Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, viser
til at EUs ordning for sivil beredskap i perioden 2014–2020 i 2014
ble innlemmet i EØS-avtalen, jf. Prop. 105 S (2013–2014) om samtykke
til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen
av beslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap
(2014–2020). Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2019/420 om
endring av beslutning nr. 1313/2013/EU om en ordning for sivil beredskap
i unionen ble vedtatt 13. mars 2019 og trådte i kraft i EU 21. mars
2019. I det følgende omtales beslutningen som «endringsbeslutningen».
Komiteen viser til at denne
endringsbeslutningen innebærer endringer i de to siste årene av
programperioden 2019, og 2020. Bakgrunnen for endringsbeslutningen
er at EU har erfart at ordningen ikke har fungert på tilfredsstillende
måte. Under de store skogbranntilfellene i Sør-Europa i 2017 opplevde
EU at medlemsstatene ikke hadde kapasitet til å bistå hverandre
i nødvendig grad, spesielt når flere medlemsstater ble rammet samtidig.
Komiteen viser til at hensikten
med EUs ordning for sivil beredskap er å legge til rette for et
bredt samarbeid i Europa innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.
Norge har deltatt i det europeiske samarbeidet om sivil beredskap
siden 1982, først gjennom «Handlingsprogrammet for sivil beredskap»,
deretter i «EUs samordningsmekanisme» og «EUs ordning for sivil
beredskap». Ordningen er det viktigste rettslige grunnlaget i EU
for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeid, og innebærer at deltakerstatene stiller ressurser
til rådighet for kriserammede land, både i og utenfor Europa.
Komiteen viser til at EUs ambisjon
med endringsbeslutningen er å bygge opp og videreutvikle en felleseuropeisk
krisehåndteringsevne som adresserer økningen og alvorlighetsgraden
i antall natur- og menneskeskapte kriser som har rammet Europa de
senere årene.
Komiteen registrerer at innlemmelse
av endringsbeslutningen i EØS-avtalen vil medføre en økonomisk tilleggsforpliktelse
for Norge på om lag 44,2 mill. kroner for årene 2019 og 2020. Komiteen viser
til at Norges andel ifølge opprinnelig ordning var på nærmere 106
mill. kroner for perioden 2014–2020. Samlet økonomisk forpliktelse
for Norge i gjenværende periode, 2019 og 2020, er i størrelsesorden
76 mill. kroner. Innbetalingen for 2019 beregnes til om lag 9,62
mill. kroner og er del av opprinnelig forpliktelse for opprinnelig
ordning. Denne dekkes derfor innenfor eksisterende rammer på Justis-
og beredskapsdepartementets budsjett. Den resterende samlede forpliktelsen
på om lag 66 mill. kroner vil fordeles i årene 2020–2025.
Komiteen viser til at ettersom
endringsbeslutningen innebærer økonomiske konsekvenser, er Stortingets
samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold
av Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser videre til at
for å sikre norsk deltakelse i ordningen i 2019 legges det opp til
at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Komiteen registrerer
at beslutningen i EØS-komiteen er ventet i juli 2019.