1.3 Nærmere om forordningen
Referanseverdiforordningen
stiller en rekke krav til de som fastsetter referanseverdier (administrator)
og hvordan de skal organisere virksomheten (artiklene 4 til 10).
Det stilles krav til administratorens rutiner og retningslinjer
for håndtering av interessekonflikter, overvåkingsfunksjon, internkontroll,
dokumentasjon, system for klagebehandling og til eventuell utkontraktering.
Forordningen stiller
også krav til fastsettelsen av referanseverdier, herunder krav til
datakvalitet, metodologi, transparens om metodologien og systemer
for rapportering om manipulasjon, eller forsøk på manipulasjon av
en referanseverdi (artiklene 11 til 14). Artikkel 15 stiller krav
om at administratorer skal utarbeide regler for god opptreden som
gjelder for eventuelle bidragsytere. Bidragsytere som er under tilsyn,
er etter artikkel 16 underlagt enkelte strengere krav til styring
og internkontroll.
Det stilles ulike
krav til ulike typer referanseverdier (artiklene 17 til 26 og vedleggene
I og II). Det er egne regler for referanserenter, referanseverdier
som bygger på varer, og referanseverdier som bygger på såkalte regulerte
data. Avhengig av omfanget av bruken av referanseverdier
i finansielle kontrakter skal de etter forordningen klassifiseres
som kritiske, betydningsfulle eller ikke-betydningsfulle. Kravene
til administrator varierer etter hvilken type referanseverdi det
dreier seg om.
Etter forordningen
artikkel 40 skal det utpekes en nasjonal tilsynsmyndighet som skal
ha ansvar for å utføre pliktene som følger av forordningen. Etter
artikkel 41 skal tilsynsmyndigheten ha en rekke virkemidler tilgjengelig
som skal kunne brukes i samsvar med nasjonal lov. Artikkel 42 stiller
detaljerte og til dels omfattende krav til medlemsstatenes reaksjonssystem
for brudd på forordningens bestemmelser.
Forordningen artikkel
34 stiller krav til søknad om godkjenning eller registrering som
administrator av en referanseverdi, og til nasjonale myndigheters
behandling av søknadene. Etter artikkel 35 kan nasjonale myndigheter
trekke tilbake eller suspendere en administrators godkjenning eller
registrering. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten
(ESMA) skal etter artikkel 36 etablere et register over administratorer.
Forordningen inneholder bestemmelser om tilsynssamarbeid (artiklene
37 til 39), og bestemmelser om etablering av tilsynskollegier og
samarbeid med ESMA (artiklene 45 og 46).
Forordningen inneholder
bestemmelser om bruk av referanseverdier i EU, herunder bestemmelser
om ekvivalens og anerkjennelse av administratorer i tredjeland (artiklene
29 til 33). Foretak under tilsyn kan etter artikkel 29 bare bruke
referanseverdier som tilbys av administratorer registrert i ESMAs
register.
Forordningen inneholder
krav om transparens og kundebeskyttelse. Artikkel 27 stiller krav
om at administratorer skal publisere en erklæring om referanseverdiene
den tilbyr, og krav til erklæringens innhold. Etter artikkel 28
skal administratorer, sammen med erklæringen om referanseverdiene,
publisere hvilke prosedyrer administratoren vil følge dersom det
gjøres endringer i referanseverdien eller dersom den vil slutte å
tilby referanseverdien.