strukturendring.
Når domstolene har meget stramme budsjetter, er det større vilje
til sammenslåing av domstoler.»
Sorenskriveren hevdet
videre at det foregår en parallell strukturprosess og at:
«Kommisjonens arbeid
blir da egentlig en prosess som bygger på forutsetninger som allerede
er forårsaket av Domstoladministrasjonen.»
Flertallet mener det er svært
uheldig at det til stadighet gjennomføres strukturendringer og legges
føringer fra regjeringens og Domstoladministrasjonens side som forskutterer
Domstolkommisjonens arbeid.
Flertallet viser til at direktøren
i Domstoladministrasjonen under et seminar om fremtidig domstolstruktur
på Stortinget i mai 2019 uttrykte undring over
«hvorfor politikerne
ikke er mer interessert i de viktige temaene, som for eksempel sikkerhet,
digitalisering, ressurstilgangen og domstolenes uavhengighet»,
og la til at
«det er mange viktige
spørsmål som ikke får den oppmerksomhet de fortjener, fordi struktur
engasjerer politikerne på en helt annen måte». (Rett24.no, 9. mai 2019)
Flertallet deler direktørens
syn på at disse temaene er av helt sentral betydning når domstolenes
fremtid skal vurderes. Flertallet mener
det gir liten mening å vurdere struktur før man på et prinsipielt
nivå har gjort en bred vurdering av domstolene, slik Domstolkommisjonens
mandat legger opp til. Videre mener flertallet at det er av avgjørende
betydning å vurdere hvilke oppgaver domstolene er ment å løse, og
hvordan de kan løses på best mulig måte, for å kunne vurdere hva som
er en hensiktsmessig struktur.
Flertallet viser til at det
fremgår av mandatet at utredningsinstruksen skal ligge til grunn
for alle utvalgets forslag. Den understreker blant annet at alle
statlige beslutninger skal være velbegrunnede og gjennomtenkte.
Videre fremgår det av mandatet at utredningene skal ligge til grunn
for alle utvalgets vurderinger. Domstolkommisjonens mandat understreker
at forslag til en konkret domstolstruktur skal gjøres på bakgrunn
av blant annet anbefaling om domstolenes oppgaver og oppgaveløsning.
En utredning om struktur før alle spørsmål er avklart, vil, etter flertallets syn,
være uheldig og i strid med mandatet fra regjeringen.
Flertallet viser til at Stortinget
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016, jf. Prop. 1 S (2015–2016),
avviste en rekke forslag om sentralisering av domstolene, hovedsakelig
begrunnet i at forslagene var for dårlig utredet. Domstoladministrasjonen
hadde i forkant sendt ut en orientering om arbeidet med strukturendring
for norske domstoler, hvor det ble foreslått å slå sammen 35 norske
tingretter til 12 og 4 jordskiftedomstoler til 2.
Flertallet mener det er underlig
at regjeringen nå mener at man kan gjøre store strukturendringer
i de alminnelige domstolene og jordskifterettene uten å vente på
en ferdigstillelse av alle pågående utredninger om domstolene, som
er ment å legge grunnlaget for en vurdering av hensiktsmessig struktur. Flertallet merker seg
også at regjeringen har bestilt fremleggelse av Domstolkommisjonens
strukturrapport få uker etter kommune- og fylkestingsvalget i 2019.
Det vises til at forslagene fra Domstoladministrasjonen om nedleggelser
i 2015, som førte til store protester, ble lagt frem to dager etter
kommune- og fylkestingsvalget samme år.
Flertallet understreker at
uavhengige domstoler er en forutsetning for en velfungerende rettsstat.
I henhold til Grunnloven § 95 og Den europeiske menneskerettskonvensjon
art. 6 nr. 1 påhviler det statlige styresmakter et ansvar for å
sikre at domstolene og dommerne er uavhengige og upartiske. Flertallet vil
videre påpeke at finansiering av domstolene henger sammen med dette,
og at tilstrekkelig ressurstilgang er en forutsetning for å verne
om domstolenes uavhengighet. Det vises blant annet til årsmeldingene
for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) 2017 og 2018,
som påpekte at kravet til uavhengige domstoler kan legge føringer
for finansieringen av domstolene. Advokatforeningens årstale i november
2018 handlet om at økonomien til den tredje statsmakt er strupt. Landsmøtet
i Juristforbundet vedtok 2. november 2018 en resolusjon med tittelen
«Borgernes rettssikkerhet og domstolenes uavhengighet må trygges
gjennom et bedret domstolbudsjett».
Flertallet viser til at avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen har rammet domstolene hardt og ført
til store nedskjæringer i dømmende årsverk. Bare for 2019 utgjorde
kuttene 16,6 mill. kroner, som i all hovedsak fører til kutt i dommerstillinger,
blant annet ved at stillinger ikke lyses ut ved naturlig avgang. Flertallet mener
det er uheldig at økonomi og budsjettmessige føringer blir brukt
som et pressmiddel for å tvinge frem nedleggelse av domstoler, som
truer folks rettssikkerhet og lik tilgang til domstolene i hele
landet. Det vises for eksempel til at mindre domstoler ikke digitaliseres
og nektes oppgradering av lokaler, og at det deretter brukes som
argument for nedleggelse at disse har sakket akterut i samfunnsutviklingen.
Flertallet er av den oppfatning
at beslutninger om fremtidig struktur i domstolene ikke kan holdes utenfor
politisk diskusjon på bakgrunn av et argument om domstolenes uavhengighet,
da dette kravet retter seg mot den dømmende virksomhet og ikke omfatter beslutninger
om organisering og lokalisering av domstolene.
Flertallet vil understreke
at domstolene er bærebjelken i rettsstaten. Fremtidig lokalisering
og struktur for domstolene er et spørsmål av høy samfunnsmessig viktighet
som bør være gjenstand for grundig utredning. Det vises til at beslutninger
om nedleggelse eller omstrukturering vil ha store ringvirkninger,
for eksempel ved å utarme godt etablerte juristmiljøer over hele landet
og innbyggernes tilgang til å få rett. Flertallet påpeker at domstolene
lever av tillit, og tillit skapes av nærhet. Alle innbyggere må
ha likeverdig tilgang til rettsvesenet. Flertallet mener det er prinsipielt
uheldig at Domstolkommisjonens arbeid utfordres av parallelle prosesser
om nedleggelser og sammenslåinger, samt budsjettmessige og administrative
føringer som bereder grunnen for fremtidige strukturendringer før utvalget
har lagt frem en fullstendig utredning.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utsette behandling av Domstolkommisjonens delrapport
om struktur inntil kommisjonens fullstendige utredning foreligger
i 2020.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at avgjørelser om sammenslåing og felles
ledelse av alminnelige domstoler og jordskifteretter stoppes frem
til Domstolkommisjonens fullstendige utredning foreligger i 2020.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet konstaterer at det politisk
uavhengige ekspertutvalget i Domstolkommisjonen la frem et forslag
til endringer i tingrettsstrukturen i oktober 2019. Allerede før
utvalget fikk levert sin rapport, har Senterpartiet skrinlagt hele
arbeidet, blant annet ved å fremme dette forslaget i mai 2019 –
over fem måneder før utvalget skulle levere rapporten. Det samme gjør
nå Arbeiderpartiet, helt uten å ta hensyn til hva domstolene og
fagfolk måtte ha av innspill til hvordan vi skal få et best mulig
tilbud til brukere av norske domstoler.
Disse medlemmer viser til
at det lenge har vært en debatt om tingrettsstrukturen i Norge.
Mange som arbeider i domstolene, har selv pekt på at fagmiljøene
er små og at domstolene er sårbare. Ofte sitter helt nyutdannede
dommerfullmektiger og avgjør svært alvorlige saker om barnefordeling,
erstatning og straff uten å ha mye erfaring. Domstolene tar de viktigste
avgjørelsene som får store konsekvenser for folks liv. Den gjennomsnittlige
nordmannen er i domstolen hvert 60. år. Da går behovet for rask
saksbehandlingstid av høyeste kvalitet foran behovet for kort kjørevei.
Med dagens struktur er sakene svært skjevfordelte mellom tingrettene.
Dette betyr, ifølge Domstolkommisjonens rapport, at rettsalene i
de små domstolene står tomme 80 pst. av tiden samtidig som saksbehandlingstiden
ved de største domstolene er så lang at kriminelle gis strafferabatt
som kompensasjon for dette. Hadde domstolene vært noe større og
jevnere fordelt i landet, hadde saksbehandlingstiden gått ned. Dette
skjedde da Larvik, Nordre Vestfold, Sandefjord og Tønsberg slo seg
sammen til Vestfold tingrett. Saksbehandlingstiden gikk ned, og publikum
får nå en bedre og mer effektiv behandling av sakene de tar til
domstolen.
Disse medlemmer vil fremheve
at vi har noen elementære verdier i det norske samfunnet. En av
disse er at vi står for å være en rettsstat der innbyggernes rettslige
disposisjoner med det offentlige eller overfor hverandre skal håndteres
på en rettferdig måte, på et høyt faglig nivå og innenfor forsvarlige
frister. Å gjøre endringer i domstolstrukturen er et bevist behov
vi har for å imøtekomme de strenge krav vi stiller til rettsikkerhet.
Domstolene skal følgelig ikke brukes som elementer i en debatt om
sentralisering.
Disse medlemmer er innstilt
på å ta Domstolkommisjonens arbeid til grundig og seriøs behandling
i motsetning til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse medlemmer finner det
oppsiktsvekkende at et så omfattende arbeid utført av våre fremste
eksperter på området, ble avfeid så raskt. Disse medlemmer mener at når
politikere nedsetter ekspertutvalg for å utrede viktige spørsmål
i samfunnet, bør leveransen være gjenstand for en mer seriøs behandling
enn hva vi har sett fra de to nevnte partier. En dommers jobb er
å lese all relevant dokumentasjon i en sak, så lytte til begge parter og
deretter tenke seg om nøye. Først da kommer det en konklusjon. Disse medlemmer mener
Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne latt seg inspirere av denne
arbeidsmetoden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at domstolene
må styrkes. Finansieringen av domstolene er rammet av Høyre-regjeringens
flate ostehøvelkutt gjennom ABE-reformen. Flere steder varsles det
nå om nedbemanning i domstolene. Disse medlemmer mener vi nå
er inne i en tid der straffesakskjeden er under stort press. Særlig
går dette ut over vanlige folk som står i stadig lengre køer for
å få sin sak behandlet i domstolene. Dette truer folks rettssikkerhet
og svekker offervernet ved at vanlige folks liv blir satt på vent,
mens de som har utøvd den kriminelle handlingen, får strafferabatt.
Disse medlemmer mener landet
er tjent med å ha en desentralisert domstolstruktur. Disse medlemmer er
kritiske til at Domstolkommisjonen som er satt ned, først leverte
sitt forslag til ny struktur for så å levere kvalitetsdelen av innstillingen
våren 2021. Disse medlemmer mener
dette burde vært gjort samtidig og presentert i én innstilling.
Disse medlemmer vil ikke godta
storstilt sentralisering av våre domstoler. Disse medlemmer mener det
er viktig at forslag om store endringer i domstolenes struktur skal
voteres over på Stortinget. Disse medlemmer mener det
er viktig å videreføre praksisen med at spørsmål om nedleggelser,
sammenslåinger og lokalisering av domstoler legges frem for Stortinget. Disse medlemmer mener
dagens desentraliserte domstolstruktur er god, og ser ingen gode
argumenter som skulle tilsi at den må endres. Unntakene er allerede igangsatte
sammenslåingsprosesser hvor det er enighet lokalt.
Disse medlemmer ønsker en
desentralisert domstolstruktur hvor fokuset er folks rettssikkerhet, kvalitet
i domstolene, videre digitalisering og likhet for loven. Med bakgrunn
i dette vil disse
medlemmer støtte forslagsstiller sine forslag i punkt 1 og
3, og fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at dagens domstolsstruktur opprettholdes,
med unntak av sammenslåinger som er forankret i en lokal enighet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
stiller seg uforstående til komiteens medlemmer fra regjeringspartiene
Høyre og Fremskrittspartiet sine merknader hvor det påstås at Senterpartiet
og Arbeiderpartiet ikke ønsker en grundig og seriøs behandling av
hvordan domstolstrukturen i landet skal være. Flertallet viser til forslagene
i Dokument 8:156 S (2018–2019) fra representanter fra Senterpartiet,
som går ut på nettopp det å gi behandlingen av domstolstrukturen
en ordentlig og grundig behandling, der hele rapporten fra Domstolkommisjonen
skal behandles samlet og strukturendringer ikke skal hastes gjennom
uten demokratisk debatt. Flertallet kan ikke tolke
det på annen måte enn at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
mener det er useriøst å være politisk uenig med deres standpunkt.
Flertallet vil understreke
at også Høyre og Fremskrittspartiet med fordel kunne latt seg inspirere
av dommernes arbeidsmetode. Flertallet vil vise til kontradiksjonsprinsippet
og betydningen av at alle partene i en sak skal høres. I denne forbindelse
vil flertallet gjenta
sin kritikk av regjeringens manglende evne til å sørge for representasjon
fra nedleggingstruede domstoler i Domstolkommisjonen.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til en klok uttalelse fra statsministeren fra Høyre i svar
til Dokument nr. 15:40 (2019–2020) 14. oktober 2019:
«Både bosted og
arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder
også for fageksperter. Regjeringen må derfor bli flinkere til å
hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»
Flertallet er enige med regjeringspartiene
i at det sitter dyktige fagfolk i kommisjonen med bred faglig kompetanse.
Etter flertallets syn
er det imidlertid problematisk at kommisjonen har hatt for skjev
representasjon, og det har manglet representanter fra små og mellomstore
domstoler som kunne gitt uttrykk for andre vurderinger og synspunkt
enn de som har kommet frem i kommisjonens rapport. Det hadde etter flertallets syn
styrket kommisjonens rapport heller enn å svekke den, dersom flere
synspunkt hadde blitt synliggjort og vurdert.
Flertallet vil minne om at
de små tingrettene og jordskifterettene sendte 39 forslag til Domstoladministrasjonen
til medlemmer til Domstolkommisjonen, og at ingen av forslagene
ble tatt til følge ved sammensetningen av kommisjonen. Det skorter
ikke på dyktige folk i domstolene som kunne synliggjort flere sider
av saken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil peke på at Senterpartiet understrekte
betydningen av hvordan utvalget var sammensatt allerede før regjeringen
satte ned utvalget. Det vises til merknadene i Innst. 6 S (2016–2017):
«Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet meiner det er oppsiktsvekkjande at regjeringa
i sitt framlegg til statsbudsjett legg opp til ein omkamp om domstolstrukturen.
Ordlyden i framlegget tyder på at det er struktur som er det prioriterte
formålet for å setje ned eit domstolsutval. Denne medlemen meiner
at det verken er naudsynt eller formålstenleg å leggje ned dei små og
mellomstore domstolane. Folk må oppleve nærleik til den dømande
verksemda, og domstolane må vere tilgjengelege for dei som treng
å oppsøkje dei. Denne medlemen merker seg at rekrutteringsproblem
er brukt som eit berande argument for strukturendringar. Denne medlemen
meiner at den største årsaka til eventuelle rekrutteringsproblem
ofte vil vere at det gong på gong blir spreidd tvil om framtida
til ein domstol.
Dersom det likevel
blir sett ned eit utval som skal sjå på domstolstrukturen, så meiner
denne medlemen at utvalet må ha brei samansetning og ønskjer at
det blir lagt vekt på geografi, service og tilgjengelegheit for publikum.»
Disse medlemmer vil også stille
spørsmål ved om ikke komiteens medlemmer fra regjeringspartiene kaster
stein i glasshus med sin kritikk av at Senterpartiet hadde meninger
om domstolstrukturen før Domstolkommisjonen la frem sin rapport
i oktober 2019.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil vise til at representanter fra regjeringspartiene gjentatte
ganger har uttalt seg til fordel for nedleggelser og sammenslåing
av domstoler, og at disse uttalelsene har kommet i god tid før kommisjonen
la frem sin rapport. I Stortingets spørretime 16. januar 2019 uttalte
tidligere justisminister fra Fremskrittspartiet, Tor Mikkel Wara,
om domstolene:
«(…) Og så har vi en stor strukturreform som ligger foran
oss. Den inneholder to ting: Det ene er struktur, det andre er å
se på straffeprosessen (…) Vi er nødt til å spesialisere domstolene
for å bli bedre, vi må samle dem så de blir sterkere (…)».
Flertallet viser videre til
følgende sitat fra Høyres justispolitiske talsperson, som er hentet
fra Rett24 5. mars 2019:
«Men selv om 2020
kanskje er blitt til 2021, sier Frølich at han har store forventninger
til de økonomiske gevinstene i den delutredningen Domstolkommisjonen
skal avgi til høsten. – Det vil komme nedleggelser. Det er det ikke
tvil om, sier Frølich.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til grunn et prinsipp om lokal frivillighet
for beslutninger om sammenslåing eller felles ledelse av domstoler.»