Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet
Grethe Andersen, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og uavhengig representant
Ulf Leirstein, viser til at EOS-utvalget 12. mars 2019 avga Særskilt
melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av
personer med tilknytning til andre stater (Dokument 7:2 (2017–2018)).
Formålet med den særskilte meldingen har vært å gå i dybden på klareringssaker
fordi nektelse av sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for
den enkeltes videre karriere og livssituasjon.
Komiteen viser til at utvalget
har avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling av saker som gjaldt
klarering av personer med både norsk og utenlandsk statsborgerskap.
Flere av sakene var ikke tilstrekkelig opplyst, og personenes tilknytning
til Norge var ikke godt nok vurdert. Det er også avdekket ubegrunnet
forskjellsbehandling i klareringssaker der ektefellen til personen som
skulle klareres, manglet personhistorikk.
Komiteen viser til at sikkerhetsklarering
bare skal gis dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på
at personen er sikkerhetsmessig skikket. Ved vurderingen skal det
«legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet,
lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert
informasjon», jf. § 21 i tidligere sikkerhetslov, som i all hovedsak
er videreført i ny lov. Vurderingen av om en person skal sikkerhetsklareres,
skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Klareringsmyndigheten
skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelsen
fattes.
I vurderingen kan
det legges vekt på om det er mulig å gjennomføre en tilfredsstillende
personkontroll, dvs. innhenting av relevante opplysninger til vurdering
av sikkerhetsklarering. Om personhistorikk faktisk kan innhentes,
avhenger blant annet av om Norge har et sikkerhetssamarbeid med
vedkommende land og om det foreligger en avtale om utveksling av
personkontrollopplysninger. Opplysninger om hvilke land som utleverer
personkontrollopplysninger til Norge, er graderte.
Komiteen vil understreke at
det skal foretas en bred helhetlig vurdering hvor alle momenter
som taler for og imot sikkerhetsmessig skikkethet, vektes. At det foreligger
momenter som taler mot vedkommende, kan ikke automatisk medføre
at sikkerhetsklarering skal nektes. Det vises i denne sammenheng
til dom fra Oslo tingrett av 25. oktober 2018, som gjaldt gyldighetsprøvelse
av vedtak om sikkerhetsklarering.
I NOU 2016:19 Samhandling
for sikkerhet, fremgår det imidlertid at «Den individuelle og konkrete
helhetsvurderingen lovgivningen legger opp til, er i enkelte veiledninger
og rundskriv erstattet med en mer skjematisk tilnærming til hvordan
klareringssaker skal avgjøres.» I tillegg fremgår det at rundskrivene
som beskriver hvordan unntakene skal forstås, «har en mer restriktiv
og skjematisk tilnærming enn lov- og forskriftsreguleringen skulle
tilsi» når det gjelder praktiseringen av unntaket om 10 års personhistorikk.
For å få en bredere
innsikt i problematikken ba komiteen i brev av 11. april 2019 til
samfunnssikkerhetsministeren om å få oversendt / tilgang til de
graderte rundskrivene/veiledningene som omhandler klarering av personer
med tilknytning til andre stater. I tillegg ba komiteen om en nærmere
redegjørelse om det forestående arbeidet som gjøres med utarbeidelse
av nye veiledninger, praksisnotater og erfaringsarkiv mv. som kan ha
betydning for komiteens videre behandling av saken.
I svarbrevet fra
samfunnssikkerhetsministeren datert 3. mai 2019 fremgår det at NSM
har satt i gang et omfattende arbeid for å få på plass råd- og veiledningsmateriell
til ny sikkerhetslov. I tillegg har NSM utviklet et erfaringsarkiv
som planlegges publisert innen utgangen av oktober 2019. Videre
tas det sikte på å utvikle praksisnotater til bruk i den interne
saksbehandlingen i løpet av 2019.
I mars 2019 åpnet
NSM en felles informasjonsportal for klareringsmyndighetene på gradert
plattform. Informasjonsportalene gir mulighet for en mer effektiv kommunikasjon
mellom NSM og klareringsmyndighetene og fungerer som en delingsplattform
hvor alt relevant veiledningsmateriale, håndbøker, landvurderinger mv.
er å finne.
NSM vil også i løpet
av mai/juni 2019 etablere et likebehandlingsforum med klareringsmyndighetene
for å bidra til kvalitet og likebehandling i klareringssakene.
Komiteen er godt fornøyd med
tiltakene som er iverksatt, og legger til grunn at disse vil bedre
svakhetene som EOS-utvalget har orientert om.
Komiteen vil understreke at
den konkrete vurderingen som må gjøres i den enkelte sak, tilligger
NSM og de øvrige klareringsmyndighetene. Komiteen ser det ikke som sin
naturlige oppgave å gi konkrete anvisninger på avgjørelser som i
stor grad er av sikkerhetsfaglig art.
Komiteen slutter seg for øvrig
til det som EOS-utvalget fremfører i sin særskilte melding til Stortinget,
og forventer at regjeringen følger opp anbefalingene på en god måte.