Vedlegg
Det vises til brev
fra Stortinget vedrørende representantforslag 144 S (2018–2019)
om «å legge til rette for at alle norske barn av foreldre med IS-tilknytning
kan komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter
hjemkomst til Norge».
Siden representantforslaget
berører flere statsråders ansvarsområder er svarbrevet utarbeidet
av kunnskaps- og integreringsministeren, barne- og familieministeren,
helseministeren og utenriksministeren.
Forslag 1: Stortinget
ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å identifisere
og hente alle barn som er norske statsborgere, fra krigsområdene
i Syria og Irak til Norge.
De humanitære forholdene
i flyktningeleirene i Syria er svært vanskelige, og situasjonen
for barn av norske fremmedkrigere som oppholder seg i leirene er
uoversiktelig og bekymringsfull.
Ikke alle fremmedkrigere
som har tilknytning til Norge er norske statsborgere. Derfor vil
heller ikke alle barn med en form for tilknytning til Norge være
norske statsborgere. Det er avgjørende å avklare barnas identitet
og statsborgerskap.
Utenrikstjenesten
har som en av sine oppgaver å yte konsulær bistand til norske borgere
i utlandet. Slik bistand gis innenfor de rammene som følger av utenrikstjenesteloven
og Meld. St. 12 (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet.
Dette gjelder også for bistand til norske barn. Innenfor de overordnede
rammene prioriteres saker der liv og helse står på spill, saker
som involverer mindreårige og saker som kan innebære brudd på menneskerettighetene.
Alle stater som
er part til barnekonvensjonen og andre menneskerettighetskonvensjoner
har plikt til å sikre konvensjonsrettighetene for personer innenfor
statens jurisdiksjon. Dette vil som hovedregel si personer på statens
territorium. Barnekonvensjonens bestemmelse om at myndighetene må
ta hensyn til barnets
beste gjelder altså som hovedregel for barn i Norge.
Barnets beste vil
imidlertid inngå i en helhetsvurdering, som ett av flere hensyn,
i vurderingen av eventuelle tilbud om konsulær bistand.
Barnets beste må
også veies opp mot andre hensyn, som sikkerhetssituasjonen på stedet,
humanitære hensyn, lokal lovgivning, tilknytning til Norge og oppholdslandet,
tilgjengelige konsulære ressurser og grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser.
Denne forståelsen
av konvensjonens bestemmelse om barnets beste har langvarig støtte
i retts- og forvaltningspraksis. En slik forståelse ble også lagt
til grunn av regjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt.
Det er også sikker rett at Grunnlovens bestemmelse om barnets beste
må forstås på samme måte.
Saker der barn er
involvert er særlig utfordrende. Dette gjelder spesielt der barna
er foreldreløse og befinner seg i en sårbar situasjon uten sine
hovedomsorgspersoner, under vanskelige forhold. På grunn av deres særskilte
stilling prioriterer regjeringen derfor disse barna.
Foreldre har rett
og plikt til å bestemme for egne barn. Dette omfatter retten til
å bestemme hvor et barn skal bo eller oppholde seg. Utenrikstjenesten
kan ikke hente barn fra utlandet i strid med dette. Dette gjelder uavhengig
av årsak til at barnet befinner seg i utlandet. Dette innebærer
at for barn som er i følge med sine foreldre, må foreldrene samtykke
til at utenrikstjenesten eventuelt bistår med utreise for barna.
Et samtykke må nødvendigvis være både fritt og informert. Eventuell
bistand til utreise vil være et tilbud fra norske myndigheter, og
opp til foreldrene å bestemme om det skal benyttes.
Situasjonen i området
er fortsatt kompleks og det finnes ingen enkle løsninger. Regjeringen
arbeider aktivt med ytterligere å forberede vår oversikt over situasjonen,
og identifisere mulige løsninger for å kunne bistå barna. Dette
arbeidet prioriteres høyt, og involverer samtlige berørte departementer
og etater.
Forslag 2: Stortinget
ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre god barnefaglig
oppfølging, rehabilitering og reintegrering av hjemvendte barn fra
Syria og Irak.
Barn av fremmedkrigere
som kommer til Norge vil som alle andre barn som oppholder seg i
landet ha rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse fra barnevernet.
Barnets bakgrunn vil stille særlige krav til de barnevernsfaglige
vurderingene av blant annet barnets behov. Barne- og familiedepartementet
legger derfor til grunn at lokale barnevernstjenester i varierende
grad vil ha kompetanse til å vurdere og ivareta disse barnas behov.
Barne- og familiedepartementet har derfor gitt Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å etablere en beredskap
for oppfølging og veiledning av berørte barnevernstjenester. Bufdir
skal også vurdere om det er behov for å utvikle faglige anbefalinger
eller retningslinjer for barnevernets arbeid i denne type saker.
Som i alle andre
saker der barnevernstjenesten er bekymret for et barns omsorgssituasjon,
må den undersøke forholdene og vurdere behovet for barnevernstiltak.
Barn som kommer til Norge fra konfliktområder, og som har vært vitne
til eller selv utsatt for vold og overgrep, kan være traumatiserte
og ha behov for særskilt oppfølging fra flere tjenester. Barnevernstjenesten
må ta initiativ til at også andre relevante tjenester utreder barnets
behov for f.eks. helsehjelp og tilrettelegging for deltakelse i
barnehage, skole og fritidsaktiviteter.
Barn av fremmedkrigere
som kommer til Norge vil i likhet med alle andre barn som oppholder
seg i landet, også ha rett til nødvendig hjelp og oppfølging fra
helsetjenestene. Det er grunn til å anta at disse barna vil ha behov
for både somatisk og psykisk helsehjelp. Mange vil blant annet trenge
hjelp fra psykisk helsevern for barn og unge til å bearbeide traumer.
Mer enn halvparten av landets om lag 80 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
(BUP) har implementert traumefokusert kognitiv atferdsterapi, en
evidensbasert metode som har vist seg effektiv for å redusere symptomer
på posttraumatisk stress, depresjon og generelle psykiske vansker.
Helse- og omsorgsdepartementet
har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å bistå Bufdir med å forberede
nødvendige tiltak for barn av foreldre med IS-tilknytning som returnerer
til Norge fra Syria. Dette inkluderer å sikre nødvendig samarbeid
mellom relevante kunnskaps- og kompetansetjenester, helsetjenestene
og øvrige hjelpetjenester. Målet er at barna tilbys nødvendig helsehjelp
og at man ivaretar deres helsemessige oppfølging på kort og lang
sikt, som del av den totale tiltakspakken som utvikles rundt det
enkelte barnet. 2,5 mill. kroner er også tilstilt Helsedirektoratet
for å gjennomføre en spisset kompetanseoppbygging for arbeid med
hjemvendte fremmedkrigere, herunder en særlig innsats for hjemvendte
kvinner og deres barn.
Vi har begrenset
kunnskap om disse barna, men vi kan regne med at det er stor variasjon
i hvilke behov de har. For alle barn som kommer til Norge fra konfliktområder
vil barnehage og skole måtte spille en viktig rolle i integreringen,
men det må vurderes for hvert enkelt barn hvordan det best kan skje.
Barna må få en tverrfaglig oppfølging, og også barnehage, skole,
lærere, medelever og foreldre vil trenge informasjon og støtte.
Retten til barnehageplass
er regulert i barnehageloven § 12 a. Det er kommunen som har plikt
til å oppfylle retten for rettighetsbarna. For å ha rett til plass
må barnet ha oppholdstillatelse og være varig bosatt i en kommune.
Kommunen står også fritt til å gi barnehageplass til barn som ikke
har lovfestet rett til plass.
Barn som kommer
til Norge fra konfliktområder kan ha sammensatte behov og utfordringer.
Noen av disse barna vil kunne ha behov for spesialpedagogisk hjelp.
Barn under oppplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk
hjelp dersom de har behov for det. Retten gjelder uavhengig av om
barnet går i barnehage eller ikke. Det er kommunen som skal oppfylle
retten for barn bosatt i kommunen. Det er også innført en plikt for
barnehagen og skolen til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage
til skole og skolefritidsordning.
Alle barn i Norge
har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten gjelder når det
er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder.
Opplæringsloven § 2-1 regulerer barnas rett og plikt til opplæring.
I tillegg er myndighetene forpliktet gjennom FNs barnekonvensjon
til å sikre at alle norske barn får grunnskoleopplæring.
Opplæringen skal
tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Dette
følger av opplæringsloven § 1-3. Dersom barna ikke har tilfredsstillende
utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har de rett til spesialundervisning
etter opplæringsloven kapittel 5. Spesialundervisningen skal gi
eleven et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet andre
elever får, og være tilpasset elevens behov.
Barn som har oppholdt
seg i Syria eller nærområdene ved å enten har blitt brakt dit av
foreldrene eller blitt født der, vil ikke nødvendigvis ha norsk
som morsmål selv om de har foreldre med norsk statsborgerskap. Når disse
barna begynner på norsk skole, vil de etter opplæringsloven § 2-8
ha rett til særskilt norskopplæring til de har fått tilstrekkelige
norskferdigheter til å følge den vanlige undervisningen.
Det er bostedskommunen
som skal oppfylle barnas rett til grunnskoleopplæring, inkludert
retten til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Skolen har
også en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester
om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige,
sosiale eller emosjonelle utfordringer, jf. opplæringsloven § 15-8.