Komiteens
merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein
Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten
Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Nancy
P. Anti og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra
Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at Mattilsynet
har en svært viktig rolle for å sikre god dyrevelferd i norsk landbruk.
Mattilsynet er avhengig av tillit både hos innbyggerne, bønder og
andre som er i kontakt med Mattilsynet.
Komiteen viser til at Mattilsynet
også har en avgjørende rolle for norsk sjømateksport, gjennom å
føre tilsyn med at sjømaten er trygg og holder god kvalitet.
Komiteen viser til at Mattilsynet
må ha god samhandling og en effektiv koordinering internt i Mattilsynet
for å møte utfordringer som har en tverrfaglig karakter. Det er
nødvendig at Mattilsynet samarbeider godt med andre fagmyndigheter,
næringer og organisasjoner i Norge. God og oppdatert kunnskap om
lokale og nasjonale forhold innenfor de næringene som de har tilsyn
med, er viktig for å gi brukerne tilpasset veiledning og for å sikre
et effektivt, målrettet og godt synlig tilsyn.
Det har gjennom media
blitt presentert flere saker hvor Mattilsynets arbeidsmetoder er
blitt kritisert. Komiteen viser
til pelsdyrsaken fra Sandnes og til en dom i Fosen tingrett hvor
Lerøy Midt ble frifunnet for overtredelse av dyrevelferdsloven.
Denne dommen er ikke rettskraftig. I begge disse sakene er rapportene skrevet
av personer som ikke selv har utført tilsyn. Dette er en uheldig
praksis.
Når det i den offentlige
debatten stilles spørsmål ved Mattilsynets forvaltningspraksis,
og det pekes på at den ikke er i samsvar med god forvaltningsskikk
som forutsatt i forvaltningsloven, må det tas nødvendige grep.
Komiteen mener det er avgjørende
at Mattilsynet har den tillit og kraft som er nødvendig for å reagere
når regelverket om dyrehold og dyrevelferd brytes. Samtidig må tilsynet
spille på lag med de aktørene det føres tilsyn med, for å sikre
at norsk dyrevelferd er i verdenstoppen. I tråd med god forvaltningsskikk
må tilsynet opptre objektivt, saksorientert og troverdig.
Komiteen viser til at direktøren
i Mattilsynet gikk av 24. mai 2019 som følge av en konkret tilsynssak
i Sandnes i Rogaland.
Komiteen erfarer at det er
mange dyktige ansatte i Mattilsynet rundt om i landet, og er opptatt
av at deres kompetanse og erfaring tas godt vare på.
Komiteen viser til at Mattilsynet
administrativt ligger under Landbruks- og matdepartementet. Komiteen viser
til at landbruks- og matministeren etter egen anmodning var i Stortinget
fredag 7. juni 2019 og redegjorde for situasjonen i Mattilsynet.
Komiteen merker seg at landbruks-
og matministeren i sin redegjørelse orienterte om at det er satt
i gang både intern og ekstern gransking innad i Mattilsynet for
å se på hvordan Mattilsynet utfører og følger opp tilsyn. Dette
er bra.
Komiteen viser til redegjørelsen
fra landbruks- og matministeren i Stortinget 7. juni 2019, hvor
det fremkommer at Mattilsynet årlig gjennomfører mellom 60 000 og
70 000 tilsyn langs hele matproduksjonskjeden, herunder også tilsyn
med dyrevelferd hos dyr som ikke skal bli mat. Komiteen er enig i at dette
er en viktig jobb for å sikre trygg mat og fremme god dyrehelse
og dyrevelferd.
Komiteen viser til samme redegjørelse,
hvor det fremgår at Mattilsynet de siste årene har mottatt 300–400 klager
årlig på vedtak som er fattet på regionnivå. Om lag 20 pst. av disse
har resultert i at det opprinnelige vedtaket er omgjort. Det er
særlig innen fagområdene dyrevelferd og akvakultur at klagesakene
er mange og omfattende.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
nå har en pågående revisjon av myndighetenes innsats mot alvorlige
brudd på dyrevelferdsloven i landbruket.
Komiteen merker seg videre
at det fremgår av redegjørelsen at departementet har vært opptatt
av styrket brukerorientering med økt vekt på veiledning i Mattilsynets
løpende tilsynsarbeid.
Komiteen merker seg at den
eksterne granskingen i første omgang er tenkt gjennomført rundt
hendelsen i Rogaland.
Komiteen er opptatt av at saksbehandlingen
i Mattilsynet skal være lik i de ulike delene av landet og innenfor
de samme næringene. Tilsynet må også tilstrebe åpenhet i sin saksbehandling
der dette er mulig.
Komiteen mener det er viktig
at Mattilsynets nye ledelse nå gjennomfører de tiltakene som er
nødvendige for å sikre at Mattilsynet har god forvaltningspraksis og
gjennomfører sine tilsynsoppgaver på en måte som inngir tillit,
både hos virksomheter der Mattilsynet utfører tilsyn, og i befolkningen
generelt.
Komiteen er tilfreds med at
landbruks- og matministeren har varslet at hun vil følge nøye med
på Mattilsynets forbedringsarbeid.
Komiteen ber om at regjeringen
iverksetter en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor
både grønn og blå sektor.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å iverksette en uavhengig gransking av Mattilsynets
tilsynsvirksomhet innenfor både grønn og blå sektor.»
Komiteen understreker
at Landbruks- og matdepartementet ved iverksettelsen av den uavhengige granskingen
tar hensyn til behovet for å involvere Nærings- og fiskeridepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet.